Forslag til revidert elektrisitetsforordning

Forslag til revidert Europaparlaments- og rådsforordning om det indre markedet for energi

Proposal for a regulation of the european parliament and of the council on the internal market for electicity

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 04.01.2017

Spesialutvalg: Energi

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Olje- og energidepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen:

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Det arbeides med å innlemme den gjeldende forordningen i EØS-avtalen. Forslaget til endret forordning ble publisert 30.11.2016 og er nå til gjennomgang i Rådet og Parlamentet. Gjennomgangen kan ta 2-3 år, og endret regelverk vil ventelig få virkning fra 2020.

Departementet har i henhold til Utredningsinstruksen punkt 3-3 sendt forslaget til endret forordning på høring med frist for innsendelse av høringsinnspill 15.03.2017, hvor det kom inn innspill fra 47 aktører.

Sammendrag av innhold

Forordningen inngår i revisjonen av den tredje energimarkedspakken fra 2009, og regulerer generelle regler for kraftmarkedet, nettilgang og flaskehalshåndtering, prinsipper for vurdering av ressursdekning og kapasitetsmekanismer, det europeiske nettverket av transmisjonssystemoperatører for elektrisitet (ENTSO-E), regionale driftssentre (ROC), transmisjonssystemoperatører (TSO), en enhet for europeiske distribusjonssystemoperatører (europeisk enhet for DSOer) samt nettkoder og retningslinjer. Forslaget til revidert forordning viderefører prinsippene i gjeldende forordning, gir noen nye presiseringer, samt noen nye bestemmelser. I det følgende gjennmgås de mest sentrale endringsforslagene.

Kapittel 1 fastsetteromfanget, innholdet, definisjoner og begreper i forordningen. Forordningen fastsetter nærmere bestemmelser om forhold av betydning for grensekryssende handel. Målsettingen er å fastsette de viktigste prinsippene for et velfungerende integrert elektrisitetsmarked. Det innebærer at alle aktører skal ha ikke-diskriminerende tilgang til markedene, at forbrukernes rolle styrkes, at det legges til rette for etterspørselsfleksibilitet, energieffektivisering og aggregering av distribuert etterspørsel og tilbud av elektrisitet, samt at markedsintegrering og markedsbasert integrering av fornybare energikilder bidrar til avkarbonisering av økonomien.

Kapittel 2 fastsetter hovedprinsippene for et velfungerende indre elektrisitetsmarked, som skal respekteres av nasjonal energilovgivning. Forordningen fastsetter også prinsipper for handelsregler for markeder innenfor ulike tidsrammer (balanse-, intradag-, day-ahead og terminmarkeder), inkludert markedsbaserte prinsipper for prisdannelsen. Prinsippet om balanseansvar blir klargjort og forordningen gir et rammeverk for mer markedsbaserte regler for spesialregulering og etterspørselsfleksibilitet.

Kapittel 3 beskriver en prosess for å definere budområder på en koordinert måte, som er i henhold til prosessen i Kommisjonens forordning (EU) 2015/1222 om etablering av en retningslinje for kapasitetsfastsettelse og flaskehalshåndtering (CACM). Budområdegrensene skal være basert på langsiktige, strukturelle flaskehalser i transmisjonsnettet. Budområdene skal utformes slik at økonomisk effektivitet og grenseoverskridende handelsmuligheter maksimeres, samtidig som forsyningssikkerheten opprettholdes.

Videre fastsettes det generelle regler for kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering som blant annet sier at import og eksport av elektrisitet ikke skal begrenses av nasjonale aktørers interesser. Det kan gis tidsbegrensede unntak fra reglene dersom TSO mener det er nødvendig for å opprettholde forsyningssikkerheten, og den nasjonale reguleringsmyndighet (NRA) har godkjent det.

Forordningen endrer noen av prinsippene for transmisjons- og distribusjonstariffer. Blant annet skal tariffene gi insentiver til TSOer og DSOer til å øke effektiviteten, fremme markedsintegrering og forsyningssikkerhet, samt støtte investeringer. Tre måneder etter forordningens ikrafttredelse skal byrået for samarbeid mellom energiregulatorer (ACER) gi NRAene anbefalinger for hvordan harmoniserte metoder for fastsettelse av transmisjons- og distribusjonstariffer kan fremmes.

Reglene for hva flaskehalsinntekter kan brukes til strammes inn. Flaskehalsinntekter kan kun brukes til å garantere tilgjengeligheten av den tildelte kapasiteten og/eller nettinvesteringer. Bestemmelsen om at flaskehalsinntekter kan benyttes til å redusere tariffer er ikke videreført.  

Kapittel 4 foreslår nye prinsipper for å håndtere ressursdekning på en koordinert måte. Det fastsettes prinsipper og en prosedyre for utviklingen av en europeisk vurdering av ressursdekning, og dersom det er egnet, hvordan medlemsland skal fastsette pålitelighetsstandarder. Dersom vurderingen viser at det ikke er tilstrekkelige ressurser skal medlemslandene, før eventuelle kapasitetsmekanismer vurderes, innføre andre tiltak for å løse problemet.

Det er ENTSO-E som skal fastsette metoden for vurderingen av ressursdekning og hvordan pålitelighetsstandarder fastsettes. ACER skal godkjenne forslag fra ENTSO-E. Denne godkjenningsprosedyren er beskrevet i artikkel 22.

Forordningen klargjør også hvordan, og under hvilke forhold, kapasitetsmekanismer kan innføres på en måte som er forenlig med markedet. Blant annet skal kapasitetsmekanismen etterleve statsstøtteregelverket og naboland skal konsulteres. Det fastsettes også prinsipper for hvordan kapasitetsmekanismer skal utformes, herunder regler for deltakelse av kapasitet som ligger i et annet medlemsland og for bruk av overføringsforbindelser.

Forordningen fastsetter hvordan ROCer, nasjonale TSOer, ENTSO-E og NRAer via ACER skal involveres i utviklingen av tekniske parametere for deltakelse av kapasitet fra et annet land, samt driftsregler for deltakelse. Det fastsettes også regler for hvordan allerede eksisterende mekanismer skal tilnærme seg reglene i forordningen.

Kapittel 5 viderefører i stor grad bestemmelsene om ENTSO-Es oppgaver og plikter, og inkluderer bestemmelser om ENTSO-Es nye oppgaver blant annet knyttet til ROC og metodeutvikling for vurderinger av ressursdekning. Også bestemmelser om ACERs overvåkningsoppgaver når det gjelder ENTSO-E videreføres.

Med hensyn til systemdrift foreslås det at alle TSOer skal etablere ROCer som får en rekke nye oppgaver i forhold til hva de regionale sikkerhetskoordinatorene (RCSene) har. ROCene skal på enkelte områder fatte bindende vedtak ovenfor TSOene. NRAene i en systemdriftsregion kan sammen bestemme seg for å gi bindende beslutningsmyndighet til ROCen på flere områder. Kommisjonen kan vedta delegerte rettsakter om regler for ROCene. Forordningen definerer ROCenes oppdrag, og sørger for kriterier og en prosedyre for å definere systemdriftsregioner som omfattes av hver ROC. Videre fastsettes ROCenes arbeidsform og organisatoriske ordninger, konsultasjonskrav og krav og prosedyrer for hvordan ROCenes beslutninger og anbefalinger skal vedtas, inkludert hvordan disse kan endres.

Kapittelet inneholder også regler om en ti-års nettutviklingsplan, intern kompensasjonsmekanisme for TSOer, informasjonsutveksling og sertifisering av TSOer. Disse reglene er tilnærmet uendret.

Kapittel 6 foreslår at det etableres en enhet for europeiske DSOer for å fremme det interne markedet, optimal drift og koordinering av distribusjons- og transmisjonssystemer. DSOer som ønsker å delta i enheten for europeiske DSOer skal bli registrerte medlemmer. Forordningen definerer en prosedyre for å etablere enheten og dens oppgaver. Det fastsettes også detaljerte regler for samarbeidet mellom DSOer og TSOer når det kommer til planlegging og drift av nettet.

Kapittel 7 fastsetter Kommisjonens myndighet og regler for å vedta avledede rettsakter i form av nettkoder og retningslinjer. Det foreslås å utvide det mulige tematiske området til å gjelde tariffstrukturen i distribusjonsnettet, regler for anskaffelse av systemtjenester, etterspørselsfleksibilitet, lagring, nedregulering av forbruk, cybersikkerhetsregler, regler om ROCer, nedregulering av produksjon og spesialregulering. Prosedyrene for utarbeidelse av nettkoder forenkles og effektiviseres, og NRAene er gitt myndighet til å bestemme innenfor ACER på spørsmål om gjennomføringen av nettkoder og retningslinjer. Den europeiske enheten for DSOer og andre interessenter blir også inkludert tettere i prosedyren for utvikle forslag til nettkoder.

Kapittel 8  inneholder regler for å gi unntak for nye utenlandsforbindelser, utlevering av informasjon og konfidensialitet, sanksjoner, komitologiprosedyre og utøvelse av delegasjon.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Gjeldende elektrisitetsforordning 714/2009 er vurdert som EØS-relevant og det arbeides med innlemmelse i EØS-avtalen. Forslaget til revidert elektrisitetsforordning er merket som EØS-relevant fra Kommisjonens side. OED vil på vanlig måte foreta en selvstendig vurdering av hvorvidt forslaget til revidert elektrisitetsforordning er EØS-relevant.

Forutsatt at rettsakten vurderes som EØS-relevant og innlemmes i EØS-avtalen, skal forordningen gjennomføres i norsk rett "som sådan", dvs. ved inkorporasjon ord for ord. Det må foretas en gjennomgang av innholder i rettsakten sammenholdt med norsk regelverk for å sikre at det ikke er motstrid. Behovet for å fastsette norsk regelverk som utfyller rettsakten må også vurderes.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Sakkyndige instansers merknader

I høringsrunden med frist 15.03.2017 kom det inn innspill fra 47 aktører.

Markedsdimensjonen i vinterpakken

Flere høringsinstanser fremhever sin støtte til markedsdimensjonen i vinterpakken. Dette gjelder blant annet Agder Energi, Aust-Agder Fylkeskommune, EnergiNorge, Norsk Hydro, Norsk Industri, NHO, Norwea, NVE, Statkraft, Vest-Agder Fylkeskommune og WWF. I et integrert og sammenkoblet kraftsystem vil det ofte være mer effektivt med felles europeiske løsninger enn nasjonale. Norsk Industri påpeker at Norge er i front med hensyn til moderne utforming av elektrisitetsmarkedet, og fremhever at et åpnere marked må la industrien nyte godt av våre komparative fortrinn. EnergiNorge støtter det overordnede regelverket, og fremhever at det dekker videre integrering i alle tidsrammer for engrosmarkedet. Agder Energi viser til at det må arbeides for markedsløsninger som fremmer fleksibilitet.

Norsk Industri viser til at elmarekdsdirektivet retter seg inn mot en fremtid der desentraliserte kraftsystem, med mer uregelmessig kraftproduksjon fra flere og mindre enheter, blir mer dominerende enn i dag. Når Norge etter hvert får flere handelsforbindelser til kontinentet, vil svingningene i systemet blir enda større og forekomme oftere. Industriens bidrag må derfor anerkjennes.

NVE og Statnett tar utgangspunkt i at retningen mot mer markedsbaserte løsninger samsvarer med nasjonal utvikling i Norge. Statnett viser til at vinterpakken er preget av nordisk markedsdesign; kundene aktiveres, det innføres smarte målere og fleksibilitet omsettes.

NVE viser til at reglene bør ta sikte på å omfatte forhold av grensekryssende betydning for det indre markedet. Det bør påses at felleseuropeisk regelverk ikke blir et hinder for videreutvikling av velfungerende løsninger.

NHO viser til at et velfungerende energimarked er det mest rasjonelle virkemidlet for å nå EUs mål om forsyningssikkerhet, bærekraft og reduserte klimagassutslipp.

Om nettkodene

Både NVE og Norsk Hydro påpeker at prinsippene i grensehandelsforordningen er mer detaljerte, og gjentar prinsipper som langt på vei allerede finnes i nettkodene. Det kan stilles spørsmål ved hensiktsmessigheten av dette, og det må påses at detaljene stemmer overens med nettkodene. NVE viser til at det foreslås nye hjemler for vedtakelse av nye nettkoder. Hensiktsmessigheten og den grensekryssende betydningen av disse bør vurderes.

Energipriser

EnergiNorge, KS Bedrift Energi, NHO og Statkraft viser til viktigheten av at energipriser reflekterer virkelige knapphetssituasjoner. Statkraft fremhever at et velfungerende marked forutsetter at sluttbrukere eksponeres for dynamiske priser i kombinasjon med smarte målere. EnergiNorge fremhever at prisene må være transparente og sammenlignbare på tvers av land. Styrking av intradag- og balansemarkedet er sentralt for å muliggjøre omleggingen.

Defo og EnergiNorge mener at det finnes alternativer til beregning av "value of lost load" hvert femte år. Defo viser til at dette kan få betydning for KILE-ordningen i Norge. Den norske måten å dele KILE-kostnader på ulike kundegrupper er bedre, gitt at man finner en annen tilnærming til force majeure enn den vi har i Norge i dag.

Balansemarkeder

Norsk Industri viser til at det foreslås å regulere balansemarkedet samt kontraktsperioder. Norge har i dag et velfungerende R-KOM-marked (kapasitetsmarked) som bidrar til å få frem fleksibilitet hos industrien. Eventuelle innstramminger i dette markedet kan medføre at det blir mindre slik fleksibilitet tilgjengelig. Nye krav bør utformes slik at de ikke er til hinder for videreføring av dagens R-KOM-marked, blant annet med bruk av en opsjonsordning for å sikre tilstrekkelige ressurser til bruk av systemansvarlig.

Terminmarkeder

Norsk Hydro og Norsk Industri viser til at medlemslandene bør kunne ha valgfrihet med hensyn til om transmisjonsrettigheter utgjør et tilgjengelig verktøy for hedging av fremtidige priser. Norsk Hydro viser til at et slikt krav ikke passer inn i strukturen i det nordiske markedet, og har heller ingen betydning som et instrument for hedging av prisrisiko for industrien.

Fornybar produksjon og forrang i nettet

Elvarme Norge, EnergiNorge, KS Bedrift Energi og Norwea støtter at forrang for fornybar kraftproduksjon nå bortfaller, slik at markedsmekanismene får virkning. KS Bedrift Energi er skeptiske til at det likevel fortsatt vil være støttemekanismer som spesielt legger til rette for at modne fornybarteknologier deltar i markedet. Naturvernforbundet og WWF mener at fornybar kraft fortsatt bør ha prioritet i elektrisitetssystemet.

Budområder

EnergiNorge, NHO og NVE viser til at det er positivt at budområdene defineres regionalt og at Kommisjonen nå får tildelt myndighet ved revidering av disse.

NVE påpeker at det er behov for strengere regler der budområder dekker flere land. Det bør påses at den nye prosedyren sikrer frihet til å justere budområder som allerede eksisterer.

KS Bedrift Energi og NVE viser til at budområder må være fleksible, slik at man ikke undergraver eksisterende handelssamarbeid. Agder Energi påpeker at EUs inndeling av Norden som region ikke bør gå på bekostning av muligheter for energisamarbeid mellom Norge og andre land utenfor Norden, som Tyskland og Storbritannia.

Statnett ønsker Kommisjonens intensjon om at budområder skal følge strukturelle flaskehalser velkommen. Kraftsystemet er avhengig av at vi har en riktig inndeling i budområder over tid. Av hensyn til driftssikkerheten bør inndelingen av budområder i Norge besluttes av Statnett eller NVE.

Fastsettelse av grensekryssende kapasitet

EnergiNorge, NHO og Statkraft støtter prinsippet om at grensekryssende kapasitetsbegrensninger ikke skal være tillatt. Statnett viser til at prinsippet om at flaskehalser ikke skal flyttes til grensen, er i tråd med praksis. Maksimal handelskapasitet til markedet er alltid et mål gitt at driftssikkerheten ivaretas og dette gir riktige prissignaler. Statnett er skeptiske til kravet om at mothandel skal benyttes for å sikre maksimal kapasitet, såfremt det ikke kan bevises at slik mothandel skaper ineffektivitet for EU. Dette undergraver hensikten med budområder og kan gi feil insentiver for nettinvesteringer. Dagens ordning er tilfredsstillende. I samme retning går NVE, som viser til at det bør påses at de nye reglene er forholdsmessige. Det er viktig at systemansvarlig har tilstrekkelig mulighet til å fastsette overføringskapasitet ut fra et mål om å maksimere samfunnsøkonomisk overskudd og hensyntatt systemsikkerheten, fremfor et mål om å maksimere overføringskapasiteten.

Kapasitetsmekanismer

Flere høringsinstanser, deriblant Agder Energi, EnergiNorge og KS Bedrift Energi viser til at "energy only" bør være utgangspunktet, hvor elektrisitet prises i henhold til tilbud og etterspørsel. Kapasitetsmekanismer bør i størst mulig grad unngås. BKK, EnergiNorge og NVE mener at i de tilfellene kapasitetsmekanismer tillates, må de være markedsbaserte, teknologinøytrale og åpne for grensekryssende deltagelse. NHO støtter prinsippet om at utenlandske aktører, og ikke kabeleierne, deltar i kapasitetsmekanismene. KS Bedrift Energi fremhever at regionale kapasitetsmeniser er et riktig steg mot et markedsbasert og grønnere energisystem.

NVE viser til at den praktiske gjennomførbarheten for grensekryssende deltakelse i kapasitetsmekanismer bør vurderes nærmere, for å sikre at intensjonen om å begrense negative virkninger på det indre energimarkedet nås på en effektiv måte.

Statnett viser til at åpning for utenlandske aktører, i motsetning til kabeleiere, i kapasitetsmekanismer er unødvendig begrensende og byråkratisk. Løsningen der kabeleierne deltar er forholdsvis enkel å implementere, og vil i mange tilfeller være en effektiv løsning. Det anses imidlertid positivt at ENTSO-E skal utarbeide en metode for å beregne hvor mye av overføringskapasiteten som utenlandske aktører kan få delta med i kapasitetsmarkedene.

Flere høringsinstanser, herunder KS Bedrift Energi, Naturvernforbundet, Norsk olje & gass  og WWF er positive til at det settes et tak på tillatte CO2-utslipp for kraftverk som leverer kapasitetsmekanismer. Dette kan være et effektivt tiltak mot videre utbygging av kullkraftverk. Norsk olje & gass og Statoil mener at også eksisterende kraftverk må omfattes av taket for tillatte CO2-utslipp. Det fremheves at norske myndigheter må arbeide for at unntaket fem år frem i tid for eksisterende kapasitetsmekanismer må fjernes. Unntaket er uheldig, idet det innebærer at kullkraftverk i Europa i flere år fremover vil kunne levere kapasitetstjenester for å sikre back-up i energisystemet. I motsatt retning går EnergiNorge, som viser til at kapasitetsmekanismer kun bør rette seg mot forsyningssikkerhet og ikke utgjøre virkemiddel i klimapolitikken. Man har egne virkemidler spesifikt rettet mot reduksjon av klimagassutslipp.

Harmoniserte prinsipper for utforming av tariffer og nettleie

Agder Energi, Defo, EnergiNorge, Kraftfylka, NHO og Statkraft støtter prinsippene for utforming av harmoniserte tariffer, for å sikre ikke-diskriminering og like vilkår ("level playing field") for aktørene, på europeisk nivå. Norsk Industri viser til at samme prinsipper og samme fastledd bør gjelde for både produsenter og forbrukere, uavhengig av tilknytning til nettet.

Defo og Norsk Industri viser til at nettleien bør reflektere kostnader, herunder nettmessige forhold.

Skagerak Nett og Kraftfylka viser til at regelverket skisserer en harmonisering drevet av ACER, og noen førende prinsipper for dette arbeidet. Skagerak Nett er skeptiske til ønsket om en videre harmonisering av tariffer på europeisk nivå. De enkelte land er ulike og har gjerne tariffvarianter som er tilpasset deres realiteter. Tariffering av særlig distribusjonsnett har begrenset grensekryssende betydning. Et innskrenket nasjonalt handlingsrom kan skape suboptimale løsninger. Norsk Industri viser til at kommende regelverk ikke må være til hinder for å ha en nasjonal tariffstruktur som hensyntar aktørens bidrag til stabilisering av nettet, slik det norske systemet er i dag.

Kraftfylka viser til at ACER skal komme med forslag til en form for harmonisering av tariffene for både sentralnett og distribusjonsnett. I dag finnes det et europeisk regelverk som setter tak for hvor mye produsentene skal betale for å mate inn elektrisitet på nettet. Dersom man skal bruke samme tariffering uavhengig av nettnivåer vil det bli vanskelig å harmonisere én tariff for innmating, siden det er så store variasjoner mellom regioner i europeiske land. Kraftfylka støtter likevel forslaget, siden det i dag overføres en enorm regning til forbrukere, som må betale for nettutbygging der kraftprodusentene i dag får et tarifftak.

NVE viser til at det må vurderes nærmere hvorvidt det er hensiktsmessig å fastsette slike nivåer i et felles europeisk regelverk, siden ulike teknologier kan ha ulike alternativkostnader.

Hordaland Fylkeskommune viser til at tariffene er viktige for å realisere ny fornybar energiproduksjon. Hordaland Fylkeskommune, Norsk Hydro og Norsk Industri legger til grunn at Norge deltar i dette arbeidet, og sikrer norsk påvirkning i ACER.

EnergiNorge og NHO viser til at de ikke støtter ITC-mekanismen. Bakgrunnen for dette er at EnergiNorge mener den overkompenserer sentralt liggende medlemsland, og gir disincentiver for handel for medlemsland som ligger i EUs yttergrenser.

DSO-organisasjon

Agder Energi, BKK, EnergiNorge, Hafslund, Kraftfylka, NVE og Skagerak Nett er i utgangspunktet positive til opprettelsen av europeisk DSO-organisasjon, etter modell av ENTSO-E. En forutsetning er imidlertid at norske aktører blir representert på lik linje med EU-aktører.

KS Bedrift Energi stiller seg avventende til organisasjonen. Det kan bli for innflytelsesrikt. KS Bedrift Energi mener at Norge vil kunne få for liten betydning, forholdsmessig, i en slik DSO-organisasjon. DSO-organisasjonen skal utvikle nettkoder på distribusjonsnettnivå, om tariffering i nettet. Disse skal legges frem for ACER. Dette er uheldig, og kan blant annet gjøre innføring av effekttariffer, som NVE forbereder, vanskelig.

NVE og Skagerak Nett viser til at Norge må arbeide for at DSO-organet blir en minimumsløsning, fleksibelt, og at nettkodene må begrenses av nasjonal myndighet.

Skagerak Nett viser til at Europa har mange nettselskap. Det betyr at DSO-organisasjonen vil ha mange potensielle medlemmer. Størrelsen på, og mengden av nettselskapene varierer mellom de ulike landene. Tariffering er i stor grad tilpasset nasjonale og lokale forhold. Geografi, eierskap og regulering representerer andre variabler. Det kan spørres hvordan en DSO-organisasjon kan sikre en balansert representasjon og påvirkningsmulighet. For å få legitimitet må DSO-organisasjonen gjenspeile mangfoldet av variabler. Det kan bli utfordrende.

Flaskehalsinntekter

Flere høringsinstanser, herunder Defo, KS Bedrift Energi, NVE, Norsk Hydro, Norsk Industri, Statnett og Skagerak Nett mener at flaskehalsinntekter må kunne benyttes slik medlemslandene ønsker. De må ikke benyttes til å bygge ny infrastruktur, men bør kunne benyttes til å redusere tariffgrunnlaget. LO og Nordland Fylkeskommune mener departementet må utrede konsekvenser av at flaskehalsinntekter kun skal benyttes til å garantere kapasitet, og ikke kan brukes til å redusere nettariffer.

EnergiNorge støtte forslaget om at flaskehalsinntekter må benyttes til å gjøre kapasitet tilgjengelig, og ikke til å redusere tariffer. Likevel er plikten til å måtte forbeholde flaskehalsinntekter til nettinvesteringer for rigid.

Nordland fylkeskommune viser til at forbud mot bruk av flaskehalsinntekter til å redusere nettleie ikke må få tilbakevirkende kraft.

LO viser til at Norge mister kontrollen over utenlandskapasiteten når flaskehalsinntektene kun skal brukes til investeringer i nye kabler, og vedlikehold av disse. Bestemmelsen må sees i sammenheng med forbudet mot nasjonale vedtak som hindrer fri flyt av kraft over landegrensene.

Regional Operation Centres (ROC)

Flere høringsinstanser, herunder Defo, Kraftfylka, KS Bedrift energi og Statnett er negative til ROC. Defo og Statnett viser til at det å flytte ansvaret for kapasitets- og sikkerhetsberegninger til en ROC krever omfattende kompetanse for å sikre god nok kontroll. Det er uheldig at beslutningene tas i ROC, mens kostnadene belastes TSOene. Ansvaret for forsyningssikkerheten bør ikke legges utenfor nasjonal kontroll.

Norsk Hydro viser til at konsekvensene av opprettelsen av ROCene er uklare. Norsk Industri viser til at det er viktig at ROCene har et klart mandat, rolle og ansvar. Kravene til transparens og involvering av berørte aktører.

NVE og KS Bedrift Energi mener det bør vurderes om RSC er tilstrekkelig for å sikre effektiv systemdrift. Det må vurderes om videreutvikling av det regionale samarbeidet til ROC er nødvendig.

EnergiNorge støtter regional tilnærming til systemansvar, fornybar energi og forsyningssikkerhet. Opprettelse av ROCer støttes også, men det bør etableres et klart mandat som definerer ROCens roller og ansvar.

Vurdering

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.: KOM(2016)861
Basis rettsaktnr.: 714/2009

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker