Forrige uke la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2027. Et av våre forslag er å redusere inntektsskatten med totalt 6,4 milliarder kroner. Men noen har også kritisert forslagets fordelingsprofil.

For å vurdere fordelingsvirkningene av skatteforslagene i statsbudsjettet blir det feil bare å se på en skatt, må man se på de samlede virkningene.

Vi reduserer skatt på inntekt. Det gjør at folk får bedre råd og det gjør det mer lønnsomt å jobbe.

Vi reduserer inntektsskatten på flere måter. Trygdeavgiften reduseres med 0,2 prosent, det er en lik prosentvis reduksjon for alle. Men regnet i kroner blir det naturligvis mer for dem med høyere inntekter. En som tjener 800.000 kroner får selvsagt i kroner mer i lettelse, enn en som tjener 400.000 kroner, selv om det prosentvise kuttet er det samme.

I tillegg til å kutte trygdeavgiften øker vi bunnfradraget i inntektsskatten. Dette gir et likt kronebeløp til alle og dermed prosentvis mer for dem med lave inntekter.

Videre økes pensjonsfradaget, som er målrettet for dem med de laveste pensjonene.

Dette styrker fordelingsprofilen.

Men det viktigste vi gjør for å styrke fordelingen, er at vi tetter skattehull og reduserer skattesubsidier, som de som tjener mest har mest glede av.

Skattesubsidiene til elbiler reduseres. De med de høyeste inntektene kjøper ti ganger så mange nye elbiler som de med de laveste inntektene.

Når vi foreslår å redusere skattesubsidiene til elbiler innebærer det derfor at de som har mest, bidrar klart mest. Videre har vi tettet skattehull, blant annet i eiendomssektoren og i banknæringen som gjør at vi trekker inn penger fra dem som har de størst kapitalinntektene. Det er disse inntektene vi bruker på å redusere skatt på inntekt for alle.

Det er derfor helt meningsløst bare å se på en av disse skattene og vurdere fordelingsprofilen basert på det.