Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

EU oppdaterer energiregelverket: Nå er det sluttforhandlinger om Ren energipakken

Arbeidet med EUs energiunion har snart fireårsdag. Dette betyr blant annet at sentrale deler av EUs klima- og energiregelverk oppdateres. Målene er stabil energiforsyning og lavere utslipp, uten at energi skal koste for mye. Det er satt utslippsmål for 2030, og også egne mål for fornybar energi og effektiv bruk av energi. Oppdatert klimaregelverk som gir 40 prosent utslippsreduksjon innen 2030 er allerede på plass. Det samme er deler av energiregelverket, mens noe er nær målstreken.

Foto: European Union.
Foto: European Union.

For snart to år siden la Europakommisjonen frem Ren energipakken (clean energy for all europeans) som inneholder forslag til oppdatering av sentrale deler av EUs energilovgivning. Regelverk for kraftmarkedet, fornybar energi og effektiv bruk av energi. I tillegg et eget regelverk med krav til planer og rapportering, for å sikre at EU når sine energi- og klimamål for 2030.

Forslagene fra Europakommisjonen var startskuddet for en omfattende forhandlingsprosess. Europaparlamentet og EUs medlemsland (Rådet) går– på hver sin kant – gjennom forslagene i detalj. Det de liker forblir uendret. Det de ikke liker strykes . Det de savner skrives inn med fet skrift . Etter intense og ofte langvarige forhandlinger, blir henholdsvis Europaparlamentet og Rådet enige om et sett av konkrete endringsforslag til det Europakommisjonen har lagt frem. Medlemslandene vedtok posisjoner på det meste av regelverket i Ren energipakken før jul, da EUs energiministere landet de mest kontroversielle sakene. På nyåret var det en rekke avstemninger i Europaparlamentet, der deres posisjoner ble slått fast. Når både Europaparlamentet og Rådet har etablert sine posisjoner, er det klart for såkalte trilogforhandlinger mellom EU-institusjonene. Der møtes representanter fra Rådet, Europaparlamentet og Europakommisjonen, for å forhandle frem felles kompromisser.

Enighet om viktige deler av ren energipakken

På forsommeren ble det enighet om viktige deler av ren energipakken. Her beskrives et utvalg av temaene, inkludert noe av det som var vanskelig å bli enige om.

Fornybar energi

Det reviderte fornybardirektivet setter kursen for den europeiske fornybarsatsningen det neste tiåret. EUs fornybarmål for 2030 ble et av temaene i forhandlingene, ettersom det har skjedd mye siden EUs medlemsland i 2014 gikk inn for et fornybarmål på 27 pst.. Europaparlamentet argumenterte for å øke ambisjonsnivået til 35 prosent, mens medlemslandene ville beholde den opprinnelige målsetningen. Europakommisjonen hadde 27 pst. som mål i sitt opprinnelige forslag, men oppfordret etter hvert til å øke målet. Dette skyldes blant annet at kostnaden ved å bygge ut fornybar energi har falt vesentlig siden 2014. Det endte på 32 pst., det vil si mål om en fornybarandel på 32 pst. i 2030. Målet er bindende på EU-nivå og en ytterligere økning skal vurderes i 2023.

I tillegg er det et separat fornybarmål for transportsektoren på 14 pst. og målsetning om årlig økning av fornybar energi i oppvarming og kjøling på 1,3 pst. Når medlemslandene skal regne på fornybarandelen i transport, er det innført begrensninger på bidraget fra første generasjons biodrivstoff (dyrket på matjord) og palmeolje.

I dag kan produsenter av fornybar kraft få inntekter ved å selge opprinnelsesgarantier. Denne ordningen blir videreført. Det reviderte fornybardirektivet legger også til rette for plusskunder. Stadig flere forbrukere starter med egen kraftproduksjon. De kan bidra til mer fornybar kraft, og vil spille en viktigere rolle i kraftsystemet fremover.

Energieffektivitet

Hovedelementene i det eksisterende energieffektiviseringsdirektivet videreføres. Gjennom forhandlingene ble energieffektiviseringsmålet for 2030 økt fra 30 pst. til 32,5 pst. Også dette målet er på EU-nivå, men det er ikke bindende. Igjen skal en vurdere å heve målet i 2023. Direktivet inneholder også en egen målsetning om energisparing. Til slutt landet de på mål om reell energisparing på 0,8 prosent i sluttbruk per år.

Bygningsenergidirektivet

Det reviderte bygningsenergidirektivet inneholder blant annet bestemmelser om energikrav og energimerkeordning for bygninger. Forhandlingene kom i havn i 2017.

Governance – krav til planer og rapportering

Som en del av Ren energipakken innføres det et nytt styringssystem med krav til planer og rapportering. Dette blir et viktig verktøy for å sikra at EU når sine mål for reduserte utslipp av klimagasser, fornybar energi og energieffektivitet. Medlemslandene skal levere nasjonale energi- og klimaplaner og rapportere på fremdrift mot nasjonale mål. For å sikre at 2030-målene nås, er det fastsatt delmål for fornybar energi i 2022, 2025 og 2027 og en skal samtidig vurdere resultater av energieffektivisering. Medlemsland som ikke oppfyller delmålene, må sende en rapport til Kommisjonen om hvordan avviket skal tas igjen.

Europaparlamentet ville opprinnelig inkludere en forpliktelse om at EU skal ha mål om netto nullutslipp i 2050. Det fikk de ikke gjennomslag for, men det ble enighet om prinsipper for utvikling av EUs og medlemslandenes langsiktige strategier, samt å be Europakommisjonen vurdere hvordan EU kan sikte mot netto nullutslipp i 2050.

Hva gjenstår?

Store deler av Ren energipakken er altså ferdig forhandlet – nå gjenstår det å bli enige om oppdaterte rammer for kraftmarkedet. Ren energipakken har som mål å bidra til en fundamental endring av kraftsystemet i EU, der utslippene skal ned samtidig som en sikrer stabile leveranser og fornuftige priser. For å få til dette er kraftmarkedet viktig. Derfor inneholder den oppdatering av fire lover som i sum setter rammer for kraftmarkedet i EU. Status er at Rådet og Europaparlamentet har sine posisjoner klare. Det er altså klart for trilogforhandlinger, der målsetningen er å konkludere i løpet av 2018.

Kraftmarkedsdesign - oppdatert forordning

Det er behov for å videreutvikle rammeverket for kraftmarked, når satsningen på fornybar kraft fører til mer variabel kraftproduksjon fra flere og mindre enheter. Mange land har behov for å ha produksjonskapasitet i bakhånd, til perioder med lite sol- og vind. Men det har vært sterk motstand mot at kullkraft kan få subsidier. Det har vært omfattende diskusjoner om kriterier for hvilke kraftverk som skal kunne få betalt for å være i beredskap.

Europakommisjonen foreslo nye regler for bruk av inntekter som oppstår når det overføres kraft mellom områder med ulik pris. De såkalte flaskehalsinntektene fra mellomlandsforbindelsene er en viktig inntektskilde. Europakommisjonen foreslo at flaskehalsinntekter kun skal brukes til investeringer i ny infrastruktur. Både medlemslandene og Europaparlamentet går inn for mer fleksibel bruk av flaskehalsinntekter, herunder til å redusere tariffer. Det går derfor mot at det blir utfallet, når EU-institusjonene skal komme frem til den endelige løsningen.

Et annet tema er tiltak for å sikre fornuftig flyt av kraft mellom land, for å bidra til effektiv kraftproduksjon. Både Europaparlamentet og medlemslandene går inn for å innføre krav om at minst 75 pst. av overføringskapasiteten mellom ulike områder skal være tilgjengelig for markedet. Men her er det fortsatt uklart hvordan dette skal beregnes og hva som kan bli konsekvensene. Det er derfor ventet at dette blir en viktig tema i trilogforhandlingene, som nylig ble sparket i gang.

Kraftmarkedsdesign - oppdatert direktiv

Det pågår også en oppdatering av regelverket for markedet som kraftforbrukerne forholder seg til, med mål om mer konkurranse mellom aktørene i markedet og markedsbaserte priser. Mange land ønsker å sikre husholdninger med liten kjøpekraft strøm til en lav pris. Men regulering av kraftpriser kan ødelegge for markedssignalene, og bidra til mindre effektiv produksjon og forbruk. Europakommisjonen foreslo opprinnelig å fase ut regulerte priser over en femårsperiode, men har møtt motstand. Europaparlamentet går inn for å fase ut regulerte priser over 10 år, mens medlemslandene ikke vil ha en bestemt deadline. Medlemslandene vil tillate land å regulere kraftprisen unntaksvis, under forutsetning at engrosmarkedet ikke blir påvirket.

EU-byrået for samarbeid mellom energiregulatorer (ACER)

ACERs rolle blir videreført i forslaget til revidert ACER-forordning, og byrået får et begrenset antall nye oppgaver. I løpet av våren har medlemslandene og Europaparlamentet vurdert Europakommisjonens forslag og etablert forhandlingsposisjoner – det er klart for trilogforhandlinger om den endelige teksten.

Europakommisjonen foreslo opprinnelig å endre stemmereglene for regulatorene i ACERs styre, slik at beslutninger kan tas med simpelt flertall. Både medlemslandene og Europaparlamentet går inn for å beholde dagens krav om to tredjedels flertall.

Medlemslandene har hatt omfattende diskusjoner om avgrensning av ACERs myndighet. De har diskutert hvordan ACER skal kunne få myndighet på nye områder i fremtiden, og hvordan regulatorene i ACERs styre skal være involvert i å lage utkast til bestemmelser. De ble enige om at det er en forutsetning at medlemslandene er tilstrekkelig involvert for at ACER skal kunne få nye reguleringsoppgaver og kompetanse i fremtiden.

Beredskap i elektrisitetssektoren

Ren energipakken omfatter også oppdatert regelverk som skal sørge for at medlemslandene kan forebygge og håndtere kriser i elektrisitetssektoren. Det legges vekt på samarbeid på tvers av landegrenser og å begrense virkemidler som ikke er markedsrelaterte.

Norske vurderinger av forslagene fra Kommisjonen

Norge vedtar sin egen nasjonale energipolitikk og har råderett over egne energiressurser. Gjennom EØS-avtalen er Norge en del av det europeiske energimarkedet. Norges samarbeid med EU om det indre energimarkedet gjør Ren energipakken viktig også for oss. Her er lenker til en mer utførlig beskrivelse av de ulike lovforslagene fra norske myndigheter:

Til toppen