Færre tar yrkesfag i Norge enn i andre OECD-land

Education at a Glance 2015

Norge ligger bak andre europeiske land når det gjelder andelen elever som fullfører en yrkesfaglig utdanning. – Dette viser hvor viktig regjeringens yrkesfagløft er, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Statsråden og elever
Her møter kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen elever på kokkelinjen på Godalen videregående skole i Stavanger. Foto: KD

Gjennom Yrkesfagløftet har regjeringen satt i gang flere tiltak for å bedre gjennomføringen og kvaliteten på yrkesfaglige utdanninger. I statsbudsjettet for 2015 ble satsingen på yrkesfag styrket med 93 millioner kroner.

– Vi må få flere unge, og særlig jenter, til å få øynene opp for de gode mulighetene det gir å ta en yrkesfaglig utdanning. Regjeringens satsing på yrkesfag har som et hovedmål å skaffe flere læreplasser, slik at flere fullfører og får fag- eller svennebrev, understreker kunnskapsministeren.

Norge skiller seg ut blant de europeiske landene med få elever som tar en yrkesfaglig utdanning, og spesielt få jenter. Det viser Education at a Glance 2015, som er OECDs årlige rapport om utdanningssektoren.

Store kjønnsforskjeller

I Norge forventes det at kun 35 prosent av dagens unge fullfører en yrkesfaglig utdanning. I Sverige og Danmark er andelen unge som forventes å ta en yrkesfaglig utdanning henholdsvis 36 og 48 prosent. For alle medlemslandene i EU er gjennomsnittet 52 prosent.

 – Yrkesfag i Norge kan skille seg fra yrkesfaglige utdanninger i andre europeiske land. Likevel er det urovekkende at bare én av tre norske ungdommer forventes å fullføre en yrkesfaglig utdanning, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Det er også større kjønnsforskjeller i Norge enn i de andre nordiske landene, når det gjelder andelen menn og kvinner som tar yrkesfag. 42 prosent av norske menn forventes å ta en yrkesfaglig utdanning, mens bare 27 prosent av kvinnene forventes å gjøre det samme. I Danmark forventes det at nesten halvparten av alle unge kvinner vil ta en yrkesfaglig utdanning i løpet av livet.

Flere læreplasser

Regjeringen har satt i gang en rekke tiltak for å skaffe flere læreplasser. Siden 2014 har regjeringen og samarbeidspartiene økt lærlingtilskuddet med 12 500 kroner per lærling ut over prisstigningen. I tillegg vil kravene til bruk av lærlinger i offentlige anbud bli skjerpet inn, og det er innført en merkeordning for lærebedrifter.

– Vi gjennomgår nå også alle de yrkesfaglige studieprogrammene, for å se om det trengs endringer slik at de matcher behovet i arbeidslivet bedre enn i dag og for å sikre at de holder en høy faglig kvalitet, sier Røe Isaksen.

Høyt frafall på videregående

Norge skiller seg ut med noe lavere gjennomføring i videregående skole enn gjennomsnittet i OECD. 19 prosent i aldersgruppen 25-34 år i Norge har ikke fullført videregående opplæring (2014). I hele OECD er andelen 17 prosent.

– Til tross for mange tidligere satsinger er det for få elever som fullfører videregående opplæring. Vi trenger mer kunnskap om hva som faktisk motvirker frafall, og i 2016 setter vi derfor i gang et omfattende forskningsprosjekt på dette, sier kunnskapsministeren.

Høsten 2014 lanserte regjeringen Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring.  Målet med programmet er å øke gjennomføringen gjennom tiltak for elever som er i risikosonen for frafall og ungdom som står utenfor skole og arbeid.

Ingen "mastersyke" i Norge

EaG 2015 gir for første gang mulighet til å sammenligne omfanget av lavere og høyere grads utdanning fra høyskole og universitet. Det er færre voksne i Norge som har en mastergrad enn i våre naboland. Norge ligger også under OECD-snittet når det gjelder andelen voksne som har utdanning på mastergradsnivå. At Norge likevel har en høy andel med høyere utdanning, kan tilskrives at vi har mange med bachelorgrad eller lavere.

– Dette viser at vi ikke har noen "mastersyke" i Norge, slik enkelte har hevdet. Tvert imot ligger vi bak land vi ellers liker å sammenligne oss med når det gjelder befolkningens utdanningsnivå, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

I Norge har 16 prosent av befolkningen mellom 30 og 34 år utdanning på mastergradsnivå. I Sverige og Danmark er andelen med mastergrad i denne aldersgruppen 19 prosent, noe som tilsvarer gjennomsnittet for alle medlemslandene i EU. Totalt forventes 45 prosent av befolkningen i Norge å ta en høyere utdanning i løpet av livet, mens gjennomsnittet for OECD-landene er 50 prosent.

Fakta om Education at a Glance 2015

  • Education at a Glance er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren.
  • Rapporten gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder ressursbruk, deltakelse og resultater av utdanning.
  • Organisasjonen for økonomisk samarbeid (OECD) består i dag av 34 medlemsland.

EaG 2015 sammendrag på norsk.pdf

Les hele rapporten på OECD sine sider her