Kjære alle sammen.

Takk for at jeg får åpne årets landskonferanse. En viktig og nødvendig møteplass.

Årets konferanse har vært planlagt lenge. Men så ble den brått mer aktuell enn noen hadde ønsket.

De siste ukene og månedene har vi sett hvor galt det kan gå når barn helt ned i 11-årsalderen blir rekruttert til å begå alvorlig kriminalitet.

Vi har sett hvordan kyniske bakmenn går etter barn på sosiale medier, hvordan de rekrutterer barn som bor på institusjon, hvordan de jobber målrettet for å ta våre mest sårbare.

De fleste barn og unge begår ikke kriminalitet. Forekomsten av kriminalitet i Norge er lav sammenliknet med andre land. Det er en liten gruppe som står for den mest alvorlige barne- og ungdomskriminaliteten.

Derfor mener jeg årets tema treffer midt i blinken. «Barn som utfordrer og trenger oss mest». Vår viktigste oppgave er å se, forstå og hjelpe disse barna.

De er både ofre og utøvere.

Og de kommer sjelden uten en merkelapp. «Ungdomskriminelle». «Barnevernsbarn». «Institusjonsbarn». Jeg har til og med sett «Barnesoldater».

Merkelappene fører til to ting. For det første får det oss til å glemme hvem vi snakker om. Det er ille nok i seg selv.

Men merkelappene legger opp til en annen ting, og det er ansvarsfraskrivelse.

Et «institusjonsbarn», det er vel barnevernets jobb? Mens en «ungdomskriminell» er politiets problem å løse.

Sånn kan vi ikke tillate oss å tenke. De er barn. Punktum. De er vårt felles ansvar.

Og det er jo hele premisset for denne konferansen. Det er derfor politi og barnevernvakter har arrangert denne samlingen hvert år siden 90-tallet.

Ikke for å fordele ansvar. Men for å vedkjenne seg det. Sammen.

**

Fra Regjeringens side er vi ekstremt opptatt av forebygging. Hvis det offentlige tjenesteapparatet skal kunne sette inn effektive tiltak, må barn, ungdommer og familier som trenger det, bli fanget opp tidlig.

Vi har foreslått en ny straffebestemmelse om involvering av mindreårige i kriminalitet. Forslaget er nettopp sendt på høring.

Vi har foreslått en aldersgrense på 15 år for sosiale medier. Det vil gjøre det vanskeligere for kriminelle nettverk å nå ut til barn og unge i samme omfang som i dag.

Og i statsbudsjettet for 2025 har regjeringen satt ca 450 millioner kroner til forebygging av barne- og ungdomskriminalitet. Midlene brukes blant annet til å øke kapasiteten for MST, multisystemisk terapi, et tiltak som har vist seg å være svært effektivt for denne målgruppen.

Også handler ikke dette om å velge mellom forebygging eller reaksjon. Vi må gjøre begge deler samtidig: jobbe langsiktig, men også gripe tak i utfordringer her og nå.

Og for å møte den situasjonen vi har sett i høst, har vi innført tiltak som øker handlingsrommet til både politi og barnevern.

For barnevernet betyr det blant annet at regjeringen vil forlenge tiden barnevernsinstitusjoner kan låse dører, begrense besøk og barnets tilgang til telefon og internett.

Disse reglene skal utvides til å gjelde for alle barnevernsinstitusjoner, sånn at det er barnets behov som er styrende, ikke hvilken institusjon de bor på.

Vi vil også raskt sette i kraft lovendringer som gjør at institusjonene kan gjennomgå barnets elektroniske kommunikasjon slik at man kan oppdage og gripe inn blant annet i kontakt med kriminelle aktører, ruskjøp og salg av seksuelle tjenester.

Vi kommer til å følge situasjonen med argusøyne. Vi skal sikre et nødvendig nivå av beskyttelse for barn som er til fare for seg selv eller andre, eller som står i fare for å bli utnyttet til kriminalitet.

Forebygging og reaksjon.

Blikket rett foran oss og langt der fremme.

**

Det har vært mange debatter denne høsten. Det har ikke vært mangel på temperatur. Det har heller ikke vært mangel på meninger som kommer fra et skrivebord eller fra en sofakrok.

Det er selvfølgelig greit. Men det er etterlengtet for meg å komme hit, å få møte dere, å få tilbringe litt tid med de som faktisk er ute i felten.

Dere er i frontlinja, bak de sensasjonelle overskriftene. Dere bruker mer av tiden deres på å løse problemer enn på å snakke om dem.

Takk for den viktige jobben dere gjør.

Dere må rykke ut til situasjoner som er akutte og uoversiktlige. Der, gjerne midt på natta, med ingen andre til stede, møter dere barn som kan reagere med sinne, frykt, mistillit, vold. For sånn har de lært å beskytte seg selv.

Der og da må dere ta stilling til hvordan dere best sikrer både trygghet og omsorg.

Vi vet at disse møtene er helt avgjørende. Utfallet kan bety et barn som nok en gang føler seg avvist av de voksne – eller som for første gang møter noen som forstår dem.

Jeg kan ikke forestille meg hva det krever av klokskap, ro og mot.

Jeg vil tillate meg å si at hvis alle hadde tilbragt en dag i deres sko, ville den offentlige samtalen sett svært annerledes ut.

De neste to dagene skal politiet og barnevernvaktene ytterligere styrke fellesskapet mellom seg. Programmet er spekket med godt innhold.

Alt ligger til rette for å lære av hverandre, bygge relasjoner og utvikle nye metoder for godt samarbeid.

Jeg håper dere får senke skuldrene i litt roligere omgivelser enn vanlig. Det har dere fortjent.

Takk igjen for innsatsen. Lykke til med konferansen. Og takk for meg.