Cold Response 2026 i gang. Øvelsen pågår store deler av mars og er årets største militærøvelse i Norge med opptil 25.000 deltagere fra 14 NATO-land.

Totalforsvaret handler om samfunnets evne til å forsvare landet sammen.

En kombinasjon av et sterkt nasjonalt forsvar, alliert støtte gjennom NATO og et velfungerende sivilt samfunn som både kan sikre kritiske funksjoner og støtte Forsvaret i krisesituasjoner.

Regjeringens plan for Norge er å raskt styrke vår forsvarsevne samtidig som samfunnet blir mer motstandsdyktig. Da er det avgjørende at militær og sivil side jobber sammen. Målet er å gjøre Norge mindre sårbart og mer motstandsdyktig.

Totalforsvaret handler i bunn og grunn om trygghet for landet.

Alle skal klare seg selv så godt som mulig, slik at myndighetene kan prioritere dem som virkelig trenger hjelp.

Bakteppet for Totalforsvarsåret 2026 er den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen Norge har opplevd siden andre verdenskrig.

Verden har på kort tid blitt farligere og mer uforutsigbar, med krig i både Europa og Midtøsten, økende konkurranse mellom stormaktene og merkbare spenninger i det transatlantiske forholdet.

Uten tilgang til strøm, digital kommunikasjon, åpne veier, flyplasser eller havner og uten tilstrekkelig tilgang til mat, vann og helsehjelp – svekkes både Forsvarets og samfunnets samlede evne til å stå imot kriser.

Det er derfor avgjørende at kritiske samfunnsfunksjoner opprettholdes uansett omstendigheter.

I løpet av Totalforsvarsåret 2026 vil en rekke øvelser settes i gang for å sikre at hele samfunnet planlegger og samarbeider for å møte dagens trusselbilde.

Øvelsen er mye mer enn bare en militær demonstrasjon.

Den 12. mars er sivile beredskapsaktører samlet i Narvik for å øve på helseberedskap.

Under denne øvelsen skal et stort antall pasienter evakueres med tog, båt, buss samt både sivile og militære ambulanser, mens militært helsepersonell forsterker sykehus og kommunale helsetjenester.

Cold Response 2026 er både en demonstrasjon av NATOs styrke og en test av Norges evne til å ta imot allierte forsterkninger og samordne sivile og militære ressurser.

Øvelsen illustrerer tydelig at totalforsvaret ikke bare omfatter soldater og våpen, men også logistikk, infrastruktur og samfunnets evne til å fungere under press.

Flere praktiske eksempler viser hvordan totalforsvaret fungerer i praksis.

Under forrige vinterøvelse Joint Viking trente Heimevernet, Sanitetsbataljonen i Hæren, politi, brann og redning, Sivilforsvaret, kommuner og helsevesen sammen.

Denne øvelsen demonstrerte viktigheten av godt samarbeid i møte med ekstreme hendelser, som naturkatastrofer og pandemier.

I år er målet at alle norske kommuner skal øve på sitt ansvar i krise og krig, med særlig fokus på krisekommunikasjon når tradisjonell digital kommunikasjon svikter.

Innbyggerne skal da vite hvordan de skal håndtere situasjoner der de mister strøm, vann eller mobilnett.

Næringslivet spiller også en sentral rolle i den nasjonale sikkerheten.

Med gode beredskaps- og kontinuitetsplaner kan virksomheter fortsette å levere tjenester – enten ved å støtte det militære forsvaret direkte eller ved å bidra til å opprettholde et fungerende samfunn når det som vanligvis fungerer faktisk svikter.

Mange lurer på hva de selv kan gjøre for å styrke Norges samlede beredskap. Svaret ligger i egenberedskap.

Når enkeltpersoner, virksomheter, kommuner og frivillige sørger for å ha en fungerende egenberedskap, reduseres behovet for umiddelbar bistand fra myndighetene.

Veier kan repareres, brød kan bakes, og butikker kan holdes åpne – alle tiltak som bidrar til å gjøre landet mindre sårbart og mer motstandsdyktig.

Kommunesektoren, staten og ikke minst Forsvaret må fortsette å stå klare i møte med krise og krig, men det er også din innsats i hverdagen som teller.

Din vilje til å være beredt og de valgene du tar, utgjør en viktig forskjell.

Hver eneste innsats bidrar til å styrke Norges totale forsvar – for sammen utgjør du og hver og en av oss en del av både totalforsvaret og nasjonens trygghet.