Forslag til revidert elektrisitetsforordning

Forslag til revidert Europaparlaments- og rådsforordning om det indre markedet for energi

Proposal for a regulation of the european parliament and of the council on the internal market for electicity

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 04.01.2017

Spesialutvalg: Energi

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Olje- og energidepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen:

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Det arbeides med å innlemme den gjeldende forordningen i EØS-avtalen. Forslaget til endret forordning ble publisert 30.11.2016 og er nå til gjennomgang i Rådet og Parlamentet. Gjennomgangen kan ta 2-3 år, og endret regelverk vil ventelig få virkning fra 2020.

Departementet har i henhold til Utredningsinstruksen punkt 3-3 sendt forslaget til endret forordning på høring med frist for innsendelse av høringsinnspill 15.03.2017.

Sammendrag av innhold

Forordningen inngår i revisjonen av den tredje energimarkedspakken fra 2009, og regulerer generelle regler for kraftmarkedet, nettilgang og flaskehalshåndtering, prinsipper for vurdering av ressursdekning og kapasitetsmekanismer, det europeiske nettverket av transmisjonssystemoperatører for elektrisitet (ENTSO-E), regionale driftssentre (ROC), transmisjonssystemoperatører (TSO), en enhet for europeiske distribusjonssystemoperatører (europeisk enhet for DSOer) samt nettkoder og retningslinjer. Forslaget til revidert forordning viderefører prinsippene i gjeldende forordning, gir noen nye presiseringer, samt noen nye bestemmelser. I det følgende gjennmgås de mest sentrale endringsforslagene.

Kapittel 1 fastsetteromfanget, innholdet, definisjoner og begreper i forordningen. Forordningen fastsetter nærmere bestemmelser om forhold av betydning for grensekryssende handel. Målsettingen er å fastsette de viktigste prinsippene for et velfungerende integrert elektrisitetsmarked. Det innebærer at alle aktører skal ha ikke-diskriminerende tilgang til markedene, at forbrukernes rolle styrkes, at det legges til rette for etterspørselsfleksibilitet, energieffektivisering og aggregering av distribuert etterspørsel og tilbud av elektrisitet, samt at markedsintegrering og markedsbasert integrering av fornybare energikilder bidrar til avkarbonisering av økonomien.

Kapittel 2 fastsetter hovedprinsippene for et velfungerende indre elektrisitetsmarked, som skal respekteres av nasjonal energilovgivning. Forordningen fastsetter også prinsipper for handelsregler for markeder innenfor ulike tidsrammer (balanse-, intradag-, day-ahead og terminmarkeder), inkludert markedsbaserte prinsipper for prisdannelsen. Prinsippet om balanseansvar blir klargjort og forordningen gir et rammeverk for mer markedsbaserte regler for spesialregulering og etterspørselsfleksibilitet.

Kapittel 3 beskriver en prosess for å definere budområder på en koordinert måte, som er i henhold til prosessen i Kommisjonens forordning (EU) 2015/1222 om etablering av en retningslinje for kapasitetsfastsettelse og flaskehalshåndtering (CACM). Budområdegrensene skal være basert på langsiktige, strukturelle flaskehalser i transmisjonsnettet. Budområdene skal utformes slik at økonomisk effektivitet og grenseoverskridende handelsmuligheter maksimeres, samtidig som forsyningssikkerheten opprettholdes.

Videre fastsettes det generelle regler for kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering som blant annet sier at import og eksport av elektrisitet ikke skal begrenses av nasjonale aktørers interesser. Det kan gis tidsbegrensede unntak fra reglene dersom TSO mener det er nødvendig for å opprettholde forsyningssikkerheten, og den nasjonal reguleringsmyndighet (NRA) har godkjent det.

Forordningen endrer noen av prinsippene for transmisjons- og distribusjonstariffer. Blant annet skal tariffene gi insentiver til TSOer og DSOer til å øke effektiviteten, fremme markedsintegrering og forsyningssikkerhet, samt støtte investeringer. Tre måneder etter forordningens ikrafttredelse skal byrået for samarbeid mellom energiregulatorer (ACER) gi NRAene anbefalinger for hvordan harmoniserte metoder for fastsettelse av transmisjons- og distribusjonstariffer kan fremmes.

Reglene for hva flaskehalsinntekter kan brukes til strammes inn. Flaskehalsinntekter kan kun brukes til å garantere tilgjengeligheten av den tildelte kapasiteten og/eller nettinvesteringer. Bestemmelsen om at flaskehalsinntekter kan benyttes til å redusere tariffer er ikke videreført.  

Kapittel 4 foreslår nye prinsipper for å håndtere ressursdekning på en koordinert måte. Det fastsettes prinsipper og en prosedyre for utviklingen av en europeisk vurdering av ressursdekning, og dersom det er egnet, hvordan medlemsland skal fastsette pålitelighetsstandarder. Dersom vurderingen viser at det ikke er tilstrekkelige ressurser skal medlemslandene, før eventuelle kapasitetsmekanismer vurderes, innføre andre tiltak for å løse problemet.

Det er ENTSO-E som skal fastsette metoden for vurderingen av ressursdekning og hvordan pålitelighetsstandarder fastsettes. ACER skal godkjenne forslag fra ENTSO-E. Denne godkjenningsprosedyren er beskrevet i artikkel 22.

Forordningen klargjør også hvordan, og under hvilke forhold, kapasitetsmekanismer kan innføres på en måte som er forenlig med markedet. Blant annet skal kapasitetsmekanismen etterleve statsstøtteregelverket og naboland skal konsulteres. Det fastsettes også prinsipper for hvordan kapasitetsmekanismer skal utformes, herunder regler for deltakelse av kapasitet som ligger i et annet medlemsland og for bruk av overføringsforbindelser.

Forordningen fastsetter hvordan ROCer, nasjonale TSOer, ENTSO-E og NRAer via ACER skal involveres i utviklingen av tekniske parametere for deltakelse av kapasitet fra et annet land, samt driftsregler for deltakelse. Det fastsettes også regler for hvordan allerede eksisterende mekanismer skal tilnærme seg reglene i forordningen.

Kapittel 5 viderefører i stor grad bestemmelsene om ENTSO-Es oppgaver og plikter, og inkluderer bestemmelser om ENTSO-Es nye oppgaver blant annet knyttet til ROC og metodeutvikling for vurderinger av ressursdekning. Også bestemmelser om ACERs overvåkningsoppgaver når det gjelder ENTSO-E videreføres.

Med hensyn til systemdrift foreslås det at alle TSOer skal etablere ROCer som får en rekke nye oppgaver i forhold til hva de regionale sikkerhetskoordinatorene (RCSene) har. ROCene skal på enkelte områder fatte bindende vedtak ovenfor TSOene. NRAene i en systemdriftsregion kan sammen bestemme seg for å gi bindende beslutningsmyndighet til ROCen på flere områder. Kommisjonen kan vedta delegerte rettsakter om regler for ROCene. Forordningen definerer ROCenes oppdrag, og sørger for kriterier og en prosedyre for å definere systemdriftsregioner som omfattes av hver ROC. Videre fastsettes ROCenes arbeidsform og organisatoriske ordninger, konsultasjonskrav og krav og prosedyrer for hvordan ROCenes beslutninger og anbefalinger skal vedtas, inkludert hvordan disse kan endres.

Kapittelet inneholder også regler om en ti-års nettutviklingsplan, intern kompensasjonsmekanisme for TSOer, informasjonsutveksling og sertifisering av TSOer. Disse reglene er tilnærmet uendret.

Kapittel 6 foreslår at det etableres en enhet for europeiske DSOer for å fremme det interne markedet, optimal drift og koordinering av distribusjons- og transmisjonssystemer. DSOer som ønsker å delta i enheten for europeiske DSOer skal bli registrerte medlemmer. Forordningen definerer en prosedyre for å etablere enheten og dens oppgaver. Det fastsettes også detaljerte regler for samarbeidet mellom DSOer og TSOer når det kommer til planlegging og drift av nettet.

Kapittel 7 fastsetter Kommisjonens myndighet og regler for å vedta avledede rettsakter i form av nettkoder og retningslinjer. Det foreslås å utvide det mulige tematiske området til å gjelde tariffstrukturen i distribusjonsnettet, regler for anskaffelse av systemtjenester, etterspørselsfleksibilitet, lagring, nedregulering av forbruk, cybersikkerhetsregler, regler om ROCer, nedregulering av produksjon og spesialregulering. Prosedyrene for utarbeidelse av nettkoder forenkles og effektiviseres, og NRAene er gitt myndighet til å bestemme innenfor ACER på spørsmål om gjennomføringen av nettkoder og retningslinjer. Den europeiske enheten for DSOer og andre interessenter blir også inkludert tettere i prosedyren for utvikle forslag til nettkoder.

Kapittel 8  inneholder regler for å gi unntak for nye utenlandsforbindelser, utlevering av informasjon og konfidensialitet, sanksjoner, komitologiprosedyre og utøvelse av delegasjon.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Gjeldende elektrisitetsforordning 714/2009 er vurdert som EØS-relevant og det arbeides med innlemmelse i EØS-avtalen. Forslaget til revidert elektrisitetsforordning er merket som EØS-relevant fra Kommisjonens side. OED vil på vanlig måte foreta en selvstendig vurdering av hvorvidt forslaget til revidert elektrisitetsforordning er EØS-relevant.

Forutsatt at rettsakten vurderes som EØS-relevant og innlemmes i EØS-avtalen, skal forordningen gjennomføres i norsk rett "som sådan", dvs. ved inkorporasjon ord for ord. Det må foretas en gjennomgang av innholder i rettsakten sammenholdt med norsk regelverk for å sikre at det ikke er motstrid. Behovet for å fastsette norsk regelverk som utfyller rettsakten må også vurderes.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Sakkyndige instansers merknader

Departementet vil komme tilbake med en oppsummering av innspillene som kommer inn i høringsmøtet 18.01.2017 samt høringsrunden med frist 15.03.2017.

Vurdering

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.: KOM(2016)861
Basis rettsaktnr.: 714/2009

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker