For første gang er det hele fem partier som måtte bli enige for at budsjettet skulle få flertall i Stortinget. Som forventet ble det krevende forhandlinger, men landet har fått et ansvarlig budsjett som ligger godt innenfor handlingsregelen. 

Det andre som skiller dette budsjettet fra mange tidligere er at det i større grad handler om å bruke pengene bedre. Dette er et av de prioriterte prosjektene i regjeringens plan for Norge.

Vi skal fremme økt produktivitet i både privat og offentlig sektor. La meg nevne noen eksempler:

Arbeidsfradraget for unge

Det viktigste vi kan gjøre for å styrke vekstkraften i norsk økonomi er å få flere i arbeid. Derfor har ulike regjeringer over tiår gjort flere forsøk på å øke andelen av befolkningen som er i jobb. Problemet er at ingen av oss har lyktes godt nok. Andelen av befolkningen mellom 20 og 62 år som er i arbeid har ikke økt.

Blant fagøkonomer er det uenighet om lavere skatt er et egnet virkemiddel. I statsbudsjettet bevilges det derfor penger til en forsøksordning med arbeidsfradrag for unge. Forsøket vil gi ny kunnskap og hjelpe oss med å utforme nye virkemidler som kan øke andelen av befolkningen som deltar i arbeidslivet.

Overgangsstønaden avvikles

Overgangsstønaden er en trygd som i sin tid ble innført fordi enslige mødre vanskelig kunne jobbe og samtidig ha omsorg for barn. Selv om full barnehagedekning og andre velferdsordninger for lengst har gjort det mulig å kombinere arbeid med ansvar for barn, har ordningen bestått og etter hvert virket mot sin hensikt. Den har bidratt til at enslige forsørgere ikke har kommet i jobb og har blitt en fattigdomsfelle.

Den har også bidratt til å hindre integrering. Hele 40 prosent av mottakerne har innvandrerbakgrunn.

Det har vært flere forsøk på å fjerne ordningen tidligere, men de har ikke ført frem. I budsjettet for neste år avvikles overgangsstønaden for alle nye enslige forsørgere.

Det vil etter hvert gi 1,3 milliarder i reduserte utgifter, og langt viktigere: Det kan bidra til at flere enslige forsørgere kommer i jobb.

Økt lønnsomhet i samferdselssektoren

Norges politiske og geografiske landskap gjør det umulig å la hensynet til lønnsomhet styre samferdselspolitikken alene.

Likevel er det et dilemma at mange store investeringer er samfunnsøkonomisk ulønnsomme. Det betyr at kostnaden er høyere enn nytten vi får ved bedre framkommelighet og økt trafikksikkerhet.

De nye store prosjektene i den gjeldende Nasjonal transportplan gir et samfunnsøkonomisk tap på 141 milliarder kroner.

Det som derimot er mer samfunnsøkonomisk lønnsomt, er drift og vedlikehold av vei og bane.

I budsjettet for 2026 foreslås det ikke kostnadsrammer for oppstart av nye, store infrastrukturprosjekter, og det bevilges ikke penger til oppstart av Stad skipstunnel.

I stedet prioriterer vi penger til mer drift og vedlikehold. Slik får vi mer igjen for pengene i samferdselssektoren.

Mindre detaljstyring av kommunene

I årets budsjett innlemmes øremerkede tilskudd tilsvarende 1,6 milliarder kroner i kommunesektorens frie inntekter. I tillegg tidobler vi grensen for når kommuner og fylkeskommuner må rapportere om øremerkede tilskudd – til 1 million kroner fra 1. januar.

Samlet betyr dette mindre arbeid med utlysninger, søknader, saksbehandling og rapportering. De som jobber med å levere velferdstjenester, kan bruke tiden på andre oppgaver enn papirarbeid.

I budsjettet stilles det også krav om omstilling og mindre administrasjon blant annet i sykehusene og forsvaret.

Det gir mer arbeidskraft der vi trenger folk mest.

Mindre skattesubsidier

Siden handlingsregelen kom til i 2001, har om lag en tredjedel av uttaket fra pensjonsfondet – oljeinntektene våre – blitt brukt på å finansiere lavere skatter og avgifter..

En vesentlig del av dette skyldes elbilfordelene. Samtidig vet vi at de 20 prosent rikeste kjøper ti ganger så mange biler som de 20 prosent fattigste.

I statsbudsjettet er det enighet om å fase ut fritaket fra merverdiavgiften for elbiler.

Vi tetter også flere skattehull som stimulerer til uproduktiv og svært lukrativ skatteplanlegging. Dette gjelder blant annet for store investorer i eiendomssektoren og for banker med virksomhet i utlandet.

De økte avgiftsinnbetalingene fra elbiler og pengene fra å tette skattehull brukes på å redusere inntektsskatten for folk. Det bidrar til både mer rettferdig fordeling og økt effektivitet i økonomien.

Bevilgningene til ulike former for næringsstøtte reduseres med milliardbeløp. Det bidrar til at bare de beste prosjektene får støtte.

Noen av disse valgene er omstridt, men de bidrar alle til økt verdiskapning i både privat og offentlig sektor.

I årene som kommer må vi bruke mer på omsorg fordi vi blir flere eldre, og vi må bruke mer på forsvar fordi vi lever i en farligere verden. Fordi vi må bruke pengene på det som er viktigst, må vi bruke mindre på andre formål.

Det kan bety nye kutt for å finansiere nye satsinger.

Vi har oljepenger, men vi har ikke ubegrenset med penger.

Derfor er vårt ansvar som politikere å prioritere.

Slik vi har gjort i budsjettet for 2026.