Bedre hjelp til barn og unge med sammensatte vansker

Åpningstale på Atferdssenterets nasjonale fagkonferanse - Oslo Kongressenter, 10. november 2015.

Kjære alle sammen.

Tusen takk for invitasjonen til å åpne denne viktige konferansen. Flere år har dere tatt opp dette med å se ulike tjenester i sammenheng, og er noe jeg er svært opptatt av. Mitt mål er at alle barn og familier skal få den hjelpen de trenger for å ha gode liv. For å få til det trenger vi gode koordinerte tjenester. Det er en grunnleggende forutsetning både for å lykkes med å forebygge, og for å gi individuelt tilpasset hjelp til barn og unge med ulike typer vansker. 

Jeg har ansvar for et bredt fagfelt, som ofte griper direkte inn i folks hverdag, personlige valg og familieliv. Vi har alle et ansvar for at utsatte barn, unge og familier får hjelp og støtte. Vi skal sikre gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom, og et barnevern som gir barn og unge omsorg og vern når familien svikter eller ikke strekker til. For å få til dette trenger jeg dere som er fagfolk på laget - sammen kan vi danne et godt grunnlag. En konferanse som dette gir dere viktig kompetanse til å møte hverdagen, møte barn og hjelpe med riktig tiltak.

Takk til Atferdssenteret som har invitert ansatte i kommunehelsetjenesten, barnevern, familievern, BUP, PPT og andre som møter barn og unge som trenger hjelp og støtte. En konferanse som dette bidrar til bevisstgjøring, erfaringsutveksling og kompetanseutvikling hos nøkkelpersonell. Det vil uten tvil komme utsatte barn og unge til gode.

 

Forebygging - tilskuddsordningen for foreldrestøttende tiltak i kommunene

Barna er fremtiden vår, og vi skal sørge for at de får en trygg og god oppvekst. Trygge foreldre gir trygge barn, derfor trenger vi tiltak som gjør foreldre til gode og trygge omsorgspersoner for barna sine. Det kan være ulike grunner til at foreldreskapet i noen tilfeller ikke fungerer eller ikke blir godt nok. Tidlig innsats og foreldrestøttende tiltak er viktig for å forebygge omsorgsovertakelser.

Regjeringen har opprettet en tilskuddsordning som skal stimulere kommunene til å sette i verk foreldrestøttende tiltak på et tidlig stadium. Målgruppen er foreldre med særskilte utfordringer og med barn i alderen 0-18 år. Formålet er å hjelpe foreldrene til å skape trygge rammer rundt oppveksten til barna ved å bli bevisste på barnas behov, og få hjelp til å kunne møte disse behovene på en god måte. Bufdir har nylig delt ut midler til 44 foreldrestøttende prosjekter i 38 ulike kommuner.

Et annet tiltak for å komme tidlig inn i familier med hjelp er programmet Family Nurse Partnership, som skal prøves ut i Norge fra våren 2016. Målgruppen er unge førstegangsforeldre i særlig krevende livssituasjoner. Foreldrene får systematisk og langvarig oppfølging allerede tidlig i svangerskapet. Programmet er et viktig initiativ i tiltaksplanen En god barndom varer livet ut.

 

Familievernet

Forebyggende arbeid skjer ikke bare i barnevernet. Det er viktig at familiene blir sett og får tilbud fra flere hold. Regjeringen har som mål å styrke familiens stilling i samfunnet. Vi er i gang med en historisk satsing på familievernet. Familievernet bistår par og foreldre i vanskelige situasjoner og med høyt konfliktnivå, de gir råd og veiledning i foreldrerollen og de megler når et samliv ikke lenger er mulig eller ønskelig. Familievernet har også kompetanse til å bistå familier som lever med vold, og de bistår foreldre som har mistet omsorg for egne barn. 

Familievernet har siden 2013 blitt styrket med 70 millioner kroner, fordi vi vet at det virker. Hoveddelen av denne styrkingen har gått og skal gå til å øke antall behandlerstillinger i familievernet. Arbeidet er i gang! Formålet er å kunne arbeide mer med forebyggende familievern, mer med høykonfliktfamilier og mer med hjelp til voldsutøvere og voldsutsatte familier og barn. 

Vi vil gjerne ha et familievern som er basert på den beste kunnskapen. I 2015 har vi derfor arbeidet for å opprette spisskompetansesentere på ulike områder innen familievern – som høykonflikt-familier (Region nord og Region Midt-Norge), oppfølging av biologiske foreldre som er fratatt omsorgen for barna (Region vest) og vold i nære relasjoner (Region øst).

 

Oppvekst og familie

Å hjelpe dem som trenger det mest er et viktig mål for regjeringen. Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp til rett tid. Dette er en utrolig viktig, men også utrolig vanskelig oppgave, som barneverntjenesten ikke kan stå i alene. Forebyggingen og det viktigste barnevernsarbeidet skjer i kommunene, dette står presisert i barnevernloven.

Barn i barnevernet er mer utsatte enn andre barn. Dette gjelder mulighetene for å få utdanning og senere komme i jobb, og de har også dårligere helse enn andre barn. Mange forebyggende hjelpetiltak brukt i barnevernet, er de samme som tilbys av andre kommunale tjenester. Derfor må barnevernet samarbeide med andre tjenester, slik at vi får styrket det forebyggende arbeidet og kommet tidligere inn. I forrige uke var jeg i Bergen for å snakke med barneverntjenestene i Region vest om hvordan kommunene gjennom tidlig samarbeid med familien og med ulike sektorer, kan forebygge og unngå at barnevernssaker oppstår. Til neste år vil jeg ha slike dialogmøter i de øvrige barnevernsregionene. Jeg vil høre om det gode arbeidet og de gode eksemplene, slik at vi kan lære av hverandre.

Dere er kjent med at det er store utfordringer knyttet til fosterhjemsomsorgen. Det gjelder både rekrutteringen av nye hjem, opplæring og veiledning av fosterhjemmene og at mange kommuner ikke gjør jobben sin i oppfølgingen av fosterhjemmene. Dette er alvorlig.

Når vi som myndigheter sier at barn ikke har det godt nok hos sine foreldre, og at de må få et nytt hjem, da må vi kunne kreve at kommunene følger opp dette og forsikrer seg om at det nye hjemmet er et godt sted å være. Barneverntjenesten skal alltid vurdere om noen i barnets slekt eller nære nettverk kan være fosterhjem. Vi ser en større bevissthet i kommunene knyttet til dette, noe som henger sammen med at det blir stadig vanligere å bruke familieråd i forkant av at barna må flytte i fosterhjem. 

Den kommende stortingsmeldingen om fosterhjem vil ta opp både rekruttering, veiledning, oppfølging, rammebetingelsene til fosterforeldrene, og andre sider ved fosterhjemsomsorgen. 

Vi må bygge barn framfor å reparere voksne. I juni år i år vedtok Stortinget en utvidet adgang til å pålegge hjelpetiltak i barnevernet. Dette vil gi barnevernet et nytt virkemiddel for å gi barn den hjelpen de trenger, selv om foreldrene ikke vil ta i mot hjelp. Privatlivets fred er viktig, men det kan ikke gå på bekostning av barns rettsikkerhet. Formålet med lovendringen er å styrke barns rettssikkerhet, og forbedre situasjonen til barnet. Målet er at pålagte hjelpetiltak skal forebygge mer inngripende tiltak som omsorgsovertakelse. 

Regjeringen har også nedsatt et utvalg som skal modernisere barnevernloven. Utvalget skal blant annet vurdere partsrettigheter, rett til samvær, og barnevernets forebyggende ansvar og om barnevernloven skal være en rettighetslov. Utvalget skal levere sin utredning og forslag til ny lov i august 2016. 

I 2016 setter vi i gang et forsøk hvor noen kommuner får et større ansvar for barnevernet. Vi tror at et større ansvar til kommunene, kan gi gode gevinster i form av mer forebygging og tidlig innsats. Kommunene skal blant annet få et økt ansvar for rekruttering av fosterhjem, og de skal i større grad velge institusjonstiltak til det enkelte barn. Hovedintensjonen vår er at kommunene som kjenner og er nærmest barna, skal ha et større faglig og økonomisk ansvar for barnevernet.

 

Helse, rusbehandling, psykisk helse

Alle barn og unge har rett til nødvendig og forsvarlig helsehjelp. Dette gjelder naturligvis også barn og unge som bor i barnevernsinstitusjoner.

Barn i barnevernet med psykiske vansker har hatt en tendens til å falle mellom to stoler. For å sørge for at barn i barnevernsinstitusjoner får mer og bedre helsehjelp, har jeg og helseministeren gått sammen om å finne gode løsninger.

Bufdir og Helsedirektoratet har i høst sendt ut et felles rundskriv om samarbeid mellom barnevern og psykiske helsetjenester. Rundskrivet skal bidra til et godt og fleksibelt samarbeid mellom barnevern og psykiske helsetjenester, slik at barn, unge og deres familier får den hjelpen de har behov for.

De regionale helseforetakene og regionene i Bufetat har fått i oppdrag å opprette rutiner som sikrer at barn i barnevernsinstitusjoner i tilstrekkelig grad blir utredet og får behandling for psykiske lidelser. Sammen med Helsedirektoratet skal Bufdir styrke rusbehandlingstilbudet til barn i barnevernet. Direktoratene skal også undersøke hvilke erfaringer barn og unge i barnevernsinstitusjoner har med fastlegeordningen, psykisk helsevern og med tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Direktoratene skal oppsummere erfaringene med felles institusjoner for psykisk helsevern og barnevern.

Tidligere i år mottok jeg en studie som viste at så mange som tre av fire barn og unge i barneverninstitusjon lider av minst én psykisk lidelse. Funnene i studien er alvorlige, og understreker viktigheten av et tett samarbeid mellom barnevernet og helsesektoren.

 

Skolen

For barn som har en oppvekst som er annerledes og mer krevende enn andres, kan skolen være en viktig arena hvor de opplever å mestre faglige og sosiale utfordringer, får gode venner og er "som de andre".

Vi ser at barn i barnevernet oftere enn andre barn mangler voksenpersoner som motiverer, støtter og har forventninger til skoleprestasjoner. Vi skal ha like høye ambisjoner på disse barnas vegne, som vi ville hatt for andre barn!

Det er viktig å sørge for at den hjelpen barnevernet gir, også støtter opp om barnets skolegang. For å nå målet om at flere barn i barnevernet fullfører videregående opplæring, må blant annet samarbeidet mellom barnevern- og skolesektoren bli enda bedre.

Bufdir og Utdanningsdirektoratet har nylig laget en veileder som skal hjelpe de ansatte med å fange opp og hjelpe dem som sliter på skolen. Mesteparten av jobben må gjøres lokalt – av saksbehandlere i barnevernet, ansatte ved institusjoner, rektorer, inspektører, lærere og helsesøstre i skolen – og av foreldre og fosterforeldre. Jobben skal gjøres til beste for barna. Vi vet at skolegang er en av de viktigste enkeltfaktorene for å lykkes i voksenlivet. Regjeringen vil i 2016 videreføre satsingen på skole- og utdanning for barn med tiltak i barnevernet.

 

Vold, omsorgssvikt og overgrep som samfunnsproblem

Vi deler en felles bekymring for barn og unge som er utsatt for vold og seksuelle overgrep. Det å bekjempe slike overgrep er noe av det viktigste vi som samfunn kan gjøre.

Vi vet at vold og overgrep kan være ødeleggende for et barns fysiske og psykiske helse, livskvalitet og utviklingsmuligheter. For barn er det ekstra vanskelig å fortelle om overgrep, spesielt når de begås av en som står nær. Som enkeltmennesker må vi derfor alle se mer, stille flere vanskelige spørsmål og lytte mer til det barna forteller. Da trenger vi kunnskap og kompetanse.

 

Regjeringens innsats

I fjor lanserte regjeringen en tiltaksplan for å bekjempe vold og overgrep mot barn og ungdom. Tiltaksplanen En god barndom varer livet ut har 43 tiltak som går på tvers av departement og sektorer. Planen er utarbeidet i et tett samarbeid mellom BLD, HOD, JD og KD.

Tiltaksplanen understreker betydningen av det forebyggende arbeidet, det offentliges ansvar, barns og ungdoms egen deltagelse, tverrfaglig samarbeid og frivillig sektor, rett til riktig hjelp og behandling til rett tid og utvikling av forskning og kompetanse.

 

Opptrappingsplanen

Det er stor politisk enighet om å prioritere arbeidet for å bekjempe vold og seksuelle overgrep. Jeg er glad for at et samlet Storting har vedtatt at regjeringen skal fremme en opptrappingsplan som skal redusere forekomsten av vold i nære relasjoner, og styrke ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep. Vi er nå i gang med dette arbeidet. 

 

Hovedmålsettingen for Regjeringens arbeid er at alle barn og familier skal få den hjelpen de trenger for å ha gode liv. Som jeg sa tidligere: Trygge voksne gir trygge barn.

Godt samarbeid mellom ulike tjenester er helt grunnleggende for å lykkes med forebygging og å gi hjelp til hver enkelt barn og ungdom med ulike typer vansker. 

Det var en som sa til meg: Det finnes ikke vanskelige barn, det finnes bare barn som har det vanskelig.

Det er deres oppgave å oppdage de barna, og hjelpe dem til en tryggere og bedre hverdag enn de hadde før.

 

Jeg vil gjerne avslutte med et dikt av Ragnhild B. Waale:

 

La meg være barn

La meg sitte på et fang

mens jeg er liten

Så jeg kan gå oppreist

når jeg er stor.

 

La meg gråte ved ett kinn

mens jeg er barn

så jeg kan tørke tårer

når jeg er voksen.

 

La meg holde ei hand

mens jeg er svak

så jeg kan holde hender

når jeg er sterkere.

 

La meg ha en barndom.

Jeg trenger trygg niste for å vokse.