EFTAs overvåkningsorgan har satt Norges utslippsbudsjett for ikke-kvotepliktig sektor

Klimaavtalen med EU forplikter Norge til å kutte de ikke-kvotepliktige utslippene med 40 prosent fra 2005 til 2030. EUs innsatsfordelingsforordning krever at 2030-målet skal regnes om til utslippsbudsjetter for hvert år i perioden 2021-2030.

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har nå beregnet og fastsatt det norske utslippsbudsjettet under innsatsfordelingsforordningen. Samtidig har ESA beregnet og fastsatt adgangen til såkalt ETS-fleks, det vil si hvor mange klimakvoter fra EUs kvotesystem Norge kan bruke til å oppfylle målet under innsatsfordelingen.

ESAs pressemelding og ESAs beslutning om utslippsbudsjettet er tilgjengelig her: ESA adopts annual emissions budgets for Iceland and Norway under the Effort Sharing Regulation to reduce greenhouse gas emissions | ESA (eftasurv.int)

ESAs beslutning er i samsvar med det budsjettet regjeringen har lagt til grunn i klimaplanen, Meld. St. 13 (2020-2021). Tallene i ESAs beslutning er likevel litt annerledes enn i klimaplanen. Grunnen til dette er at ESAs utslippsbudsjett er fastsatt i de nyeste verdiene for globalt oppvarmingspotensial (AR5), det vil si den mest oppdaterte kunnskapen om hvor stor klimaeffekt hver klimagass har. Klimameldingen bruker dagens verdier for globalt oppvarmingspotensial (AR4).[1]

Nylig presenterte EU-kommisjonen sitt forslag den nye europeiske klimapakken "Fit for 55". Dette er en regelverkpakke som nå skal ut på høring. Utslippsbudsjettet ESA nå har fastsatt er en del av Norges gjeldende klimaavtale med EU.


[1] Utslippsregnskapet bruker GWP-verdiene AR4 til og med utslippsrapporteringen i 2022 (for utslipp i årene 1990-2020) og går over til AR5 i 2023 (for utslipp i årene 1990-2021).