Forslag til revidert elmarkedsdirektiv

Forslag til revidert Europaparlaments- og rådsdirektiv om det indre markedet for energi (elmarkedsdirektiv)

Proposal for a directive of the european parliament and of the council on the internal market for electicity

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 04.01.2017

Spesialutvalg: Energi

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Olje- og energidepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen:

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Det arbeides med å innlemme den gjeldende direktiv i EØS-avtalen. Forslaget til endret direktiv ble publisert 30.11.2016 og er nå til gjennomgang i Rådet og Parlamentet. Gjennomgangen kan ta 2-3 år, og endret regelverk vil ventelig få virkning fra 2020.

Departementet har i henhold til Utredningsinstruksen punkt 3-3 sendt forslaget til endret direktiv på høring med frist for innsendelse av høringsinnspill 15.03.2017.

Sammendrag av innhold

Direktivet inngår i revisjonen av den tredje energimarkedspakken fra 2009. De sentrale prinsippene i gjeldende direktiv videreføres og regelverket videreutvikles, blant annet på bakgrunn av at det grønne skiftet og satsning på fornybar energi i Europa gir nye utfordringer for markedet. Forbrukerne og betydningen av det indre markedet vektlegges. I det følgende gjennomgås de mest sentrale endringforslagene.

Kapittel 1 fastsetter omfanget, innholdet, definisjoner og begreper i direktivet. Det fastsettes regler for produksjon, transmisjon, distribusjon, lagring og levering av elektrisitet, sammen med forbrukervern. Målet er å skape et konkurransedyktig, forbrukerorientert og fleksibelt energimarked i EU. Ved hjelp av fordelene som følger av et integrert marked har direktivet som mål å sikre rimelige energipriser for forbrukerne, en høy grad av forsyningssikkerhet og en smidig overgang til et avkarbonisert energisystem. Det gis også en oppdatering av de viktigste definisjonene som brukes i direktivet.

Kapittel 2 fastsetter generelle prinsipper om at medlemsland må sikre at det europeiske elektrisitetsmarkedet er konkurransedyktig, forbrukerorientert, fleksibelt og ikke-diskriminerende. Det legges vekt på at nasjonale tiltak ikke skal hindre grensekryssende flyt, forbrukerdeltakelse eller investeringer. Videre fremheves det at leverandørpriser skal være markedsbaserte, med visse unntak for sårbare kunder, og forbrukere skal ha rett til fritt leverandørvalg.

Kapittel 3 fastsetter regler for at forbrukerne skal ha tilgang til tydelig og forståelig fakturainformasjon og et sertifisert sammenligningsverktøy for kraftavtaler. Direktivets vedlegg II inneholder minimumskrav for fakturering og fakturainformasjon. Blant annet stilles det krav om at kraftleverandøren må fremvise to varedeklarasjoner ved fakturering av sine kunder, en for leverandørmiks og en for produktmiks. Forbrukerne skal fritt få velge og bytte kraftleverandør eller aggregator, og har krav på kraftkontrakter med dynamiske priser. Det legges til rette for aktive forbrukere, som kan forbruke, lagre og/eller selge egenprodusert elektrisitet, og som har mulighet til å tilby etterspørselsfleksibilitet i markedet. Hver forbruker skal ha rett til en smart måler som er utstyrt med et minimum sett av funksjoner. Reglene om forbrukerens mulighet til å dele sine forbruksdata med kraftleverandør og tjenesteleverandører er oppdatert ved å klargjøre rollene til aktørene som er ansvarlig for datahåndtering. Kommisjonen skal utvikle et europeisk format for forbruksdata i en gjennomføringsrettsakt. 

Det kreves at medlemsland definerer et rammeverk for uavhengige aggregatorer og etterspørselsfleksibilitet, som blant annet sikrer full deltakelse i markedene. Det defineres også et rammeverk for lokale energisamfunn, som kan delta med produksjon, distribusjon, aggregering, lagring, salg eller tjenester for energieffektivisering.

Det gis noen avklaringer om at forbrukeren skal ha et enkelt kontaktpunkt som blant annet skal gi all nødvendig informasjon om forbrukerens rettigheter og gjeldene regelverk. Videre skal forbrukere ha rett til en mekanisme for utenrettslig tvisteløsning. Regler om beskyttelse av sårbare kunder videreføres. Videre skal medlemsland definere kriterier for å kunne måle energifattigdom. Antall husholdninger som kan regnes å leve i energifattigdom skal overvåkes. Utviklingen i antall energifattige og forebyggende tiltak skal rapporters til Kommisjonen hvert andre år.

Kapittel 4 viderefører bestemmelser knyttet til distribusjonssystemoperatører (DSO), blant annet regler knyttet til skille mellom nett og produksjon/omsetning. I tillegg klargjøres DSOenes oppgaver. DSOene skal ha insentiver til å benytte systemtjenester for å sikre fleksibilitet slik at nettet kan utvikles og driftes på en effektiv måte, herunder lokal flaskehalshåndtering. Hvert andre år skal DSOene levere en nettutviklingsplan til den nasjonale regulatoren. DSOene skal opptre på en ikke-diskriminerende måte mot aktører som eier, drifter og utvikler ladestasjoner for elbiler. DSOer kan kun eie og drive ladestasjoner for elbiler dersom en anbudsprosess viser at ingen andre aktører er interessert i å eie og drive ladestasjoner for elbiler og regulatoren har gitt sin godkjenning. Videre skal DSOene sikre at alle kvalifiserte aktører har tilgang til data på klare og like vilkår. DSOene skal ikke ha lov til å eie eller drive lagringsanlegg med mindre en anbudsprosess viser at ingen andre aktører er interesser og regulatoren har gitt sin godkjenning. I tillegg må det vises at lagringsanlegget er nødvendig for DSOene for å drive effektiv og sikre driften av distribusjonssystemet.

Kapittel 5 Direktivet viderefører i stor grad de generelle reglene for TSOene. I tillegg klargjøres TSOenes oppgaver knyttet til systemtjenester og de nye regionale driftssentraler (ROC). TSOene skal anskaffe systemtjenester fra markedsdeltakere for å sikre driftssikkerheten. Anskaffelsen av systemtjenester skal være transparent, ikke-diskriminerende og markedsbasert. Når TSOen utfører sine oppgaver skal den ta hensyn til ROCenes funksjoner og, om nødvendig, samarbeide med TSOer i naboland.

Kapittel 6 viderefører regler for TSOer som omhandler eiermessig skille, uavhengig systemoperatør og uavhengig transmisjonssystemoperatør. Bestemmelser om utpeking og sertifisering av TSO videreføres også. Det fastsettes regler om TSOenes mulighet til å eie lagringsanlegg og tilby systemtjenester. TSOer skal ikke ha lov til å eie og drive lagringsanlegg eller eie eller indirekte kontrollere eiendeler som leverer systemtjenester. Unntaket er dersom ingen andre aktører har meldt sin interesse i å eie og drive lagringsanlegg eller tilby systemtjenester i en anbudsprosess. I tillegg må TSOen vise at slike tjenester er nødvendig for TSOen å gjennomføre sine oppgaver, og regulatoren må ha gitt sin godkjenning. ACER og Kommisjonen skal informeres dersom TSOen skal eie og drive lagringsanlegg eller tilby systemtjenester.

Kapittel 7 viderefører regler for nasjonale uavhengige regulatorer. Direktivet legger vekt på at nasjonale regulatorer er forpliktet til å samarbeide med regulatorer i naboland og ACER om problemstillinger som er knyttet til grenseoverskridende spørsmål. Videre er de nasjonale regulatorenes oppgaver oppdatert. Regulatorene får nye oppgaver knyttet til å overvåke de nye ROCene.

Kapittel 8 inneholder endringer av noen generelle bestemmelser, blant annet om unntak til direktivet, utøvelse av delegert myndighet fra Kommisjonen og komiteen som etableres i henhold til forordning 182/2011 om generelle prinsipper for mekanismer for medlemslands kontroll av Kommisjonens utøvelse av gjennomføringsmyndighet.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Gjeldende elmarkedsdirektiv 2009/72/EC er vurdert som EØS-relevant og det arbeides med innlemmelse i EØS-avtalen. Forslaget til revidert elmarkedsdirektiv er merket som EØS-relevant fra Kommisjonens side. OED vil på vanlig måte foreta en selvstendig vurdering av hvorvidt forslaget til revidert elmarkedsdirektiv er EØS-relevant.

Forutsatt at rettsakten vurderes som EØS-relevant vil det vurderes behov for tilpasninger. Behovet for å fastsette norsk regelverk som utfyller rettsakten må også vurderes.

Sakkyndige instansers merknader

Departementet vil komme tilbake med en oppsummering av innspillene som kommer inn i høringsmøtet 18.01.2017 samt høringsrunden med frist 15.03.2017.

Vurdering

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Direktiv
KOM-nr.: KOM(2016)864
Basis rettsaktnr.: 2009/72/EC

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker