Reglene omfatter kontroll av innsatte, lokaler og eiendeler, andre personer som skal inn i fengslene og innsattes kontakt med omverden, inkludert digital tilgang.  

– Arbeiderparti-regjeringen prioriterer trygghet i Norge. Vi vil sørge for et straffesystem som virker, og som er rettferdig. Vi er opptatt av at vi har et oppdatert regelverk som gjør det trygt både utenfor og inne i fengslene. Kriminalomsorgen må ha rammer som gir mulighet for nok kontroll der det er nødvendig, og mindre kontroll der det er mulig, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap). 

Dagens regler fra 2001, og praktiseringen av dem, er kritisert av nasjonale og internasjonale tilsyns- og kontrollorganer, og domstolen har konstatert brudd på EMK. Det er vist til at sikkerhetsmessige hensyn ikke avveies mot innsattes rettigheter og statens menneskerettslige forpliktelser, at det er uklare saksbehandlingsregler og ulik praksis mellom fengslene, og at det mangler god dokumentasjon. Dagens regler tar heller ikke høyde for den digitale utviklingen, og er ikke fleksible nok til å håndtere et endret trussel- og risikobilde, blant annet for effektivt å hindre bruk og inn- og utsmugling av farlige gjenstander og mobiltelefoner i fengslene. 

Forslagene tar sikte på å styrke en rimelig og forholdsmessig avveining mellom samfunnets interesser på den ene siden og den innsattes interesser og rettigheter på den andre siden. Samfunnets interesser omfatter blant annet behovet for trygghet for innsatte og ansatte i fengslene, forebygging av nye straffbare handlinger og ivaretakelse av samfunnsvernet. Den innsattes interesser og rettigheter må samtidig ivaretas i samsvar med Norges menneskerettslige forpliktelser. 

– Forebygging av ny kriminalitet er hovedformålet med straff. Både hverdagen og regelverket under straffegjennomføringen må legge til rette for å sikre innsatte best mulig forutsetninger for et liv uten kriminalitet. Samtidig må regelverket speile både samfunns- og kriminalitetsutviklingen og ta høyde for risikoene og mulighetene som den teknologiske utviklingen gir, sier Aas-Hansen. 

  • Det foreslås en ny, overordnet bestemmelse som gjelder for samtlige kontrolltiltak. Denne suppleres av felles saksbehandlingsregler. Videre samles alle kontrolltiltak som retter seg mot samme person eller objekt i egne bestemmelser.  
  • Alle kontrolltiltak må være egnet til å oppnå et eller flere angitte formål; formålet med straffen, forebygge straffbare handlinger, sikkerhet, ro og orden i enhetene, beskytte samfunnet eller hindre inn- og utsmugling (eks. narkotika, våpen, mobil). 
  • Tiltak må være forholdsmessig; belastningen for den kontrollerte skal vurderes opp mot foreliggende risiko og hvor inngripende tiltaket er. Individuelle forhold, som f.eks. alder, helsetilstand, funksjonsevne og kjønn, tas med i forholdsmessighetsvurderingen, og hvordan barnets beste er vurdert og vektet må dokumenteres der det er relevant.
  • Tiltakene kan brukes i kombinasjon, må ses i sammenheng og skal gjennomføres så skånsomt som mulig.
  • I bestemte situasjoner kan kontrolltiltak anses nødvendig ut fra et eller flere formål uten ytterligere vurdering. For øvrig krever kontroll at det foreligger forhold ved fengselet, den kontrollerte, forsendelsen, samtalepart eller digitalt utstyr eller plattform som kan begrunne kontroll. For særlig inngripende tiltak er terskelen ytterligere forhøyet, som ved kroppsvisitasjon, plassering på enerom med spesialtoalett eller kroppslige undersøkelser.
  • Tydeliggjøring og samling av regler om bruk av fysisk makt, og utvidet mulighet til i en periode å visitere flere innsatte og deres rom ved trusler eller alvorlige hendelser.
  • Differensierte regler om kontroll av besøkende, særskilte yrkesutøvere, tjenesteytere og personer med arbeidsplass i fengselet. Innsattes kommunikasjon av fortrolig art med utvalgte eller særskilte yrkesutøvere, og med nærstående, er gitt ekstra vern.
  • Utvidet hjemmel til opptak og etterfølgende kontroll av innsattes kontakt med omverdenen.
  • Krav om registrering og journalføring av tiltak, skriftlige rutiner og informasjon til innsatte.
  • For tiltak som ikke krever enkeltvedtak og er uten klageadgang, deriblant visitasjon av innsatte og rom, samt enkelte former for kontroll av kontakt med omverden, kan det kreves skriftlig begrunnelse og en ny vurdering av om tiltaket er uforholdsmessig.
  • Regulering av rusmiddelkontroll i fengsel og ved varetekt med elektronisk kontroll.
  • Det presiseres tydeligere at den innsatte som utgangspunkt har rett til kontakt med omverdenen, og at kriminalomsorgen skal legge til rette for at den innsatte kan opprettholde kontakt med familie og andre nærstående, og offentlige tjenester mv.
  • Innsatte kan gis tillatelse til bruk av digital enhet eller plattform. Tillatelse skal gis hvis det er avgjørende for innsattes tilgang på arbeid, utdanning, velferdstjenester eller andre forebyggende tiltak, dersom det er sikkerhetsmessig forsvarlig. Det kan settes vilkår om kontroll.