«Uten fakta finnes ingen sannhet. Uten sannhet finnes ingen tillit. Uten disse tre har vi ingen felles virkelighet.»

Da nobelprisvinner Maria Ressa sa dette i FN i fjor høst, satte hun ord på en av vår tids største demokratiske utfordringer. Tilliten svekkes når vi ikke lenger kan dele oppfatningen av hva som er sant.

Maria Ressa er både redaktør og journalist. I møte med autoritært lederskap i hennes hjemland Filippinene har hun blitt både forfulgt, tiltalt og truet. I dag er hun en viktig og modig stemme mot autoritære krefter. Nå advarer hun mot hvordan sosiale medier, styrte algoritmer og inntreden av kunstig intelligens (KI) kan true både frihet og demokratier.

Dette var hennes budskap da vi møttes under ytringsfrihetskonferansen Wexfo på Lillehammer sist mandag. Hun ønsker ikke å snu ryggen til KI eller digitaliseringen. Hun ser også mulighetene. – I journalistikken for å ta tilbake kontroll over fakta, men det er muligheter på nært sagt alle samfunnsområder. Ny teknologier har kraft til å gjøre hverdagen langt enklere, øke produktiviteten, styrke konkurransekraften og gjøre offentlige tjenester bedre og mer effektive.

Men makten er samlet på få hender. Noen få store teknologiselskaper kontrollerer plattformer vi alle bruker. Algoritmer bestemmer hva vi ser og hva som forsvinner når vi er på nett.

Forretningsmodellen er å skape mest mulig engasjement. Konflikt, polarisering og grove påstander om både enkeltpersoner og hendelser gir næring til algoritmene. I en slik modell kan løgn lønne seg.

Dette får reelle konsekvenser. Ekstreme nettmiljøer bruker i økende grad lovlige plattformer til å utføre ulovlige handlinger.

Da jeg besøkte Kripos for en uke siden, fikk jeg se hvordan politiet følger ekstreme og sadistiske nettsekter som rekrutterer og utnytter barn og unge. – Ekstreme nettmiljøer manipulerer og groomer barn til å skade seg selv og andre. I ett av miljøene har barn blitt presset til å ta eget eller andres liv. Dette er straffbart, og plattformene tar ikke tilstrekkelig grep for å stanse det.

Som far og bestefar ble jeg sjokkert og forbannet. Som statsminister har jeg et ansvar for at myndighetene gjør det de kan innenfor dagens regelverk og at vi får på plass nytt regelverk og verktøy for å få bukt med dette.

Utviklingen har gått ekstremt raskt. Kreftene er sterke, de er globale og makten samlet på få hender utenfor Norges grenser. Generativ KI kan spre innhold på sekunder i en skala vi aldri før har sett. Teknologien kan ikke bare slippes helt fri. Den må ha grenser. Ellers blir den misbrukt. Demokratiet vårt må sette grensene.

Arbeiderparti-regjeringen regulerer teknologigigantene gjennom aldersgrenser for sosiale medier. Vi gjør oss mindre avhengige av de største selskapene gjennom å utvikle egne språkmodeller og datasentre. Vi innarbeider EU-lovgivning som gjør det mulig å reagere mer effektivt overfor tek-selskapene.

Samtidig må tek-selskapene ta større ansvar for konsekvensene av sin egen forretningsmodell. De tjener milliarder på brukerne sine. De har alle forutsetninger for å beskytte barn og unge bedre og de har et særlig ansvar for å gjøre nettopp det.

De har ikke gjort nok. I USA er flere av dem dømt som medansvarlige for at unge tok sitt eget liv som følge av nett-avhengigheten som algoritmene drev dem til.

Vi trenger større åpenhet om hvordan algoritmene fungerer slik at vi kan være trygge på at de ikke gjør skade. Det må finnes felles rammeverk på tvers av landegrensene. Myndigheter og politi må jobbe tett internasjonalt. Tek-selskapene kan ikke lenger fraskrive seg ansvar. De må reagere på varsler om ulovlig innhold, moderere der det trengs og slette der lover brytes .

Da vi innførte krav om setebelte i bil, redningsvester til sjøs og røykvarslere i hjemmet, var det for å beskytte liv og helse.

Når vi nå innfører aldersgrense på 16 år for sosiale medier, er det for å bedre beskytte barns digitale liv. Barn og unge vokser opp i digitale miljøer som er designet for å skape avhengighet og maksimere oppmerksomhet og skjermtid.

Det er ikke en rettferdig kamp mellom et barn og noen av verdens mest ressurssterke selskaper og skarpeste hjerner. Foreldre og skoler kan ikke stå alene i dette ansvaret. Vi trenger tydeligere regler som beskytter barn og unge.

Vi har mål om at Norge skal bli verdens best digitaliserte land innen 2030. Vi skal utnytte mulighetene i ny teknologi, redusere sårbarhetene og styrke vår digitale handleevne. Det er god digitaliseringspolitikk, næringspolitikk og velferdspolitikk. Men det er også sikkerhetspolitikk og beredskapspolitikk. Det handler om at folk i Norge skal være trygge.

Maria Ressa minner oss på utfordringen, ja farene, dersom vi ikke tar mer ansvar og kontroll selv. Det går en rød tråd fra kampen til denne modige vinneren av Nobels fredspris i 2021 og til våre egne hjem, skoler og arbeidsplasser.

Noe av det fineste med Norge, som også gjør oss sterke, er den høye tilliten vi har. Til hverandre og til de viktige institusjonene som utgjør rammen i samfunnet – politikken, domstolene, pressen. Det må vi verne om. For uten fakta, ingen sannhet. Og uten sannhet finnes ingen tillit.