Pressemelding fra Klimarisikoutvalget: Bedre håndtering av klimarisiko

Norge har et godt utgangspunkt for å håndtere klimarisiko, men konsekvensene av alvorlige klimaendringer kan være store og vanskelige å overskue. En ambisiøs og effektiv klimapolitikk er det viktigste grepet norske myndigheter kan ta for å møte risikoen. I tillegg bør de gjøre gode analyser av klimarisikoen, spesielt i petroleumssektoren, og styrke samfunnets robusthet.

Det mener utvalget som har vurdert hvordan klimarisiko kan påvirke norsk økonomi. Utvalget leverte i dag sin rapport til Finansdepartementet.

–Selv om verden når målene i Parisavtalen, vil klimaet fortsette å forandre seg i flere tiår fremover. Vi må derfor forberede oss både på klimaendringer og på de økonomiske virkningene av overgangen til et lavutslippssamfunn, sier utvalgsleder Martin Skancke.

Klimaendringer rammer hele verden

Ved større klimaendringer øker risikoen for politisk ustabilitet, humanitære katastrofer og voldelig konflikt, særlig i og mellom sårbare stater. I tillegg til at krig og konflikt kan hemme veksten i verdensøkonomien, kan økte migrasjonsstrømmer, ustabile matvarepriser, forsyningsavbrudd og endrede produksjons- og handelsmønstre komme til å prege en verden der klimaendringene kommer ut av kontroll.

– Med velfungerende politiske institusjoner, et høyt inntektsnivå og en omstillingsdyktig økonomi har Norge et godt utgangspunkt for å håndtere klimarisiko, men i et tett sammenvevd verdenssamfunn kan virkningene av klimaendringer i andre land også bli følbare for oss i Norge, sier Skancke.

Bedre beslutninger om risiko

I tillegg til å vurdere hvordan klimarisiko kan påvirke økonomi og samfunn, har utvalget foreslått et sett overordnede prinsipper for bedre håndtering av klimarisiko i både privat og offentlig sektor.

– Det er behov for økt kunnskap, bedre rapportering og mer systematiske analyser av denne risikoen. Vårt håp er at rapporten kan legge et godt grunnlag for mer systematisk tenkning om klimarisiko i både privat og offentlig sektor, sier Skancke.

Utvalget mener staten bør etablere, vedlikeholde og offentliggjøre et sett scenarioer for oljepriser, gasspriser og CO2-priser, herunder et scenario som reflekterer ambisjonene i Paris-avtalen. Det kan legge grunnlag for bedre vurdering av klimarisiko både på nasjonalt nivå og i enkeltsektorer i økonomien. Utvalget har i denne sammenheng særlig trukket frem betydningen av gode analyser av klimarisiko i petroleumssektoren.

 

Kontaktperson: Martin Skancke (utvalgsleder), tlf +47 9188 1776, martin.skancke@gmail.com.

En kort oppsummering av rapporten er vedlagt. Rapporten er tilgjengelig på utvalgets og Finansdepartementets nettsider.

_______

Vedlegg: Oppsummering av Klimarisikoutvalgets rapport

Utvalgets rapport dekker følgende hovedområder:

  • Kartlegging av klimarisiko: Utvalget beskriver klimautfordringen, drøfter hva som menes med klimarisiko og vurderer klimarisikofaktorer for norsk økonomi.
  • Rammeverk for løpende overvåking av klimarisiko: Utvalget anbefaler et rapporteringsrammeverk for å vedlikeholde og videreutvikle kunnskap om klimarisiko for norsk økonomi.
  • Prinsipper for klimarisikohåndtering: Utvalget anbefaler et sett overordnede prinsipper for håndtering av klimarisiko for både privat og offentlig sektor.
  • Gode beslutningsprosesser som integrerer klimarisiko: Utvalget anbefaler at beslutningsprosesser i både privat og offentlig sektor bedre integrerer en god forståelse av klimarisiko, hvor økt bruk av scenarioanalyser er et sentralt tiltak.
  • Egnede insentiver: Utvalget foreslår tiltak for at markedet bedre kan håndtere klimarisiko, herunder at forebygging ses bedre i sammenheng med risikoen for skader.

Befolkningsvekst og økonomisk utvikling basert på fossil energi har gitt økte utslipp av klimagasser. Det påvirker jordens klima og økosystemer. Noen geografiske områder vil trolig oppleve en kombinasjon av reduserte nedbørsmengder og kraftig oppvarming, mens andre vil oppleve mer og sterkere nedbør. Hyppigheten og styrken av ekstreme vær- og klimahendelser vil trolig øke. Klimaet i Norge ser ut til å bli varmere, våtere og villere.

Klimaendringer har gitt opphav til klimapolitiske tiltak for å redusere klimagassutslipp og tilpasse samfunn til et endret klima. Siden vi ikke fullt ut kjenner hverken de mulige konsekvensene av klimaendringer, klimapolitikk eller klimarelatert teknologisk utvikling, står vi overfor klimarisiko. Utvalget definerer klimarisiko som mulige negative og positive konsekvenser knyttet til fysiske klimaendringer (fysisk klimarisiko), samt mulige konsekvenser forbundet med overgang til et lavutslippssamfunn (overgangsrisiko). Størrelsen på risikoen avhenger av hvor store konsekvensene er, hvor sannsynlig en vurderer det er at de vil inntreffe, og styrken på kunnskapen vurderingene hviler på.

Klimaendringer påvirker ulike deler av verden ulikt, både når det gjelder styrke og fortegn. Rike land på den nordlige halvkule er gjennomgående mindre utsatt for direkte negative virkninger av klimaendringer enn fattigere land i sør, og har samtidig større evne til å bære omstillingskostnader på veien til et lavutslippssamfunn. Norge fremstår som mindre sårbar for fysiske klimaendringer og overgangsutfordringer enn de aller fleste andre land, og vurderes også å være blant de best stilte landene når det gjelder tilpasningsdyktighet. Som en liten åpen økonomi med stor netto finansformue, er vi imidlertid svært avhengige av hva som skjer i verden rundt oss. Det er derfor nødvendig å ha et globalt perspektiv i tillegg til det nasjonale.

Det er vanskelig å analysere økonomiske konsekvenser av klimaendringer. Klimarisikovurderinger bør derfor basere seg på ulike fremtidsscenarioer:

  • I et scenario med en vellykket klimapolitikk og moderate klimaendringer, er de økonomiske konsekvensene på verdensbasis relativt små. Overgangen til et lavutslippssamfunn med radikalt redusert bruk av fossilt brensel kan imidlertid by på utfordringer, og ikke bare for produsenter av fossile brensler.
  • I et scenario med noe større klimaendringer, øker risikoen for politisk ustabilitet, humanitære katastrofer og voldelig konflikt, særlig i og mellom sårbare stater. I tillegg til at krig og konflikt kan hemme veksten i verdensøkonomien, kan økte migrasjonsstrømmer, ustabile matvarepriser, forsyningsavbrudd og endrede produksjons- og handelsmønstre bli viktig i et stadig tettere sammenvevd verdenssamfunn. Regionale kriser kan få større ringvirkninger og hendelser langt unna kan ramme hardere, raskere og på nye måter. En sen og kraftfull klimapolitikk kan redusere den fysiske risikoen, men gir større kostnader og risiko i omstillingsfasen enn en effektiv og forutsigbar klimapolitikk som settes inn tidlig.
  • I scenarioer hvor selvforsterkende mekanismer i klimasystemet utløses og verden opplever dramatiske klimaendringer, er det grunn til å vente enda større og enda mer dramatiske samfunnsmessige konsekvenser i store deler av verden.

Selv om verden skulle klare å redusere utslippene i tråd med det vi i dag tror er tilstrekkelig for å begrense den globale oppvarmingen, er det en vesentlig sannsynlighet for at oppvarmingen blir høyere eller virkningene på økonomi og samfunn kraftigere enn antatt i et slikt scenario. Det vil derfor være betydelig klimarisiko som må håndteres uansett.

Utvalget anbefaler et sett overordnede prinsipper for håndtering av klimarisiko for både privat og offentlig sektor. Prinsippene legger samtidig grunnlag for anbefalinger for å bidra til bedre beslutninger. Gode beslutninger kan sies å bygge på følgende tre elementer:

  • God analyse: Verdens forståelse av klimarisiko er i støpeskjeen, så mer informasjon, bedre rapportering og økt kunnskapsgrunnlag er nødvendig. En god risikoanalyse ser ulike risikofaktorer i sammenheng og belyser usikkerhet, slik at perspektivet må utvides fra forventningsrette prognoser med partielle sensitiviteter til å anvende scenarioanalyser hvor flere elementer endres samtidig. For Norge er det spesielt aktuelt med stresstesting av finanspolitikken og petroleumssektoren.
  • Riktige insentiver: En sentral oppgave for politikken er å korrigere markedssvikt og skape riktige insentiver, samtidig som en forutsigbar og effektiv klimapolitikk er et viktig bidrag til å redusere klimarisiko. Dette gir offentlige og private virksomheter et bedre grunnlag for å fastsette sine fremtidsplaner og investeringsbeslutninger, og legger til rette for en eierskapsutøvelse som håndterer klimarisikoens langsiktige natur. Det gir videre finanssektoren et bedre grunnlag for å fylle sin sentrale rolle i å kanalisere lån og egenkapital til bedrifter i overgangen til et lavutslippssamfunn på en god måte, og dermed unngå feilinvesteringer, svak avkastning og finansiell ustabilitet.
  • Helhetlig prosess: En god beslutningsprosess har et helhetlig perspektiv hvor klimarisikovurderinger utføres mest mulig likt på tvers av ulike områder, klimarisiko ses i sammenheng med andre risikofaktorer, og klimarisikohåndtering integreres i eksisterende risikostyringsrammeverk hvor klimarisikoens særegenheter er hensyntatt.

Les mer:

 

Nett-tv Overrekkelse av rapporten fra Klimarisikoutvalget

Se sendingen her

Se sendingen her

Til toppen