Bred satsing på folkehelsearbeidet

Psykiske plager og lidelser er blant våre største folkehelseutfordringer og står for en betydelig del av sykdomsbyrden i Norge. Derfor har regjeringen bestemt at psykisk helse skal være en likeverdig del av folkehelsearbeidet.

Å fremme god psykisk helse og livskvalitet er et ansvar på tvers av sektorer og som alle sektorer har eierskap til.

– Jeg vil legge til rette for at vi som samfunn investerer i folks helse – den viktigste ressursen vi har. Folkehelse er noe alle statsrådene har ansvar for, sier eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen.

En ny folkehelsemelding skal legges fram våren 2019.

– Meldingen skal synliggjøre utfordringene innen fysisk og psykisk helse og sammenhengen mellom disse, slik at vi kan sette inn tiltak for å møte disse utfordringene, sier Michaelsen.

Kommunene selv ser på psykisk helse som den største folkehelseutfordringen, men de er usikre på hvordan de skal møte utfordringen.

– Budsjettet vi legger fram, viser at regjeringen tar kommunenes bekymring på alvor, og vi setter av 82 millioner kroner til Program for folkehelsearbeid i kommunene. Det er en styrking på 10 millioner kroner i 2019, sier Åse Michaelsen.

Programmet skal fremme lokalt rusforebyggende arbeid og bidra til å integrere psykisk helse som en likeverdig del av det lokale folkehelsearbeidet. Barn og unge er prioriterte målgrupper. Satsingen skal styrke kommunens mulighet til å utvikle og prøve ut nye måter å fremme barn og unges psykiske helse på.

Regjeringen foreslår i tillegg å bevilge 3 millioner kroner for at ett fylke fra 2019 kan få i oppdrag å prøve ut hvordan arbeidet mot vold og overgrep kan utvikles og samkjøres med folkehelseprogrammet.

– Bedre helsetjenester vil også bidra til å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Derfor foreslår vi å styrke rekrutteringstilskuddet for kommuner som ansetter psykolog, med 50 millioner kroner, sier helseminister Bent Høie. Det tilsvarer om lag 125 nye årsverk.

Fra 1. januar 2020 skal alle kommuner ha psykologkompetanse.

– Et viktig mål med å lovfeste kravet til psykologkompetanse er nettopp å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunene, sier Bent Høie.

Barnefattigdom

Barn og unge som vokser opp i fattigdom, har større risiko for å utvikle helseplager. Regjeringen foreslår derfor å styrke innsatsen mot barnefattigdom med 181 millioner kroner.

Regjeringen vil bruke 60 millioner kroner til å styrke bostøtten for barnefamilier og andre store husstander. Dette vil øke bostøtten for en familie på fem med opptil 5 190 kroner i året. Bostøtten er viktig for å få ned barnefattigdommen. En god bolig og et trygt bomiljø er viktig for barns oppvekstvilkår.

Skoler og barnehager

Regjeringen foreslår å bevilge om lag 115 millioner kroner til innsatsen mot mobbing og for et godt og inkluderende læringsmiljø. 430 millioner kroner foreslås til tiltak for å fremme kvalitet og kompetanse i barnehagene. Regjeringen har også lagt til rette for at lav familieinntekt ikke skal være til hinder for at barna får gå i barnehage. Regjeringen foreslår å bevilge 45,7 millioner kroner av økt av maksimalpris til å utvide ordningen med gratis kjernetid til å omfatte toåringer fra familier med lav inntekt.

Vold og overgrep

Vold og overgrep er et folkehelseproblem. Regjeringen foreslår å øke satsingen med 67 millioner kroner i 2019. I tillegg videreføres den samlede satsingen for 2018 på om lag 825 millioner kroner.

Til toppen