Stortinget fattet 12. mars 2026 vedtak til lov om endringer i sentralbankloven på bakgrunn av departementets forslag i Prop. 9 L (2025-2026) og Innst. 122 L (2025-2026) fra Stortingets finanskomité.

Bakgrunn om lovendringen

Et forslag om endringer i sentralbankloven ble sendt på høring i november 2024, med høringsfrist 31. januar 2025. Regjeringen la i november 2025 frem sitt forslag for Stortinget. Stortinget behandlet forslaget og fattet endelig vedtak om lovendring 12. mars 2026. For at Stortingets lovvedtak skal bli til lov, må Stortingets vedtak sanksjoneres av Kongen i statsråd. Når loven er sanksjonert, er den å regne som lov. 20. mars 2026 ble loven sanksjonert. Fra hvilket tidspunkt en lov skal gjelde, eventuelt hvem som kan bestemme når en lov skal tre i kraft, følger av det enkelte lovvedtaket. Denne lovendringen trer i kraft 1. april.

Lovvedtaket innebærer et unntak fra forbudet i sentralbankloven § 3-8 første punktum om at Norges Bank ikke kan yte kreditt direkte til staten. Unntaket i § 3-8 annet punktum går ut på at staten i alvorlige situasjoner og der andre finansieringskilder er vanskelig tilgjengelige, kan pålegge Norges Bank å yte kreditt til staten med varighet på inntil 90 dager innenfor rammen av lov om Statens pensjonsfond § 7 tredje ledd annet og tredje punktum.

Det er også vedtatt enkelte endringer i sentralbankloven § 2-3 og § 2-6 om hvem som ikke kan være medlemmer av Norges Banks hovedstyre, Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet og Norges Banks representantskap. Endringene er en oppfølging av et anmodningsvedtak fra Stortinget 13. juni 2022. (lenke til Innst. 353 S (2021–2022).) 

Lovendringene inneholder videre klargjøringer i § 1-11 av hvilke bestemmelser i kapittel 1 i loven som ikke gjelder for Norges Banks forvaltning av Statens pensjonsfond utland (SPU), herunder oppgaven Norges Banks hovedstyre har med å ansette daglig leder for forvaltningen av SPU. Klargjøringene følger opp en anmodning fra Stortinget i 2020 (lenke til Innst. 398 S (2019-2020).)

For øvrig er Norges Bank i sentralbankloven § 5-3 tredje ledd første punktum gitt adgang til å innhente opplysninger fra Folkeregisteret når det er nødvendig for å oppfylle formålet med sentralbankvirksomheten. Norges Bank må ta hensyn til rapporteringsbyrden for dem som pålegges opplysningsplikt, og opplysningene bør hentes inn på en måte som er så lite arbeidsbelastende som mulig for den opplysningspliktige.