Oppdatering på bistanden til Myanmar

Militærkuppet 1. februar har endret betingelsene for det norske engasjementet i Myanmar og er bakgrunnen for at Norge fryser stat-til-stat-programmene for faglig samarbeid mellom norske og myanmarske offentlige institusjoner.

- Myanmar er et av de fattigste landene i Asia, og kuppet vil gjøre situasjonen for befolkningen enda vanskeligere. Samtidig som vi fryser stat-til-stat-programmene, er det vår vurdering at støtten via FN og sivilt samfunn til blant annet sårbare grupper, etniske og religiøse minoriteter må videreføres, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.

På årets bistandsbudsjett er det satt av 66,5 millioner kroner til faglig samarbeid som har som mål å styrke kompetanse og kapasitet i myanmarske offentlige institusjoner på områder som fornybar energi, miljø og klima, bærekraftig hav, Fisk- for-utvikling og Olje-for-utvikling. Verdien i kunnskapsprogrammene ligger i de norske ekspertenes tidsbruk, og er i svært liten grad overføring av penger. I 2019 bidro Norge med 279 millioner kroner i bilateral bistand til Myanmar. I tillegg bidro Norge med 105 millioner kroner i kjernestøtte til FN-organisasjoners og utviklingsbankenes innsats i Myanmar. 

- Norge var et av de første landene som fordømte kuppet mandag 1. februar. Norge har krevd at Aung San Suu Kyi og andre demokratisk valgte politikere, journalister og representanter for sivilt samfunn løslates umiddelbart. Norge har bedt de militære kuppmakerne følge demokratiske spilleregler, gjeninnsette regjeringen og respektere resultatet fra valget i november 2020, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

- Representanter for demokratiske krefter og sivilt samfunn i Myanmar har sagt tydelig at de fortsatt trenger politisk og økonomisk støtte fra det internasjonale samfunn. Derfor stanser vi ikke hele vårt engasjement i Myanmar. Vi viderefører også støtte til freds- og demokratiseringsarbeid, menneskerettigheter og humanitær bistand, sier utenriksministeren.

Som medlem av FNs sikkerhetsråd arbeidet Norge for at kuppet skulle drøftes der. Rådet kom til enighet om en felles uttalelse, noe som ikke har skjedd siden 2018. Det er svært positivt og en tydelig beskjed til kuppmakerne at de 15 medlemslandene i Sikkerhetsrådet 4. februar ble enige om en uttalelse hvor de uttrykte dyp bekymring over unntakstilstanden og krevde at de som ble fengslet under militærkuppet blir løslatt.