Forslag til revidert elmarkedsdirektiv

Forslag til revidert Europaparlaments- og rådsdirektiv om det indre markedet for energi (elmarkedsdirektiv)

Proposal for a directive of the european parliament and of the council on the internal market for electicity

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 04.01.2017

Spesialutvalg: Energi

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Olje- og energidepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen:

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Det arbeides med å innlemme den gjeldende direktiv i EØS-avtalen. Forslaget til endret direktiv ble publisert 30.11.2016 og er nå til gjennomgang i Rådet og Parlamentet. Trilogforhandlinger vil finne sted høsten 2018. En statusoppdatering for denne og de øvrige rettsaktene i Clean Energy for all Europeans-pakken finnes her (lenke).

Departementet har i henhold til Utredningsinstruksen punkt 3-3 sendt forslaget til endret direktiv på høring med frist for innsendelse av høringsinnspill 15.03.2017, hvor det kom inn innspill fra 47 aktører.

Sammendrag av innhold

Direktivet inngår i revisjonen av den tredje energimarkedspakken fra 2009. De sentrale prinsippene i gjeldende direktiv videreføres og regelverket videreutvikles, blant annet på bakgrunn av at det grønne skiftet og satsning på fornybar energi i Europa gir nye utfordringer for markedet. Forbrukerne og betydningen av det indre markedet vektlegges. I det følgende gjennomgås de mest sentrale endringforslagene.

Kapittel 1 fastsetter omfanget, innholdet, definisjoner og begreper i direktivet. Det fastsettes regler for produksjon, transmisjon, distribusjon, lagring og levering av elektrisitet, sammen med forbrukervern. Målet er å skape et konkurransedyktig, forbrukerorientert og fleksibelt energimarked i EU. Ved hjelp av fordelene som følger av et integrert marked har direktivet som mål å sikre rimelige energipriser for forbrukerne, en høy grad av forsyningssikkerhet og en smidig overgang til et avkarbonisert energisystem. Det gis også en oppdatering av de viktigste definisjonene som brukes i direktivet.

Kapittel 2 fastsetter generelle prinsipper om at medlemsland må sikre at det europeiske elektrisitetsmarkedet er konkurransedyktig, forbrukerorientert, fleksibelt og ikke-diskriminerende. Det legges vekt på at nasjonale tiltak ikke skal hindre grensekryssende flyt, forbrukerdeltakelse eller investeringer. Videre fremheves det at leverandørpriser skal være markedsbaserte, med visse unntak for sårbare kunder, og forbrukere skal ha rett til fritt leverandørvalg.

Kapittel 3 fastsetter regler for at forbrukerne skal ha tilgang til tydelig og forståelig fakturainformasjon og et sertifisert sammenligningsverktøy for kraftavtaler. Direktivets vedlegg II inneholder minimumskrav for fakturering og fakturainformasjon. Blant annet stilles det krav om at kraftleverandøren må fremvise to varedeklarasjoner ved fakturering av sine kunder, en for leverandørmiks og en for produktmiks. Forbrukerne skal fritt få velge og bytte kraftleverandør eller aggregator, og har krav på kraftkontrakter med dynamiske priser. Det legges til rette for aktive forbrukere, som kan forbruke, lagre og/eller selge egenprodusert elektrisitet, og som har mulighet til å tilby etterspørselsfleksibilitet i markedet. Hver forbruker skal ha rett til en smart måler som er utstyrt med et minimum sett av funksjoner. Reglene om forbrukerens mulighet til å dele sine forbruksdata med kraftleverandør og tjenesteleverandører er oppdatert ved å klargjøre rollene til aktørene som er ansvarlig for datahåndtering. Kommisjonen skal utvikle et europeisk format for forbruksdata i en gjennomføringsrettsakt. 

Det kreves at medlemsland definerer et rammeverk for uavhengige aggregatorer og etterspørselsfleksibilitet, som blant annet sikrer full deltakelse i markedene. Det defineres også et rammeverk for lokale energisamfunn, som kan delta med produksjon, distribusjon, aggregering, lagring, salg eller tjenester for energieffektivisering.

Det gis noen avklaringer om at forbrukeren skal ha et enkelt kontaktpunkt som blant annet skal gi all nødvendig informasjon om forbrukerens rettigheter og gjeldene regelverk. Videre skal forbrukere ha rett til en mekanisme for utenrettslig tvisteløsning. Regler om beskyttelse av sårbare kunder videreføres. Videre skal medlemsland definere kriterier for å kunne måle energifattigdom. Antall husholdninger som kan regnes å leve i energifattigdom skal overvåkes. Utviklingen i antall energifattige og forebyggende tiltak skal rapporters til Kommisjonen hvert andre år.

Kapittel 4 viderefører bestemmelser knyttet til distribusjonssystemoperatører (DSO), blant annet regler knyttet til skille mellom nett og produksjon/omsetning. I tillegg klargjøres DSOenes oppgaver. DSOene skal ha insentiver til å benytte systemtjenester for å sikre fleksibilitet slik at nettet kan utvikles og driftes på en effektiv måte, herunder lokal flaskehalshåndtering. Hvert andre år skal DSOene levere en nettutviklingsplan til den nasjonale regulatoren. DSOene skal opptre på en ikke-diskriminerende måte mot aktører som eier, drifter og utvikler ladestasjoner for elbiler. DSOer kan kun eie og drive ladestasjoner for elbiler dersom en anbudsprosess viser at ingen andre aktører er interessert i å eie og drive ladestasjoner for elbiler og regulatoren har gitt sin godkjenning. Videre skal DSOene sikre at alle kvalifiserte aktører har tilgang til data på klare og like vilkår. DSOene skal ikke ha lov til å eie eller drive lagringsanlegg med mindre en anbudsprosess viser at ingen andre aktører er interesser og regulatoren har gitt sin godkjenning. I tillegg må det vises at lagringsanlegget er nødvendig for DSOene for å drive effektiv og sikre driften av distribusjonssystemet.

Kapittel 5 Direktivet viderefører i stor grad de generelle reglene for TSOene. I tillegg klargjøres TSOenes oppgaver knyttet til systemtjenester og de nye regionale driftssentraler (ROC). TSOene skal anskaffe systemtjenester fra markedsdeltakere for å sikre driftssikkerheten. Anskaffelsen av systemtjenester skal være transparent, ikke-diskriminerende og markedsbasert. Når TSOen utfører sine oppgaver skal den ta hensyn til ROCenes funksjoner og, om nødvendig, samarbeide med TSOer i naboland.

Kapittel 6 viderefører regler for TSOer som omhandler eiermessig skille, uavhengig systemoperatør og uavhengig transmisjonssystemoperatør. Bestemmelser om utpeking og sertifisering av TSO videreføres også. Det fastsettes regler om TSOenes mulighet til å eie lagringsanlegg og tilby systemtjenester. TSOer skal ikke ha lov til å eie og drive lagringsanlegg eller eie eller indirekte kontrollere eiendeler som leverer systemtjenester. Unntaket er dersom ingen andre aktører har meldt sin interesse i å eie og drive lagringsanlegg eller tilby systemtjenester i en anbudsprosess. I tillegg må TSOen vise at slike tjenester er nødvendig for TSOen å gjennomføre sine oppgaver, og regulatoren må ha gitt sin godkjenning. ACER og Kommisjonen skal informeres dersom TSOen skal eie og drive lagringsanlegg eller tilby systemtjenester.

Kapittel 7 viderefører regler for nasjonale uavhengige regulatorer. Direktivet legger vekt på at nasjonale regulatorer er forpliktet til å samarbeide med regulatorer i naboland og ACER om problemstillinger som er knyttet til grenseoverskridende spørsmål. Videre er de nasjonale regulatorenes oppgaver oppdatert. Regulatorene får nye oppgaver knyttet til å overvåke de nye ROCene.

Kapittel 8 inneholder endringer av noen generelle bestemmelser, blant annet om unntak til direktivet, utøvelse av delegert myndighet fra Kommisjonen og komiteen som etableres i henhold til forordning 182/2011 om generelle prinsipper for mekanismer for medlemslands kontroll av Kommisjonens utøvelse av gjennomføringsmyndighet.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Gjeldende elmarkedsdirektiv 2009/72/EC er vurdert som EØS-relevant og det arbeides med innlemmelse i EØS-avtalen. Forslaget til revidert elmarkedsdirektiv er merket som EØS-relevant fra Kommisjonens side. OED vil på vanlig måte foreta en selvstendig vurdering av hvorvidt forslaget til revidert elmarkedsdirektiv er EØS-relevant.

Forutsatt at rettsakten vurderes som EØS-relevant vil det vurderes behov for tilpasninger. Behovet for å fastsette norsk regelverk som utfyller rettsakten må også vurderes.

Sakkyndige instansers merknader

I høringsrunden med frist 15.03.2017 kom det inn innspill fra 47 aktører.

Markedsdimensjonen i vinterpakken

Flere høringsinstanser fremhever sin støtte til markedsdimensjonen i vinterpakken. Dette gjelder blant annet Agder Energi, Aust-Agder Fylkeskommune, EnergiNorge, Norsk Hydro, Norsk Industri, NHO, Norwea, NVE, Statkraft, Vest-Agder Fylkeskommune og WWF. I et integrert og sammenkoblet kraftsystem vil det ofte være mer effektivt med felles europeiske løsninger enn nasjonale. Norsk Industri påpeker at Norge er i front med hensyn til moderne utforming av elektrisitetsmarkedet, og fremhever at et åpnere marked må la industrien nyte godt av våre komparative fortrinn. Agder Energi viser til at det må arbeides for markedsløsninger som fremmer fleksibilitet.

Norsk Industri viser til at elmarekdsdirektivet retter seg inn mot en fremtid der desentraliserte kraftsystem, med mer uregelmessig kraftproduksjon fra flere og mindre enheter, blir mer dominerende enn i dag. Når Norge etter hvert får flere handelsforbindelser til kontinentet, vil svingningene i systemet blir enda større og forekomme oftere. Industriens bidrag må derfor anerkjennes.

NVE og Statnett tar utgangspunkt i at retningen mot mer markedsbaserte løsninger samsvarer med nasjonal utvikling i Norge. Statnett viser til at vinterpakken er preget av nordisk markedsdesign; kundene aktiveres, det innføres smarte målere og fleksibilitet omsettes.

NVE viser til at reglene bør ta sikte på å omfatte forhold av grensekryssende betydning for det indre markedet. Det bør påses at felleseuropeisk regelverk ikke blir et hinder for videreutvikling av velfungerende løsninger.

NHO viser til at et velfungerende energimarked er det mest rasjonelle virkemidlet for å nå EUs mål om forsyningssikkerhet, bærekraft og reduserte klimagassutslipp.

Energipriser

EnergiNorge, KS Bedrift Energi, NHO og Statkraft viser til viktigheten av at energipriser reflekterer virkelige knapphetssituasjoner. Statkraft fremhever at et velfungerende marked forutsetter blant annet at sluttbrukere eksponeres for dynamiske priser i kombinasjon med smarte målere. Den forventede reelle verdi av energi bør være prissignalet som alle markedsaktører møter. EnergiNorge mener det er positivt med introduksjon av smarte målere, som ledd i styrking av forbrukerens rolle.

Forbrukerrollen

Flere høringsinstanser viser til at det er positivt at forbrukerrollen i kraftmarkedet styrkes. Dette gjelder blant annet Elektroforeningen, EnergiNoge, KS Bedrift Energi, NVE, Nelfo og Statkraft.

Nelfo støtter forslagets nye krav til måling, fakturering og prinsinformasjon. EnergiNorge og Statkraft viser til at det er en mangel ved regelverket at bruk bak måleren i dag gis forrang. Dette burde vært adressert i regelverket. Statkraft viser til at dette har som konsekvens at færre aktører betaler for kostnadene.

Etterspørselsfleksibilitet og aggregatorer

Flere høringsinstanser viser til at alle aktører må ha balanseansvar. Dette er blant annet Agder Energi, Defo, EnergiNorge, KS Bedrift Energi, LO, NHO, Norsk Industri, Statkraft, Skagerak Nett og Elvarme Norge.

NVE og Nelfo er i utgangspunktet positive til forslaget for aggregatorer.

KS Bedrift Energi og Skagerak Nett viser til at aggregatorens rolle er uklar. I likhet med Agder Energi mener de at aggregatorer må ha balanseansvar etter norsk rett. Skagerak Nett fremhever at aggregatorer forespeiles en viktig rolle som tilbydere av sluttbrukerfleksibilitet. For å sikre likebehandling, bør aggregatorer enten ha et balanseansvar eller gjøres ansvarlig for de ubalanser deres aktivitet påfører andre aktører i kraftmarkedet.

Statkraft er skeptiske til at aggregatorer skal gis fordelaktig behandling i regelverket. Både NVE og Statkraft viser til at markedssignalene også i denne sammenheng må styre for å få velfungerende løsninger.

Sluttbrukerfleksibilitet må premieres. Dette mener blant annet BKK, Defo og NVE. EnergiNorge viser til at ordninger knyttet til sluttbrukerfleksibilitet ikke må være til hinder for like vilkår. Norsk Hydro og Norsk Industri viser til at elektrointensiv industri vil kunne bidra inn i et system med frivillige ordninger for mer fleksibelt elektrisitetsforbruk. Bruken vil kunne reguleres ned i perioder med knapphet på kraft. Det understrekes imidlertid at det er viktig at ordningene er frivillige og markedsbaserte, at øvrig regulering ikke legger hindringer for fleksibilitet og at det tas hensyn til at industrien har behov for en tilstrekkelig planleggingshorisont. Statkraft viser til at større grad av fleksibilitet er nødvendig for å håndtere større volumer variabel fornybar kraft.

 

TSO- og DSO-oppgaver

Flere høringsinstanser er positive til regelverksforslaget om at nettselskaper ikke skal eie lagringskapasitet, og mener lagring bør være et markedsprodukt. DSOen bør rendyrke sin rolle. Dette mener blant annet Agder Energi, Defo, EnergiNorge, Nelfo og Statkraft. Statkraft mener videre at unntakene bør fjernes.

Hafslund, Nelfo og Skagerak Nett har et noe mer nyansert syn. De viser til at det bør være forbudt for DSO å eie batterier som selskapet har til hensikt å bruke i konkurranseutsatt virksomhet. Det bør imidlertid ikke være noe forbud i lov om å eie lagringskapasitet som alternativ til nettutbygging; DSOer blir løpende bedt om å gjøre denne avveiningen.

Skagerak Nett viser til at det stilles krav om at systemtjenester knyttet til reaktiv effekt skal være markedsbaserte. I dag tarifferes uttak av reaktiv effekt fra nettet. Det synes usikkert hvilke konsekvenser forslaget har. Dagens tilnærming gir mange muligheter og tilrettelegger for gode løsninger. Det vil være lite hensiktsmessig om nettselskap ikke lenger kan eie for eksempel kondensatorbatterier i eget nett. Disse brukes for å begrense flyt av reaktiv effekt i nettet, og heller tilføre reaktiv effekt i områder med mye uttak.

Statnett viser til at TSO og DSO etter forslaget må koordinere bruk og utvikling av løsninger som sikrer en optimal utnyttelse av ressursene. Det vises til at DSOene skal definere produktene. Statnett er bekymret for produktdefinisjoner eller markedsløsninger som låser ressurser til lokalt bruk. Dette vil få spesielt store konsekvenser i Norge fordi om lag 40 prosent av installert produksjon er tilknyttet regional- og distribusjonsnettet. Videre vil ny produksjon i all hovedsak tilknyttes underliggende nett. Statnett er bekymret for at en slik utvikling kan føre til at vi ikke har nok reguleringsressurser til å håndtere flaskehalser i transmisjonsnett og for å regulere ubalanser i systemet.

Nettutviklingsplan utarbeidet av DSO

I forslaget skal DSOer annethvert år utarbeide nettutviklingsplan til regulator. NVE mener at nytten av nettutviklingsplanene, samt virkningene på eksisterende kraftsystemutredning, bør vurderes nærmere. Hafslund og Skagerak Nett viser til at kravene synes å være for detaljerte og lite hensiktsmessige. Nettutviklingsplanene skal vise hvordan DSO bruker forbrukerfleksibilitet ("demand-response"), energieffektivitet, lagring etc. som alternativ til nettutbygging. Nettutviklingsplan kan imidlertid være fornuftig dersom det sammenfaller med de 17 KSU-områdene i Norge.

Regional Operation Centres (ROC)

Flere høringsinstanser, herunder Defo, Kraftfylka, KS Bedrift energi og Statnett er negative til ROC. Defo og Statnett viser til at det å flytte ansvaret for kapasitets- og sikkerhetsberegninger til en ROC krever omfattende kompetanse for å sikre god nok kontroll. Det er uheldig at beslutningene tas i ROC, mens kostnadene belastes TSOene. Ansvaret for forsyningssikkerheten bør ikke legges utenfor nasjonal kontroll.

Norsk Hydro viser til at konsekvensene av opprettelsen av ROCene er uklare. Norsk Industri viser til at det er viktig at ROCene har et klart mandat, rolle og ansvar. Kravene til transparens og involvering av berørte aktører.

NVE og KS Bedrift Energi mener det bør vurderes om RSC er tilstrekkelig for å sikre effektiv systemdrift. Det må vurderes om videreutvikling av det regionale samarbeidet til ROC er nødvendig.

EnergiNorge støtter regional tilnærming til systemansvar, fornybar energi og forsyningssikkerhet. Opprettelse av ROCer støttes også, men det bør etableres et klart mandat som definerer ROCens roller og ansvar.

Vurdering

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Direktiv
KOM-nr.: KOM(2016)864
Basis rettsaktnr.: 2009/72/EC

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

Til toppen