Rapport om lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi

Pressemelding fra utvalg som har sett på lønnsdannelsen i Norge (Holden III)

Et utvalg som har sett på lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi, har i dag levert sin rapport til finansminister Siv Jensen. Utvalget peker på at det inntektspolitiske samarbeidet og koordinering i lønnsdannelsen har bidratt til en god utvikling i Norge. Få andre land har høyere sysselsetting og lavere ledighet enn Norge.

Et utvalg som har sett på lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi, har i dag levert sin rapport til finansminister Siv Jensen. Utvalget peker på at det inntektspolitiske samarbeidet og koordinering i lønnsdannelsen har bidratt til en god utvikling i Norge. Få andre land har høyere sysselsetting og lavere ledighet enn Norge. Samtidig er verdiskapingen høy, inntektsfordelingen jevn, og reallønnsvekst har gjennomgående vært god. Framover kan vi imidlertid møte utfordringer. Utvalget har særlig drøftet utfordringer knyttet til det høye kostnadsnivået, store bytteforholdsgevinster som kan bli reversert, utsikter til fall i aktiviteten i oljevirksomheten noen år fram i tid, svekkelse i produktivitetsveksten og høy arbeidsinnvandring.

Utvalget ble nedsatt i desember i fjor av regjeringen Stoltenberg II, for å vurdere erfaringer med lønnsdannelsen gjennom de vel tolv årene som er gått siden handlingsregelen og inflasjonsmålet for pengepolitikken ble innført. Utvalget ble også bedt om å drøfte makroøkonomiske utviklingstrekk som kan skape utfordringer for norsk økonomi og lønnsdannelse framover. Utvalget er blitt ledet av professor Steinar Holden, og har ellers bestått av representanter fra alle hovedorganisasjonene i arbeidslivet (LO, Unio, YS, Akademikerne, NHO, KS, Virke, Spekter), samt fra Statistisk sentralbyrå, Arbeidsdepartementet og Finansdepartementet. Utvalgets innstilling er enstemmig.

Utvalget har bl.a. følgende konklusjoner:

Lønnsveksten må være tilpasset den sektoren som er utsatt for internasjonal konkurranse. Derfor bør lønnsveksten i industrien for arbeidere og funksjonærer samlet være normgivende for lønnsveksten i resten av økonomien. Sammensetningen av bedrifter som inngår i frontfaget (dvs. det forhandlingsområdet som innleder lønnsoppgjørene), gjenspeiler i betydelig grad sammensetningen av konkurranseutsatt sektor, og utvalget foreslår ikke endringer av frontfaget. Etter frontfagsoppgjøret bør NHO, i forståelse med LO, angi en troverdig ramme for den samlede årslønnsveksten i industrien. Drøfting av de økonomiske utsiktene i TBU i forkant av lønnsoppgjørene vil gi grunnlag for en felles virkelighetsoppfatning blant alle parter i lønnsoppgjørene.

Et vesentlig høyere kostnadsnivå enn i andre land reflekterer høy produktivitet og store bytteforholdsgevinster, men innebærer samtidig en utfordring for konkurranseutsatte virksomheter. For å redusere risikoen for en sterk nedbygging av konkurranseutsatt sektor, bør ikke den kostnadsmessige konkurranseevnen svekkes ytterligere. På lengre sikt er det trolig nødvendig med en forbedring, særlig dersom oljeprisen skulle falle markert. En moderat lønnsvekst vil bidra til bedre konkurranseevne både direkte, og indirekte gjennom lavere rente og svakere kronekurs. Det vil gi tryggere grunnlag for høy sysselsetting og lav arbeidsledighet framover.

Nedtrappingen av petroleumsvirksomheten som før eller senere vil komme, vil kunne utfordre stabiliteten i norsk økonomi. En gradvis nedgang vil delvis kunne bli motvirket av en gradvis økt bruk av oljeinntekter over statsbudsjettet, etter hvert som Pensjonsfondet vokser. Konsekvensene vil bli vesentlig kraftigere om en betydelig svakere vekst i verdensøkonomien skulle føre til et kraftig fall i oljeprisen. Da vil arbeidsledigheten kunne øke markert. Det vil kunne kreve vesentlige tilpasninger både i den økonomiske politikken og i lønnsdannelsen. En koordinert lønnsdannelse gjennom frontfagsmodellen er etter utvalgets mening godt egnet til å bidra til en tilpasning til et lavere kostnadsnivå for å bedre konkurranseevnen.

For å opprettholde en koordinert lønnsdannelse, må den vedlikeholdes både av institusjonene i inntektspolitikken og organisasjonene selv. Både partene og myndighetene må støtte opp om dette. Det er viktig med en høy organisasjonsgrad i arbeidslivet og en fortsatt god dialog mellom organisasjonene og myndighetene.

Den høye arbeidsinnvandringen skaper nye utfordringer for lønnsdannelsen. Arbeidsinnvandringen motvirker flaskehalsproblemer og bidrar til å dempe presset på lønninger i flere sektorer. Samtidig er det viktig å motvirke lavlønnskonkurranse og at arbeidsinnvandrere får dårlige arbeidsvilkår.

__________________

Les mer:

Les rapporten her