– Arbeiderparti-regjeringen vil ha flere av de unge som har slitt med å komme seg i aktivitet ut i jobb eller utdanning. En nedgang på 4 000 unge utenfor tilsvarer 16 unge per arbeidsdag gjennom hele året. Det er positivt, men vi er langt fra i mål. Derfor har vi styrket innsatsen og lanserte Ungdomsløftet i fjor. Tallene fra Nav tyder på at satsingen fungerer, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng.

 I 2025 var det 110 000 unge mellom 20 og 29 år utenfor arbeid eller utdanning. De utgjorde 15,6 pst. av alle unge i aldersgruppen, en nedgang på 4 000 eller 0,5 prosentpoeng fra året før. Om en holder ukrainere utenfor statistikken ville ungt utenforskap vært på 14,8 prosent, det laveste som er målt.

 – Det å styrke innsatsen for unge er en hovedprioritet i regjeringens plan for Norge. Gjennom Ungdomsløftet garanterer vi at unge under 30 år som står utenfor arbeidslivet, skal gis tilbud om jobberfaring, oppfølging eller opplæring. Målet er 30 000 flere under 30 år i jobb innen 2030, sier Stenseng.

Kiwi-ansatt Oscar møtte arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng i Son.
Statsråd Kjersti Stenseng besøkte ferskingen Oscar i matbutikken i Son Foto: Jørgen Mortensønn Mo / AID

Stabile tall

Tallene fra Nav viser at det stod 702 000, eller 20,5 prosent mellom 20 og 66 år utenfor arbeid ved utgangen av 2025. Dette er om lag det samme som i 2024. De siste årene har antallet og andelen utenfor arbeid og utdanning vært lavere enn før pandemien.

– Det er likevel altfor mange som står utenfor arbeid og utdanning i Norge. Jeg mener det er en av de største utfordringene vi har. Vi må lykkes med å få flere i jobb og færre på trygd. Det er bra for den enkelte og det er bra for samfunnet. Derfor prioriterer denne regjeringen å få folk i arbeid. Siden vi overtok ansvaret høsten 2021 har det kommet over 175 000 flere i jobb, sier Stenseng.

I budsjettet for 2026 styrket regjeringen innsatsen med 550 millioner til ulike arbeidsrettede tiltak som skal bidra til at flere kommer i jobb.

Flere ukrainere i jobb

Krigen i Ukraina og flyktningsituasjonen har bidratt til at antallet utenfor arbeid og utdanning er høyere enn det ellers ville ha vært.  

– Om vi holder ukrainere utenom, ville det vært 29 000 færre utenfor arbeid og utdanning i 2025. Samtidig får stadig flere ukrainere seg jobb i Norge, sier Stenseng.

Andelen av ukrainske innvandrere i yrkesaktiv alder som er registrert i arbeid og utdanning har økt fra 33 prosent i 2024 til 45 prosent i 2025.

Helseplager viktigste årsak

Den viktigste enkeltårsaken til at folk står utenfor arbeid eller utdanning er helseplager. Sykefraværet har økt etter pandemien. Mange av dem som blir sykmeldt ender på arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.

– Sykefraværet må ned, og i IA-avtalen er vi enige om felles og forsterkede tiltak som forplikter staten og partene i arbeidslivet de neste fire årene. Vi må blant annet se nærmere på hvordan medvirknings- og aktivitetsplikten praktiseres. En bedre og mer konsekvent håndheving kan gi bedre oppfølging av sykmeldte, sier Kjersti Stenseng.