Bedre overgang fra barnehage til skole

Kunnskapsministeren vil at barnehagene skal arbeide mer systematisk med språk og læring for å sikre alle barn en god skolestart. Han vil innføre en norm for hvor mye språk en femåring bør kunne, og sette krav om at de ansatte i barnehagen må snakke godt norsk.

Det er to av grepene i stortingsmeldingen "Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen".

– Foreldre skal være trygge på at barna får et godt barnehagetilbud og en god overgang fra barnehage til skole. Det skal også bli tydeligere hva barn skal ha med seg når de slutter i barnehagen, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. 

Vil styrke språkarbeidet

I dag går nesten alle barn i barnehage, men mange barn begynner på skolen uten å kunne godt nok norsk.

– Vi må sikre at barna trives, utvikler seg gjennom lek og får et godt språk. Da vil de også klare seg bedre i skolen og senere i livet, sier Røe Isaksen.

Han mener det er for store kvalitetsforskjeller i barnehagene i dag.

− Vi vil sørge for at barnehager jobber med språk og læring på en mer systematisk måte. Det er rom for mer læring i barnehagen, uten at barnehage skal bli skole, understreker han.

Veiledende språknorm

Kunnskapsministeren foreslår flere tiltak for å styrke barnehagenes arbeid med språk og læring.

– Vi vil utarbeide en veiledende norm for det språklige grunnlaget som barn bør ha med seg fra barnehagen. Vi skal ikke lage individuelle opplæringsmål som i skolen, men beskrive barns språkutvikling, for eksempel hva en kan forvente av en femåring. Det vil gjøre det lettere for barnehage og skole å samarbeide om barnets språkutvikling, sier Røe Isaksen.

Kunnskapsministeren vil også lovfeste et krav om at de ansatte må snakke godt norsk.

– Undersøkelser viser at én av tre styrere som har ansatte med annet morsmål, har opplevd at de ansatte ikke klarer å kommunisere godt med barn, kollegaer eller foreldre, sier Røe Isaksen.

 Det skal også bli tydeligere at barnehagen har ansvar for et godt språkmiljø for alle barn og god oppfølging av minoritetsspråklige. Det språklige og sosiale utbyttet barn skal ha med fra barnehagen, skal også bli klarere. Disse temaene er blant satsingene i ny rammeplan som kommer i 2017.  Fra før av har kunnskapsministeren satt i gang strategiene "Språkløyper" og "Tett på realfag" som skal gi økt læring også i barnehagen.

Bedre samarbeid mellom barnehage og skole

Kunnskapsministeren ønsker mer og bedre samarbeid mellom skole og barnehage.

– Vi vil at alle barn skal møtes av en skole som bygger videre på det barnet har med seg fra barnehagen. Det gjør det lettere å sikre en god skolestart. Derfor vil vi vurdere å lovfeste skolens plikt til å samarbeide med barnehagen, sier Røe Isaksen.

Han vil også vurdere å endre grunnskolelærerutdanningen, slik at studentene får mulighet for å ha praksisperioder i barnehagen. I tillegg vil han at læreplanene i skolen og den nye rammeplanen for barnehage skal bli mer koordinerte.

Vil bekjempe mobbing

Forskning viser at opptil to barn i hver barnehage blir utestengt fra lek.

– Ingen barn skal oppleve mobbing. Derfor følger vi opp Djupedal-utvalgets arbeid og utvikler blant annet en nettressurs til støtte for barnehagenes arbeid for et godt omsorgs- og læringsmiljø, sier Røe Isaksen.

Styrker de ansattes kompetanse

– Vi vil legge til rette for at ansatte i barnehagen har nødvendig kompetanse for å skape et godt og trygt læringsmiljø. Vi vil gi barnehagelærere bedre muligheter for faglig oppdatering og utvikling av spisskompetanse, sier kunnskapsministeren.

 Tiltakene:

  • Utarbeide og innføre veiledende norm for det språklige grunnlaget barn bør ha med seg fra barnehagen

  • Ta sikte på å lovfeste krav til norskspråklig kompetanse hos ansatte i barnehagen

  • Vurdere en lovfesting av samarbeidsplikt for barnehageeiere og skoleeiere utvikle en nettressurs til støtte for barnehagens arbeid for et godt omsorgs- og læringsmiljø

  • Bedre mulighet for ansatte til faglig oppdatering og utvikling

  • Ny rammeplan skal bli tydeligere på at barnehagen har ansvar for et godt språkmiljø for alle barn og god oppfølging av minoritetsspråklige barn