Næringsministerens innlegg under lansering av nye tiltak for bedre konkurranse i dagligvarebransjen

                                                                                         * Sjekkes mot fremføring

Som statsministeren har understreket er matvarepriser og konkurransen i dagligvarebransjen høyt oppe på regjeringens agenda.

Matvarepriser er viktig for folk.

Mat og andre dagligvarer er ikke noe vi kan velge vekk.

Økte priser er noe alle merker på lommeboka hver eneste dag.

Derfor har regjeringen tatt grep for å bedre konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen.

Tøffere konkurranse vil kunne bidra til bedre utvalg og lavere priser.

Og tøffere konkurranse vil også kunne bidra til at dagligvareaktørene blir mer effektive og innovative.

Statsministeren har allerede gått gjennom bakteppet her.

Nå vil jeg si litt mer om de konkrete tiltakene.

*

Å sikre god prisinformasjon til forbrukerne er viktig.

Det skal være enkelt å vite hva en vare koster. God informasjon, både om pris og innhold, er viktig for at forbrukerne skal ta opplyste valg.

Stadig hyppige endringer i pris gjør det vanskelig å vite hva førprisen egentlig var.

Bonusordninger, kundeklubber og fordelsprogrammer kan gi gode tilbud til forbrukerne, men kan også være vanskelig å navigere i.

I Forbrukerrådets undersøkelse kommer det frem at nesten halvparten synes det er forvirrende med ulike tilbud.

Forbrukerrådet har også klaget inn flere av dagligvarekjedene til Forbrukertilsynet for å ha tilbud som forvirrer kundene.

Dette har også betydning for konkurransen i dagligvarebransjen.

Regjeringen vil derfor både prioritere tilsyn med fordelsprogrammene - og utrede hvordan de påvirker forbrukernes mulighet til å orientere seg i dagligvaremarkedet.

Regjeringen vil gi Forbrukertilsynet i oppdrag å snarest mulig iverksette aktuelle tiltak.

Målet er klart: Det skal være lett å orientere seg om prisene i butikken.

*

Tilgang til gode butikklokaler er viktig for konkurransen.

Som statsministeren var inne på, var det lenge en praksis der dagligvarekjedene stengte hverandre ute fra lokaler ved bruk av såkalte negative servitutter.

Derfor var det en viktig del av 10-punktsplanen at vi innførte forbud mot praksisen som hindrer konkurrenter i å etablere seg i egnede lokaler.

Dette har virket siden januar 2024.

Nå ser vi at begrenset tilgang til egnede butikklokaler også kan komme i form av eksklusivitet i leieforhold.

Det kan for eksempel være snakk om et kjøpesenter eller næringseiendom der en kjede får enerett på å drive dagligvarebutikk.

Kjedene forsvarer slike avtaler med at de er nødvendige for å forsvare store investeringer.

Samtidig går kjedene med milliardoverskudd.

Denne typen begrensning vil vi ikke ha.

Vi skal undersøke omfanget av dette og regulere det, dersom det er nødvendig.

*

Vi vil oppdatere lov om god handelsskikk.  

Denne loven regulerer forhandlingene mellom dagligvareaktørene.

Erfaringene siden loven ble innført viser at det er uklart om forhandlingene mellom dagligvarekjeder og leverandører er så effektive som de kan og bør være.

Derfor vil regjeringen snart sende på høring forslag til endringer i loven for å gjøre den tydeligere.

Dette skal bidra til mer effektive forhandlinger og god handelsskikk.

Blant endringene som skal sendes på høring er:

• Vi vil innføre et krav om at betalinger for tjenester skal stå i et rimelig forhold til kostnadene ved tjenester.

• Vi vil stille strengere krav til skriftlighet når aktørene avtaler andre forhold enn prisen på varen. Dette kan for eksempel være knyttet til felles markedsføring av varer.
  
  
• Vi vil også ha innspill på om avtaler om betaling for hylleplass skal avtales skriftlig. Dette kan bidra til at avtalene mellom aktørene blir tydeligere når det gjelder ytelser og motytelser.
  
  
• Vi foreslår også å utvide virkeområdet til storhusholdning og vil ha innspill på om loven også skal omfatte kiosk og bensinstasjon - der dagligvare ikke er en vesentlig del av virksomheten. Dette for å fange opp at dagligvarer også selges på andre steder enn matbutikker.
  
  
• Regjeringen foreslår å endre loven slik at forbudet mot etterligninger retter seg mot dagligvarekjeder som lanserer egne eller tilknyttede merkevarer.

Disse forslagene til lovendringer, og flere, vil bli sendt på høring de nærmeste dagene.

Og hvorfor er dette viktig?

Tydelige regler er viktige for at forhandlingene i bransjen skal fungere godt, og skal være til det beste for forbrukerne.

Tydelige regler bidrar også til et bedre samarbeidsklima mellom kjeder og leverandører.

Denne loven har aktørene nevnt for meg når vi har møttes og jeg ser frem til å fortsette diskusjonen med dem når vi nå snart sender den ut på høring.

*
Sist, men ikke minst: Bidra til mer åpenhet i verdikjeden for mat er viktig.

Dagligvarebransjen har stor betydning for hverdagen til folk.

For å kunne føre nødvendig tilsyn er det viktig med innsikt i sentrale deler av bransjen.

Flere aktører i dagligvarebransjen har en komplisert selskapsstruktur, med store konsern og mange datterselskaper, og kontrollerer flere ledd i verdikjeden.

Dette gjør verdikjeden lite åpen.

Mange mener at dagligvarekjedene tar seg for godt betalt når de selger grossist- og distribusjonstjenester, og felles markedsføring, til uavhengige aktører.

I tillegg mistenker flere uavhengige leverandører at dagligvarekjedene kryssubsidierer lave priser på egne merkevarer med høye priser på leverandørenes varer.

Kompliserte konsernstrukturer gjør det vanskelig å få innsikt i slike problemstillinger.

Regjeringen vil derfor undersøke om krav til regnskapsmessig og funksjonsmessig skille mellom leddene i dagligvarebransjen gir mer åpenhet og mer effektivt tilsyn.

Målet om å oppnå mer åpenhet og mer effektivt tilsyn er viktig.

Men vi må være ærlige å si at å innføre slike skiller vil være inngripende.

Det er ikke noe vi kan gå inn i uten å ha mer fakta på bordet, og det er det vi nå ønsker å få på plass.

*

Som statsministeren nevnte, har denne regjeringen prioritert arbeidet med å bedre konkurransen i dagligvarebransjen.

Å ha et tilsyn som kontinuerlig følger med er en viktig faktor.

Derfor har vi styrket Konkurransetilsynet og gitt dem i oppdrag å prioritere dagligvarebransjen.

Fra og med i år skal de gjennomføre årlige kartlegginger av forhold som er viktig for konkurransen.

Det er tre områder vi har bedt tilsynet undersøke nærmere:

Det første gjelder kjedenes egne merkevarer.

Dagligvarekjedene lanserer stadig flere egne produkter som konkurrerer med tradisjonelle merkevarer.

Dette kan på den ene siden gi forbrukerne flere valgmuligheter.

Men det kan også ha negative virkninger på lang sikt.

Vi vil overvåke utviklingen for å vurdere om det er behov for ytterligere tiltak.

*

Det andre gjelder dagligvarekjedenes kontroll over ulike ledd i verdikjeden.

Dagligvarekjedene eier ikke lenger bare butikkene, men også grossister og produsenter.

Det kan påvirke konkurransen negativt hvis dagligvarekjedene kontrollerer store deler av verdikjeden.

*

I tillegg vil Konkurransetilsynet undersøke utviklingen i dagligvarekjedenes markedsandeler.

Dagligvarebransjen i Norge kjennetegnes av få, store dagligvarekjeder.

Markedsandeler har betydning for konkurransen.

Å få uavhengig informasjon fra Konkurransetilsynet om disse forholdene er viktig for å kunne vurdere om det er flere tiltak som er nødvendig for å bedre konkurransen i dagligvare.

*

Dagligvarer er en viktig del av livene våre.

I butikken finner vi melk, brød og alt vi trenger i hverdagen.

Matbutikkene er en viktig del av den totale beredskapen.

Og ikke minst er butikken en sosial møteplass.

På mange små steder er lokalbutikken selve hjertet i bygda.

Med andre ord er dagligvarebransjen noe som angår oss alle.    

Og vi er helt avhengig av at det er gjensidig tillit mellom forbrukerne, bransjen og myndighetene.

Dette vet jeg at også bransjen selv er opptatt av.

Det er deres ansatte som står i førstelinjen.

Fordi næringen er viktig, er også konkurranseforholdene viktige.

Politikken skal legge til rette for god konkurransen.

Disse nye tiltakene vil bidra til det.

Konkurranseutfordringene i dagligvarebransjen er komplekse.

Det er ingen quick fix her.

Nettopp derfor går vi grundig til verks.

Dårlig konkurranse og urimelige priser ikke er noe vi bare skal godta.

For Arbeiderpartiet er det viktig at prisstigningen går ned og at folk får bedre råd.

Dagligvarer utgjør en veldig stor del av folks månedlige utgifter.

Vi vet at prisene på mat og drikke i flere år har vokst mer enn den generelle prisveksten.

Det kan vi ikke sitte stille og se på.

Nå har vi lagt frem noen nye tiltak, men vi ser frem til å møte aktørene senere denne uken for å høre mer direkte fra dem, både om tiltakene vi legger frem i dag og for å få svar på spørsmålene vi har stilt.

Prisveksten på dagligvarer er noe som har høy prioritet for regjeringen.

Og vi vil fortløpende vurdere om det er behov for nye tiltak.

Takk for oppmerksomheten.

***