Bedre byluft og politisk handling

Innlegg av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, publisert i Dagsavisen 13. januar 2016.

De siste månedene har jeg fått mye kjeft fra enkelte rødgrønne politikere. De påpeker dårlig byluft. De klager på at det er mange dieselbiler som forurenser i byene. De peker på at ESA har dømt Norge for dårlig byluft. De spør hva jeg skal gjøre med det. 

De samme politikerne har visst glemt at den høye dieselbilandelen skyldes avgiftspolitikken til den rødgrønne regjeringen. Og de har visst glemt at ESAs dom tar for seg årene 2009-2012, altså en periode da den rødgrønne regjeringen styrte. 

Det politiske spillet blir ekstra synlig når Ap i Dagsavisen 19/12 kritiserer meg for at Vegvesenets forslag om lavutslippssoner (fra oktober 2012) ennå ikke er innført. Dagsavisen og Ap glemmer tilfeldigvis å nevne at Vegvesenets forslag ble skrinlagt av den rødgrønne regjeringen, og det bare to dager etter at Vegvesenet fremmet forslaget. Eier Ap ingen politisk hukommelse fra tiden de satt i regjering? Basert på Aps retorikk nå, så var den rødgrønne regjeringens politikk et problem. 

Vi kan derfor, litt flåsete, si at det første grepet vi gjorde for bedre byluft, var å avsette den rødgrønne regjeringen. Man løser ikke bymiljøutfordringer ved å pøse på med dieselbiler. Men utfordringen krever utvilsomt flere grep. Regjeringen gjør mange. 

Vi styrker byenes økonomiske rammer til å satse på bedre kollektivløsninger. Vi må gi pendlere og studenter et godt kollektivtilbud slik at de velger bort bilen. Under dagens regjering har for eksempel Oslo fått nesten firedoblet bevilgningen til «belønningsordning for kollektivtrafikk». Og nå har regjeringen akkurat utlyst søknadsopplegg for ytterligere 400 millioner kroner til kollektivinvesteringer. Videre har H/Frp-regjeringen lovet å støtte planlegging av kollektivutbygging i de største byene med 50 prosent. Til sammenligning mottok Bergen rundt 15 prosent til dette de foregående 10-15 årene. 

Vi har også økt bevilgningene til jernbanen med rundt 50 prosent. Bevilgningene er langt høyere enn forutsatt i Nasjonal transportplan, og vi sikrer flere togavganger i og rundt de store byene. Både rundt Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger er det viktige og store jernbaneprosjekter som skal realiseres. Det går over 100 flere tog daglig fra Oslo S nå enn før stortingsvalget. 

Infrastruktur for gang- og sykkelveier bedres. Budsjettet øker med hele 60 prosent fra 2015 til 2016, og det blir nesten en milliard kroner tilgjengelig i 2016. For de som må bruke bil til hverdagsreisene, har vi gjort lavutslipps-/nullutslippsbiler mer konkurransedyktige. Avgiftspolitikken for plug-in hybridbiler og elbiler motvirker effektene av den mer fordelaktige behandlingen dieselbilene fikk under forrige regjering. Morgendagens bilpark vil utvilsomt være grønnere og smartere enn i dag, og derfor skal vi fortsatt tenke hvordan vi kan bygge ut bedre veier, blant annet for å bedre lede gjennomgangstrafikk bort fra der folk bor. Arbeidet for bedre luftkvalitet i byene må ha en mer presis innretning enn en generell uvilje mot privatbilisme. 

I enkelte byer har lokale myndigheter (rødgrønne i Oslo og Bergen) etterspurt såkalte permanente lavutslippssoner. I praksis tenker mange at de skal forby dieselbiler. Kravet er litt oppsiktsvekkende, tatt i betraktning at min forgjenger fra den rødgrønne regjeringen, avviste at man skulle kunne forby dieselbiler i byområder. Man kan spørre seg hvorfor det plutselig ble så viktig med dette straks de forlot regjeringskontorene. 

Jeg minner likevel om at landets lokalstyrer allerede har mange virkemidler som de kan ta i bruk, uavhengig av regjeringen. Et godt virkemiddel er å få bedre renhold av veiene for å redusere svevestøv. Et annet kan være gratis kollektivtrafikk på dager med dårlig luft slik at flere lar bilen stå. Enda bedre blir det der fylkeskommunene og kommunene stiller miljøkrav ved kjøp av busser og andre kjøretøy slik at ikke bussene bidrar til den dårlige luftkvaliteten. 

Men mange rødgrønne politikere er mer opptatt av å bruke pisk fremfor gulrot. La meg derfor minne om at man lokalt kan velge å ta i bruk piggdekkgebyr. Vegloven åpner allerede for lokale vedtak om tidsdifferensiering av bompengesatsene i rushtiden - en slags køprising på dager med dårlig luft. Og, vegtrafikkloven åpner allerede for «midlertidige lavutslippssoner» - altså forbud mot bestemte grupper av kjøretøy innenfor et område på dager med dårlig luft. Disse virkemidlene ligger altså allerede i lovverket, og kan tas i bruk om man ønsker det lokalt. Men istedenfor ber Arbeiderpartiet om regelendringer som deres egen regjering sa nei til for bare få år siden, og som de vet tar tid for å få lovverket på plass. Det bekrefter følelsen av politisk spill, dessverre.