En balansert sikkerhetspolitikk

Avskrekking og beroligelse har vært og vil i overskuelig fremtid være parallelle elementer i norsk sikkerhetspolitikk.

Av Ine Eriksen Søreide, forsvarsminister

Nordlys hevder i sin leder 25.01.17 at Norge har gått bort fra denne balansen. Dette er ikke riktig. Regjeringen viderefører en politikk som er i tråd med de lange linjene i norsk sikkerhetspolitikk.

Vårt medlemskap i NATO og den kollektive forsvarsforpliktelsen bidrar til avskrekking. Forsvaret av Norge baserer seg på innsetting av allierte styrker i krise og krig. Når allierte land deltar i øvelser i Norge øves det i en kollektiv ramme, og den gjensidige forsvarsforpliktelsen i NATO demonstreres i praksis. Dette er et viktig signal til omverdenen, et signal som er ment å skulle å avskrekke en potensiell angriper. For at dette skal være troverdig og fungere i en krisesituasjon, er det helt avgjørende at allierte land øver og trener jevnlig hos oss, fortrinnsvis sammen med norske styrker. At allierte styrker øver og trener i Norge er med andre ord en forutsetning for at avskrekkingen skal virke.

Forsvaret skal, sammen med allierte styrker, være i stand til å forsvare hele landet. Det er derfor nødvendig at det øves i alle deler av Norge, også i Finnmark. Allierte styrker har drevet øvings- og treningsaktivitet i Finnmark i en rekke år, og det har lenge eksistert et alliert treningssenter ved Porsangermoen. Følgelig representerer ikke alliert deltakelse i øvelse Joint Viking i mars noen vesentlig endring i etablert praksis.  

Det har lenge vært bred politisk enighet om at basepolitikken ikke er til hinder for regelmessig alliert nærvær på norsk jord over lengre tid i form av øving og trening, som for eksempel den britiske helikoptertreningen på Bardufoss. Praktiseringen av basepolitikken har utviklet seg i hele etterkrigstiden, under skiftende regjeringer og varierende sikkerhetspolitiske forhold. Det amerikanske marinekorpset har drevet trening i Norge i 25 år. Den rotasjonsordningen som ble etablert i fjor høst er en effektiv og hensiktsmessig måte å utvikle kompetanse på, både for norske og amerikanske styrker. Og den er ikke et brudd på basepolitikken.

Beroligelse i form av opprettholdelse av stabilitet og forutsigbarhet i forholdet til Russland er en sentral norsk utenrikspolitisk målsetting. Det er ingen motsetning mellom en slik målsetting og avholdelse av militære øvelser i Finnmark. Russland øver på eget territorium, også i områder som ligger relativt nært Norge. At vi gjør det samme, også sammen med allierte land, bør ikke være noen overraskelse eller gi grunn til uro. Øvelsen er dessuten varslet i henhold til gjeldene bestemmelser innenfor rammen av OSSE. Det er heller ingen motsetning mellom ovennevnte målsetting og en rotasjonsbasert ordning for videreføring av alliert nærvær med lang tradisjon i Norge, som Russland er godt kjent med.

(Publisert på nordnordskdebatt.no 26. januar 2017 og i Nordlys 28. januar 2017)