Det amerikanske marinekorpsets øving og trening i Norge

Regjeringen stiller seg positive til at amerikanske rotasjonsbaserte marinestyrker kan øve og trene i Norge i ytterligere fem år, og at aktiviteten kan utvides.

Amerikanske marineinfanterister bruker truger for å komme seg frem.
Amerikanske marineinfanterister bruker truger for å komme seg frem. Foto: Ina Nyås Moe / Forsvaret

Det amerikanske marinekorpset øver og trener flere steder i Norge og i Nord-Europa med blant annet Værnes som utgangspunkt. Rotasjonsordningen ble innført i 2017, og er allerede besluttet videreført ut 2018 med om lag 330 soldater på Værnes. Nå har regjeringen besluttet å åpne for at styrker fra det amerikanske marinekorpset kan gjennomføre den rotasjonsbaserte øvingen og treningen i Norge i inntil fem år til, og at aktiviteten kan utvides. 

Dersom dialogen med amerikanerne fører til enighet, vil ordningen omfatte inntil 700 soldater, fordelt på Værnes i Trøndelag og Setermoen i Indre Troms. Hæren har sitt tyngdepunkt i Indre Troms, og det er gode øvingsområder der. En utvidelse er i tråd med ambisjonen i langtidsplanen som Stortinget har sluttet seg til om å legge til rette for mer samtrening mellom norske og allierte styrker, som vil bidra positivt til utviklingen av Forsvarets operative evne. Ordningen vil bli evaluert innen utgangen av 2022. 

–Forsvaret av Norge er avhengig av støtte fra våre allierte i NATO, slik det også er for de fleste andre NATO-land. For at denne støtten skal fungere i krise og krig er vi helt avhengig av å trene og øve sammen i fredstid. Vi må sørge for at NATO-soldater fra andre allierte land får erfaring med norske forhold og at norske og allierte soldater blir samtrente. Dette er i henhold til føringene i langtidsplanen som Stortinget har sluttet seg til. Vi må legge forholdene til rette for god og effektiv trening. Dette er grunnen til at vi ønsker å forlenge og utvide dagens ordning med US Marine Corps, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

I forkant av Cold Response 2016, deltok U.S. Marine Corps på vintertrening på Rena.
I forkant av Cold Response 2016, deltok U.S. Marine Corps på vintertrening på Rena. Foto: Anette Ask / Forsvaret

Alliert tilstedeværelse, øving og trening i Norge er en viktig del av de lange linjene i norsk sikkerhetspolitikk, og er forutsigbart for Russland. Russland har tradisjonelt en lav terskel for å protestere mot forsvarstiltak i Norge. Den rotasjonsbaserte øvingen og treningen gir ingen saklig grunn til russiske reaksjoner.

–At vi trener på å forsvare Norge bør ikke bekymre noen, på samme måte som vi aksepterer at andre land trener på å forsvare seg. Videreføringen av ordningen med US Marine Corps er i tråd med norsk basepolitikk. Nettopp på grunn av norsk basepolitikk er det avgjørende for oss å ha allierte som øver og trener i Norge, i kortere eller lengre perioder, avslutter forsvarsministeren. 

Bakgrunn
Den amerikanske tilstedeværelsen er i tråd med basepolitikken, slik den har vært praktisert siden 1949. Basepolitikken er ikke til hinder for alliert øving og trening i Norge. Dette dreier seg ikke om etablering av en amerikansk base i Norge. De amerikanske styrkene er i Norge for å trene og øve, de vil være plassert i norske militærleirer og personellet vil bli skiftet ut jevnlig og systematisk. Det er opp til regjeringen å bestemme omfang og varighet av ordningen. 

I dag er det om lag 330 personell som er stasjonert på Værnes. Antallet marineinfanterisoldater vil variere over tid, men rammen som er satt er at det vil kunne være om lag 700 personell, med forlegning på Værnes og i indre Troms. De vil som i dag fortsatt kunne trene over hele landet og i andre land i regionen, men soldatene Indre Troms vil i større grad kunne være integrert med norske og andre allierte styrker i deres trening. Dette er i tråd med langtidsplanen og forsvarssjefens anbefaling. 

Muligheten for allierte forsterkninger er av avgjørende betydning for norsk sikkerhet. Behovet for alliert støtte var hovedårsaken til at vi valgte å gå med i opprettelsen av NATO i 1949. Norge vil ikke være i stand til å forsvare seg alene. Vi har derfor valgt å forsvare oss i fellesskap – gjennom NATOs kollektive forsvar. Det har gjort Norge trygt i 70 år.

Allierte forsterkninger innenfor NATO-rammen må forberedes i fredstid for å kunne fungere i krise og krig. Dette innebærer blant annet at militære styrker fra allierte land må øve og trene i Norge, slik at de blir kjent med lokale forhold og opparbeider kompetanse til å operere i norsk terreng og klima. Ved opprettelsen av NATO i 1949 besluttet Norge – på selvstendig grunnlag – «å ikke åpne baser for fremmed staters stridskrefter på norsk territorium så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusler om angrep». Denne selvpålagte begrensningen gjør det desto viktigere å forberede forsterkninger i fredstid. Øving og trening i Norge er en vesentlig del av det. 

En videreføring og utvidelse av ordningen vil være en direkte oppfølging av ambisjonene om økt alliert øving og trening i Norge i vedtatt langtidsplan for forsvarssektoren. Videreføring og utvidelse vil også være i tråd med Stortingets enstemmige merknader da rammeavtalen mellom Norge og USA om forhåndslagring og forsterkning ble behandlet i 2006: «Komiteen er også innforstått med at den nye avtalen åpner for utstrakt amerikansk øvingsaktivitet i Norge. Dette er viktig for det norske forsvaret, men også for våre allierte, og avgjørende for evnen til å ivareta sentrale allianseforpliktelser.»