Regjeringen styrker rettighetene til studenter som klager på eksamenskarakteren

Studenter som klager på eksamenskarakteren sin og som får en vesentlig dårligere karakter skal få ny vurdering.

Dette er ett av forslagene regjeringen fredag la frem til endringer i universitets- og høyskoleloven.

 – Det har vært flere eksempler hvor studenter som har klaget har gått opp eller ned med to karakterer. Så store forskjeller er lite tillitsvekkende for studenten, og det kan tyde på at rutinene rundt opplæring av sensorer er for dårlige. Vi mener et så stort sprik mellom sensuren og klagebehandling bør bety at studentene får en tredje vurdering for å komme frem til endelig karakter, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

Flere av forslagene til endringer er oppfølginger av stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning.

Sensorveiledning til alle eksamener
Regjeringen foreslår også at universiteter og høyskoler skal utarbeide sensorveiledninger til alle eksamener.

– Studentene fortjener at sensorene legger seg på samme linje når det gjelder karaktersetting, og at vurderingen tar hensyn til læringsmål og innholdet i studieprogrammene. Krav om sensorveiledning skal bidra til det, sier Nybø. 

Det foreslås også å gi en student individuell klagerett ved gruppeeksamen. En eventuell endring av karakter ved klage på gruppeeksamen får kun virkning for den eller de som har klaget.

Hvis Stortinget vedtar regjeringens forslag til endringer i  universitets- og høyskoleloven, vil de tre i kraft fra 1. juli 2018.

Andre endringer:

  • Regjeringen foreslår at universiteter og høyskoler skal kunne stille strengere krav til opptak til enkelte studium. For at institusjonene skal ha mulighet til å sette spesielle og strengere krav for opptak til enkeltstudier, foreslås en endring i loven som åpner for denne muligheten når hensynet til gjennomføringen av studiet gjør dette nødvendig. Dette er en oppfølging av Kvalitetsmeldingen.

  • Utdanningsinstitusjonen skal bestemme om begrunnelse for karakter skal gis muntlig eller skriftlig.

  • Der det er gitt en samlet karakter for skriftlig og muntlig prøve, og hvor den skriftlige delen er påklaget, må det avholdes ny muntlig prøve ved endret karakter på den skriftlige delen. Dette betyr at det ikke bare er når karakteren blir endret til det bedre, slik bestemmelsen er i dag ("medhold"), at ny muntlig korrigerende eksamen må avholdes, men også der hvor studenten går ned i karakter.

  • Det fremmes også et forslag om å endre loven slik det ikke bare ved dom, men også ved vedtatt forelegg skal være grunnlag for utestengning fra praksisstudier eller klinisk undervisning. Hensynene som ligger bak reglene, gjør seg gjeldende uavhengig av om en straffesak er avgjort ved dom eller ved vedtatt forelegg.

  • I tillegg blir det foreslått tre nye bestemmelser knyttet til personvern og enkelte endringer i loven som en følge av Statsansatteloven som trådte i kraft 1. juli 2017.
  • Som ledd i omorganisering av den sentrale forvaltningen under Kunnskapsdepartementet foreslår regjeringen å overføre oppgaver og ansvar til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Lovforslaget legger til rette for overføring av oppgaver fra departementet samtidig som den nødvendige uavhengigheten sikres et tydelig vern gjennom loven.