– Dagens inkassolov er fra 1988, og det er behov for et nytt lovverk. Arbeiderparti-regjeringen foreslår en lov som gir mye bedre veiledning om hvordan inndrivingen skal foregå enn den gjeldende loven, og som regulerer flere ting som ikke er regulert nå. Målet er blant annet mer hensynsfull og effektiv inndriving, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap).

Inkassoloven skal ivareta ulike hensyn, som fordringshavernes behov for å få inndrevet kravene på en effektiv måte og skyldnernes behov for at inndrivingen er hensynsfull. Samtidig har de som skal bruke reglene behov for at reglene er tilgjengelige og fungerer godt.

Flere regler for saksgangen vil styrke skyldnernes posisjon. For eksempel foreslås det krav til mer informative inkassovarsler og betalingsoppfordringer, og krav til at inkassoforetakene er tilgjengelige og kan svare på spørsmål om kravene. Disse reglene vil gjøre skyldnerne bedre i stand til å forstå hva kravene gjelder, og å betale – eller til å ta opp saken hvis det har skjedd en feil.

Samtidig foreslås det egne regler for å ivareta skyldnere som av ulike grunner har vanskeligheter med å følge opp en inkassosak. Det foreslås blant annet regler som legger til rette for å si fra hvis man ikke har mulighet til å betale regningen man har fått. Egne regler for skyldnere som har fullmektig eller verge, vil gjøre det lettere for fullmektigen eller vergen å hjelpe skyldneren. Blant annet foreslås det at inkassoforetakene skal få tilgang til opplysninger om verge i Folkeregisteret.

­­– Mange skyldnere har utfordringer som gjør at kontakten med inkassoforetakene er vanskelig. Noen har ikke forutsetningene for å følge opp sakene sine, deriblant mindreårige og personer med kognitiv svikt. Noen har angst som blir forsterket av at inkassoforetakene tar kontakt, eller at de selv ikke tør å kontakte inkassoforetakene og be om å få tilpasninger. Nå skal disse skyldnerne bli bedre ivaretatt, gjennom lovforslaget, sier justis- og beredskapsministeren.

I den nye loven foreslås det dessuten flere lovregler som skal legge til rette for bedre kvalitet og færre feil i inndrivingen. For eksempel foreslås det regler som skal forebygge inndriving av urettmessige krav, og regler om hvordan inkassoforetakene skal behandle innsigelser mot kravene og klager på inndrivingen. Det foreslås også regler om overtredelsesgebyr.

For fordringshavere som inndriver egne pengekrav, foreslås det enklere og mindre omfattende plikter enn for inkassoforetak.

– Fordringshaverne er veldig forskjellige, både når det gjelder størrelse og erfaring med inndriving av pengekrav. De kan være både privatpersoner, foreninger, kommuner og små og store bedrifter. Det er viktig at det fortsatt skal være enkelt for dem å inndrive sine egne krav, sier Aas-Hansen.

I loven gjennomføres relevante deler av et EU-direktiv om misligholdte lån. Det vil si at inkassoforetakene får én lov å forholde seg til, uansett om kravet de inndriver, faller inn under direktivet eller ikke, og at vanlige norske inkassoregler som beskytter skyldnerne, vil gjelde i alle tilfeller. Arbeid med å gjennomføre de gjenstående delene av direktivet pågår, og Finansdepartementet sendte i juni på høring et høringsnotat om gjennomføring av direktivets regler om kredittkjøpere.

Prop. 3 L (2025–2026) Lov om inkassovirksomhet og inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven)