– Folk skal kjenne trygghet for helsa og derfor er Arbeiderparti-regjeringen tydelig i våre prioriteringer gjennom fortsatt å styrke sykehusene, legge til rette for 1750 sykehjemsplasser og etableringen av en digital førstelinje, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.  

Samtidig tar Arbeiderparti-regjeringen nye grep for å styrke tilbudet nært pasienten, og kutter 200 millioner fra helsebyråkrati. Dette kommer i tillegg til 300 millioner i årets budsjett og dermed har regjeringen så langt foreslått en halv milliard i kutt i sentral helseforvaltning, slik at vi kan bruke mer på tjenester nært folk. Sykehusene må også effektivisere, men får beholde mesteparten av pengene for å finansiere tiltak for kortere ventetider.

Styrket sykehusbudsjett og flere sykehjemsplasser

Regjeringen foreslår totalt 250 milliarder kroner til sykehusene i 2027, det innebærer en bevilgningsøkning på 3,1 milliarder utover det som følger av blant annet lønns- og prisvekst. Selv med effektiviseringskrav er det en økning som tar høyde for behov som følger av at vi blir flere og eldre på anslagsvis 2,6 milliarder.

– Velferdsstaten skal være den beste helseforsikringen vi har i Norge. Derfor fortsetter vi å styrke sykehusene. Sykehusene jobber allerede for å oppnå de nye ventetidsmålene, som innebærer at alle pasienter på sikt skal ha fått eller startet behandling innen 60 dager fra henvisningen, og vi tar flere grep i budsjettet for å støtte opp om dette arbeidet, sier Vestre. 

Det foreslås over fire milliarder kroner til regjeringens eldreløft som skal sikre eldre en trygg og aktiv alderdom.

– For å gi trygghet til eldre og pårørende prioriterer Arbeiderparti-regjeringen støtte til flere sykehjemsplasser, tilskudd til eldre som vil gjøre hjemmet sitt aldersvennlig, midler som frivilligheten kan benytte seg av for å ta i bruk eldrekraften og ikke minst høreapparatgarantien, sier Vestre.

Dette foreslår regjeringen i neste års statsbudsjett: 

Fortsetter med å forenkle og forbedre

Helse- og omsorgsministeren har vært opptatt av å bygge en sterk helsetjeneste for framtida der vi bruker skattepengene mer effektivt og får mer helse ut av hver krone. I fjor ble det gjennomført et effektiviseringskrav på totalt 300 millioner som skulle komme pasienten til gode, i år foreslår regjeringa å kutte ytterligere nesten 200 millioner i helsebyråkratiet.

– Regjeringa er opptatt av å flytte ressurser til pasienter og brukere av tjenestene, og det er fortsatt mulig å gjøre ting klokere og bedre. Sykehusene vil også bli nødt til å effektivisere, men der sørger vi for at de får beholde mesteparten av pengene for å finansiere kortere ventetider, sier Vestre. 

Det er mange forhold som vil bidra til at sykehusene kan drive bedre i framtida. Blant annet organisering, ny kunnskap og nye behandlingsmetoder, mer moderne utstyr, IKT-løsninger og nye bygg.

– Over en million nordmenn har nå tilgang til kommunal nettlege, et tilbud der innbyggere kan få time digitalt dersom fastlegen ikke er tilgjengelig. Og nå etablerer vi en kvalitetssikret KI-tjeneste som gir trygge og kvalitetssikrede svar tilpassa den norske helsetjenesten. Slik bygger vi en moderne helsetjeneste tilpasset innbyggernes behov og ønsker, sier Vestre.

Lavterskeltilbud innen psykisk helse er en viktig del av den tiårige opptrappingsplanen for psykisk helse, som regjeringen la fram i 2023.

– Lavterskeltilbud i kommunene er viktig for å sikre at folk får tidlig og god hjelp. Jo tidligere vi klarer å gi hjelp, jo bedre er det for den enkelte og for samfunnet. Sammen med styrkingen av døgntilbudene for de mest alvorlig syke pasientene er dette en viktig prioritering i 2027, sier Vestre.