Kjære alle sammen.

Det er en ære for meg å åpne denne konferansen på vegne av regjeringen, så jeg vil gjerne starte med å si tusen takk for invitasjonen!

Da jeg jobbet som politiadvokat ved Økokrims korrupsjonsteam for ca 20 år siden, så ble økonomisk kriminalitet gjerne omtalt som «hvitsnippkriminalitet». Den gang så var kanskje dette et nyttig begrep for å illustrere en form for kriminalitet som var nært forbundet med makt, stilling og posisjon. Men sett i lys av utviklingen og omfanget av den økonomiske kriminaliteten siden den gang, så mener jeg at dette begrepet nå kommer til kort. For denne kriminaliteten er bekmørk. Og det er også konsekvensene av den.

Skatte- og avgiftskriminalitet, korrupsjon og hvitvasking – dette er handlinger som gjør betydelig skade på selve grunnmuren i samfunnet vårt. Det er en form for berikelse av de få på bekostning av alle andre. Det er unndragelse av fellesskapets midler som kunne vært brukt til skoler, kollektivtransport, helsetjenester og eldreomsorg. Det er ulovlig bruk av våre velferdsordninger.

Dette gjøres av enkeltpersoner som misbruker makt og utnytter systemene våre, og det gjøres av grupperinger av kriminelle som danner nettverk – og

som stadig blir mer profesjonelle og organiserte. Det er mennesker som infiltrerer det lovlige næringslivet gjennom å reinvestere sitt kriminelle utbytte i den hvite, legale økonomien. De tar penger som er ulovlig tilegnet gjennom korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet og vasker dem gjennom transaksjoner knyttet til for eksempel bedrifter, eiendomsmarkedet og kryptovaluta.

Det er lag på lag av hemmelighold og ulovlig utnyttelse av våre systemer. Alt for å sørge for mer penger i egen lomme.

Dette er ikke bare kriminelle handlinger – det er også dypt usolidariske handlinger. Og disse handlingene har ødeleggende konsekvenser for vårt samfunns viktigste valuta: Tilliten mellom oss.

Til forskjell fra da jeg var i Økokrim, så ser vi i dag at økonomisk kriminalitet i mye større grad henger tett sammen med den organiserte kriminaliteten, hvor narkotika står sentralt og bruk av vold er et fremtredende element. Det er i dag mer penger i omløp i den kriminelle økonomien, og profesjonelle tilretteleggere og kriminelle tjenesteytere brukes i større grad for å skjule midlenes opprinnelse og for å reintegrere dem i den legale økonomien. Dette kommer i tillegg til at de kriminelle bruker stadig mer vold og trusler for å nå sine mål.

Dette er profesjonelle aktører som forstyrrer og ødelegger markedene våre gjennom å unndra skatt og inntekter som skulle ha gått til velferdsstaten. Det er kriminelle som undergraver våre systemer, prinsipper og verdier og som rokker ved samfunnsstrukturene våre. Som organiserer seg, som selger vold og som utnytter barn og ungdommer for økonomisk gevinst.

Så derfor vil jeg si til alle sammen her. Vi må ødelegge livsgrunnlaget for den økonomiske kriminaliteten. Den er langt fra uskyldsren. Og den er langt fra hvit.

 

***

 

Første steg i å komme den økonomiske kriminaliteten til livs, det er å jobbe faktabasert: Vi må ha en god situasjonsforståelse, vi må vite hva vi vil endre, og vi må ha en plan for hvordan vi skal endre det. Dette har regjeringen gjort blant annet gjennom å fremme Stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet.

Ett av hovedbudskapene i meldingen, er at bekjempelse av økonomisk kriminalitet må gjøres i fellesskap. Sammen skaper vi det samfunnet vi har – og fortjener. For å ivareta velferdsstaten må vi alle bidra. Enkeltpersoner, bedrifter, interesseorganisasjoner og offentlige myndigheter må alle være årvåkne og ansvarsbevisste.

Et annet viktig budskap i meldingen er at kriminalitet ikke skal lønne seg. Mange aktører har nettopp profitt som sitt mål. Vi må derfor sikre at utbytte fra kriminalitet inndras i større grad. Dette gjør vi både ved å foreslå nye regler om sivilrettslig inndragning som skal gjøre det enklere å inndra verdier fra de kriminelle, og ved å sørge for økte ressurser til politiet slik at inndragning kan prioriteres. Det handler også om hva man prioriterer. Politiet kan allerede vise til gode resultater i dette arbeidet: I mange år har størrelsen på inndratt beløp fra de kriminelle lagt på ca 200 MNOK. I 2024 ble dette tallet doblet, og for inneværende år så har politiet satt seg som mål å inndra 1 mrd fra den kriminelle økonomien.

I statsbudsjettet for 2025 bevilget vi 90 millioner kroner som var øremerket bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Dette har blant annet ført til at Økokrim har ansatt flere spesialetterforskere som vil styrke arbeidet med inndragning. Når vi tar pengene, klokkene, bilene, verdiene og statussymbolene fra de kriminelle, så rammer vi der det svir mest.

Insentivet og motivasjonen til å begå økonomisk kriminalitet blir mindre når utbyttet forsvinner.

Et tredje budskap er at vi skal bygge videre på det gode samarbeidet som eksisterer mellom offentlige og private aktører i dag, slik at dette blir enda bedre. Privat sektor legger ned en betydelig innsats for å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet, og er et viktig tilskudd til myndighetenes arbeid.

Som mange av dere vet, etablerte regjeringen nylig en arbeidsgruppe for å utrede samarbeid mellom det offentlige og private. Økokrim leder denne gruppen, som ellers består av Finanstilsynet, Skatteetaten, Finans Norge og Eiendom Norge. Gruppen skal levere sin rapport med eventuelle forslag til bedre strukturer for offentlig-privat samarbeid innen 1. desember 2025.

Kriminaliteten er i stadig utvikling. For å kunne iverksette treffsikre tiltak trenger vi solid og oppdatert kunnskap. I tillegg til statistikk, er omfangsundersøkelser et viktig kunnskapsgrunnlag for videre politikkutvikling. Omfangsundersøkelsene søker å kartlegge omfanget av økonomisk kriminalitet som private og offentlige virksomheter i Norge blir utsatt for.

Disse undersøkelsene er viktige, fordi de også kan gi oss et innblikk i kriminalitet som ikke blir rapportert og dermed ikke er en del av politiets registre og statistikk. For regjeringen er det viktig at vi får et bilde av den faktiske kriminaliteten i samfunnet. Undersøkelsen skal derfor legge til rette for at vi kan sammenligne tallene med kriminaliteten som er i politiets registre, slik at vi kan forsøke å avdekke mørketall for økonomisk kriminalitet. Med denne innsikten vil vi kunne prioritere enda bedre og tilrettelegge for enda mer målrettede tiltak.

 

***

 

I de senere årene har det vært stor oppmerksomhet rundt kriminelle nettverk og organisert kriminalitet. Vi har derfor bevilget 600 millioner kroner årlig til politiet, og dermed beordret en kraftinnsats mot kriminelle nettverk. Dette er altså en varig styrking av politiet på dette området, og ikke en slik gass og brems tilnærming som vi politikere ofte blir beskyldt for. Innsatsen omfatter alle landets politidistrikt og særorgan.

Kriminelle nettverk er i sitt vesen profittdrevet og avhengige av størst mulig utbytte for å kunne vokse. Parallelt med at økt utbytte gir nettverkene større økonomiske muskler, blir både bedrifter, innbyggere og samfunnet påført tilsvarende alvorlige økonomiske tap.

I likhet med Europol vurderer Økokrim at det sterkeste virkemiddelet i bekjempelsen av kriminelle nettverk, er å stanse selve «motoren» bak profittmaksimering, slik som hvitvaskingsoperasjoner, bruk av korrupsjon og oppbygning av ulovlig anskaffede verdier. En sentral målsetting er derfor å angripe og redusere nettverkenes økonomiske fundament. Regjeringens satsing for å bidra til økt inndragning som jeg nettopp nevnte, vil gjøre nettopp dette.

 

***

 

Vi vet at økonomisk kriminalitet blir påvirket av geopolitisk usikkerhet, høy prisstigning og høy grad av usikkerhet i markedene. Som vi alle kan resonnere oss til, ligger dessverre forholdene godt til rette for kriminelle aktørers virksomhet akkurat nå.

Den globale stormaktrivaliseringen og konkurransen mellom demokratier og autoritære regimer, har ringvirkninger for oss her hjemme. Russlands invasjon av Ukraina har forårsaket den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen i verden siden andre verdenskrig. Uvennlige stater skalerer opp cyberangrep, påvirkningsoperasjoner og rekruttering av menneskelige kilder.

Krig og konflikt gir økt handlingsrom for kriminelle nettverk til å utvide sin virksomhet, også innen økonomisk kriminalitet. I slike situasjoner øker også risikoen for korrupsjon.

Internasjonal handel blir påvirket av krig og konflikt. Økt konkurranse om råvarer, endrede distribusjonsruter og lengre transporttid medfører økte kostnader for næringslivet. Når næringslivet opplever lavere marginer, kan det påvirke hvordan virksomheten innrettes. Dette kan igjen skape press i enkelte næringer og bidra til at flere aktører drives mot skattekriminalitet og andre former for økonomisk kriminalitet for å sikre lønnsomhet i driften.

I år har Tolletaten for første gang gitt ut en egen trusselvurdering. Den viser at risikoen for hvitvasking gjennom næringsvirksomhet og ved bruk av kryptovaluta som betalingsmiddel, er høy.

Siden kryptovaluta ikke har noen øvre betalingsgrense, og brukerne av den kan beholde stor grad av anonymitet, er kryptovaluta spesialt godt egnet for investering og hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger. Gjennom den nye forordningen fra EU om opplysninger som skal følge pengeoverføringer og visse kryptoeiendeler, vil vi få bedre sporbarhet knyttet til kryptovaluta. Dette felleseuropeiske rammeverket trådte i kraft i EU i desember 2024 og i Norge i juli 2025.

Vi ser tilfeller av at kriminelle gjemmer seg bak kryptovalutaer samtidig som de fortsetter å ta i bruk mer tradisjonelle metoder for å skjule utbytte fra kriminell aktivitet. Stråselskaper og mellommenn blir gjerne brukt for å tilsløre eierskap. Derfor er åpenhet rundt reelle rettighetshavere i norske virksomheter et viktig verktøy i kampen mot hvitvasking, terrorfinansiering og annen økonomisk kriminalitet.

Jeg er derfor glad for at vi har fått på plass et register over reelle rettighetshavere som viser hvem som faktisk kontrollerer virksomheter i Norge.

 

***

 

EU-utvidelsene til land i Sentral- og Øst-Europa har ført til en betydelig arbeidsmigrasjon til Norge. Mange utenlandske arbeidstakere jobber i bygg- og anleggsektoren, fiskeindustrien, landbruket eller med renhold og andre tjenestenæringer. Selv om arbeidslivskriminalitet i disse næringene ikke nødvendigvis er knyttet til arbeidsinnvandringen, har politiet og kontrolletatene erfart at arbeidsinnvandrere har høyere risiko for å bli utsatt for dårlige arbeidsvilkår. Ulike former for utnyttelse av utenlandske arbeidstakere og unndragelse av skatter og avgifter er de mest utbredte formene for arbeidslivskriminalitet. Andre typiske former for arbeidslivskriminalitet er bedragerier, slik som trygdebedrageri, bruk av fiktiv informasjon, konkurskriminalitet og unndragelse av arbeidsgiveransvar. Dette er lovstridige aktiviteter som i mange tilfeller har tilknytninger over landegrenser, og hvor etterforskning må skje i samarbeid med andre lands myndigheter.

I starten av august lanserte regjeringen en ny handlingsplan for å motvirke sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. For å bekjempe dette skal vi blant annet legge til rette for et mer effektivt myndighetssamarbeid med bedre informasjonsdeling, og sikre at det er en god balanse mellom operativt arbeid, etterretning og kunnskapsbygging.

Vi skal også utvide og skjerpe straffebestemmelsen i utlendingsloven for utilbørlig utnytting av utlendinger i arbeids- og boforhold, og vi skal evaluere lønnstyveribestemmelsen i straffeloven slik at vi sikrer bedre vern mot lønnstyveri.

Vi er også i gang med å legge til rette for mer effektiv bruk av analyser fra Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssener (NTAES), og som dere vet, så er det et samarbeid mellom politiet, Skatteetaten, Nav og Arbeidstilsynet, som utarbeider nasjonale trussel- og risikovurderinger og etterretningsprodukter om økonomisk kriminalitet.

Vi har også nylig etablert en arbeidsgruppe som skal utrede spørsmål knyttet til regelverket for deling av behandling av opplysninger i samarbeidet mot økonomisk kriminalitet. Informasjonsdeling er et tilbakevendende tema for alle som arbeider med økonomisk kriminalitet og dette arbeidet er derfor høyt prioritert.

 

***

 

For å bekjempe den økonomiske kriminaliteten, trenger vi kunnskap og vi trenger årvåkenhet fra mange aktører. Det er ikke nødvendigvis innlysende hva som er indikatorer, såkalte røde flagg, for økonomisk kriminalitet. Økokrim har en viktig rolle i å utarbeide trusselvurderinger, og har i sine rapporter på en god måte beskrevet status og utfordringsbildet i Norge, og hvordan dette påvirkes av internasjonale forhold. Men det er ikke alltid denne informasjonen når ut til alle deler av befolkningen.

De to siste årene har vi fått viktig drahjelp i bevisstheten rundt økonomisk kriminalitet gjennom dokumentarserien «Den sorte svane». Her har mediene bidratt med verdifull innsikt i hvordan offentlige systemer i Danmark utnyttes av profesjonelle tilretteleggere for kriminalitet. Serien har nådd ut til mange, og har vært grunnlag for debatt om hva som kan bli bedre. Selv om dokumentaren handler om vårt naboland, er mye sammenlignbart med Norge. Våre gode velferdsordninger og høye grad av tillit, gjør oss til et attraktivt mål for kriminelle både i og utenfor landegrensene.

Hemmeligholdet, profesjonaliteten og de mange medhjelperne som gjerne er involvert i den økonomiske kriminaliteten, gjør at den er vanskelig å oppdage. Denne dokumentaren ble til fordi noen på innsiden, noen som hadde vært en del av kriminaliteten, valgte å fortelle, og fordi mediene valgte å sette av ressurser til å dykke ned i denne vanskelige tematikken.

Den uavhengige pressen har en viktig rolle i opprettholdelsen av demokratiet. Gravejournalister bringer saker frem i offentligheten som kriminelle aktører ønsker å skjule. Det har jeg selv erfart. En av sakene som jeg aktorerte i Økokrim var den såkalte Vannverkssaken på Nedre Romerike, som kanskje noen av dere husker. Det er fortsatt en av de største korrupsjonssakene i offentlig sektor i Norge, og hadde det ikke vært for det utrettelige gravearbeidet fra journalistene som da jobbet i Aftenposten, så er det stor sannsynlighet for at den saken aldri ville kommet frem i dagens lys. Så jeg kan med hånda på hjertet si at medienes arbeid på dette feltet er et viktig bidrag til vern av våre verdier.

 

***

 

Før jeg avslutter vil jeg gjerne ta dere tilbake til ett av hovedbudskapene i Stortingsmeldingen: Bekjempelse av økonomisk kriminalitet må vi gjøre i fellesskap. Så derfor vil jeg takke alle dere som er til stede her i dag for den jobben som dere gjør hver eneste dag for å avdekke og forebygge kriminalitet. Vi trenger dere alle sammen for å gjøre Norge trygg.

Jeg ønsker dere en god konferanse. Tusen takk for oppmerksomheten.