Vil gi fagskoleutdannede egne grader

Arbeidslivets parter og fagskolesektoren har lenge etterspurt innføring av fagskolegrader. Nå kommer forslaget fra regjeringen.

– Norge trenger flere dyktige fagarbeidere, det er et stort behov for slik utdanning i arbeidslivet. Gode fagskoler og muligheter til å bygge kompetanse med en høyere yrkesfaglig utdanning er avgjørende for at flere ungdommer skal velge en yrkesutdanning.  Som et ledd i regjeringens satsing på yrkesutdanning forslår vi at fagskoleutdanningen skal få sine egne gradsbetegnelser. Dette vil gi økt status. Jeg mener det er et ytterligere bidrag til å få frem verdien av fagskoleutdanning at ferdige kandidater kan vise til at de har en fagskolegrad, sier statssekretær Atle Simonsen (Frp) i Kunnskapsdepartementet.

Tidligere har studenter som har fullført fagskoleutdanning ikke hatt en felles grad eller tittel. Nå sendes et forslag på høring om at personer som har tatt fagskoleutdanninger på ett år og halvannet år kan bruke graden fagskolegrad og toårige fagskoleutdanninger kan bruke høyere fagskolegrad.

– 2018 er yrkesfagenes år, og dette er et bidrag til å forsterke satsingen og øke statusen på yrkesfag og fagskoleutdanning. Flere både velger yrkesfag, fullfører og får fagbrev. Dette vil motivere flere av dem på å gå videre på en høyere yrkesfaglig utdanning ved en fagskole, sier Simonsen.

Oppfølging av fagskolemeldingen
Forslaget om forskriftsfesting av gradsbetegnelse er en oppfølging av arbeidet med fagskolemeldingen og den nye loven om høyere yrkesfaglig utdanning.   Kunnskapsdepartementet ga i desember 2017 Nasjonalt fagskoleråd oppdrag om å sette ned en gruppe som skulle legge frem forslag til gradsbetegnelse.

Basert på deres forslag sendes følgende ut på høring:

(1) Gradsbetegnelse for fullført fagskoleutdanning av ett til halvannet års varighet (60 – 90 studiepoeng) skal være "Fagskolegrad".

(2) Gradsbetegnelse for fullført fagskoleutdanning av to års varighet eller mer (minimum 120 studiepoeng) skal være "Høyere fagskolegrad".

Departementet foreslår også at det gis en rett for kandidater som var ferdige med sin utdanning før 1. juli 2018 til å få skrevet ut et nytt vitnemål der gradsbetegnelse er tatt inn. Forutsetningen er at utdanningen også tidligere har vært NOKUT-godkjent og at det ikke har skjedd store innholdsmessige endringer i utdanningen.

Høringsfristen er 5.september 2018.

Kunnskapsdepartementet vil i løpet av høsten og vinteren 2018/2019 sende ut flere forslag til nye forskriftsbestemmelser på høring. Departementet tar sikte på at de fleste forskriftsbestemmelsene som hjemles i ny lov om høyere yrkesfaglig utdanning blir samlet i én forskrift som får tittelen "Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning".

Den nye loven om høyere yrkesfaglig utdanning ble vedtatt av Stortinget før sommeren. De viktigste endringene var:

  • Fagskoleutdanning kategoriseres som høyere yrkesfaglig utdanning, og den skal ligge på nivå over videregående opplæring.
  • Fagskoleutdanning kan i særlige tilfeller ha et omfang på inntil tre år.
  • Fagskolenes styre blir utvidet, og studenter og ansatte skal ha stemmerett i styret. Styrene skal også ha minst to medlemmer med bakgrunn fra relevant arbeids- og næringsliv.
  • Fagskolene skal tilrettelegge for at studentene kan opprette studentorgan og bli representert i fagskolens organer med beslutningsmyndighet.
  • Det skal være en frivillig nasjonal samordning av opptaket gjennom Samordna opptak.
  • Læringsutbytte og normert studietid skal beskrives med betegnelsen studiepoeng.
  • Fagskolestudentene får rett til permisjon ved fødsel og omsorg for barn, og har krav på få utsatt eksamen dersom termin faller sammen med perioden rundt eksamen.
  • Fagskolene får rett til å knytte seg til en studentsamskipnad.