Finansministerens innledning på pressekonferanse om omlegging av petroleumsskatten

– Vi trenger petroleumsnæringen med på laget - og det gjør vi best hvis vi gir forutsigbarhet og stabile rammebetingelser som er godt tilpasset en moden norsk sokkel.

Presentasjon

Sjekkes mot fremføring

Regjeringen legger i dag frem forslag for et langsiktig og forutsigbart, men også noe strammere, petroleumsskattesystem. Skattesystemet vil være godt tilpasset utviklingen på norsk sokkel i årene fremover.

Samtidig legger vi med dette til rette for at selskapene får forutsigbarheten de trenger når det gjelder fremtidige rammevilkår.

Petroleumsskattens viktigste oppgave er å sikre fellesskapet en stor del av grunnrenten i næringen. Derfor betaler oljeselskapene en grunnrenteskatt, eller særskatt, på 56 prosent. i tillegg til vanlig selskapsskatt på 22 prosent. Samlet skattesats er altså 78 pst.

Særskatten er i dag en overskuddsskatt der selskapene får fradrag for investeringene sine over tid gjennom avskrivninger og såkalt friinntekt.

Forslaget vi legger frem i dag innebærer kort sagt at dagens regler for avskrivning og friinntekt i særskatten fra og med neste år blir erstattet med en kontantstrømskatt med umiddelbart fradrag for investeringskostnader.

Med en slik omlegging vil skattevilkårene bli strammere og mer nøytrale. At den er nøytral betyr at særskatten ikke skal påvirke investeringsbeslutningen. Investeringer som er lønnsomme før skatt skal være lønnsomme også etter skatt. Det vil være viktig, også i den fasen norsk sokkel nå er på vei inn i.

Det er særlig to grunner til at vi kommer med dette forslaget nå:

For det første:

Timingen er riktig.

Neste år starter utfasingen av de midlertidige endringene vi gjorde i petroleumsskatten i fjor vår - i møte med koronapandemi og fallet i oljeprisen.

Da vil selskapene måtte forholde seg til de ordinære reglene igjen.

Vi mener derfor dette er et godt tidspunkt for en omlegging slik vi nå legger opp til.

Jeg vil understreke at vi ikke foreslår endringer i de midlertidige skattereglene. De vil fases ut i tråd med Stortingets vedtak.

Og for det andre:

Næringen trenger forutsigbare rammebetingelser.

Skattleggingen av petroleumsnæringen er en debatt som har fulgt oss i årevis. Det er en politisk debatt om skattevilkår og nivå, men også en faglig uenighet om hvordan fremtidige skattefradrag skal verdsettes.

Jeg håper at dette forslaget vil danne grunnlag for bred politisk enighet om et skattesystem for petroleumsnæringen som kan stå seg gjennom den neste fasen på norsk sokkel.

En omlegging til kontantstrømskatt har flere positive effekter.

For samfunnet gir kontantstrømskatt over tid økte skatteinntekter og sikkerhet for at det er samsvar mellom selskapenes og samfunnets vurderinger av lønnsomhet.

For selskapene vil forslaget innebære en betydelig likviditetstilføring, uten at det nødvendigvis innebærer en skatteskjerpelse. Om dette fremstår som en skatteskjerpelse eller ikke for selskapene vil avhenge av om de verdsetter fremtidige fradrag med et høyt avkastningskrav, slik flere selskaper sier at de gjør.

Vi foreslår følgende endringer i særskatten:

Selskapene kan utgiftsføre investeringskostnadene sine med en gang, i stedet for over tid.

Uenigheten om hvordan investeringsfradrag bør verdsettes, vil dermed være ryddet av veien. Det vil heller ikke være behov for en friinntekt, som i det gamle systemet skulle kompensere for at fradragene ikke kom med en gang.

Skatteverdien av nye underskudd blir utbetalt ved skatteoppgjøret påfølgende år. Dette vil styrke likviditeten til selskaper med underskudd og i større grad likebehandle selskapene. Da blir også leterefusjonsordningen overflødig.

Forslaget innebærer også at selskapsskatten blir fradragsberettiget i beregningsgrunnlaget for særskatten.

Grunnlaget blir da smalere, og for å opprettholde en samlet skatteprosent på 78 prosent må særskattesatsen derfor økes fra 56 til 71,8 prosent.

Samtidig vil det ikke lenger være behov for særregler for underskudd i selskapsskatten. Vi foreslår derfor enkelte justeringer for at selskapsskatten for olje- og gassvirksomheten skal bli mest mulig lik som for annen næringsvirksomhet. Blant annet vil leterefusjonen i selskapsskatten avvikles.

For enkelte leteselskaper vil dette kunne innebære noe svekket likviditet på kort sikt. Det skyldes at de må vente noe tid på å få utnytte siste rest av letefradraget i selskapsskatten til de kommer i skatteposisjon.

Som en overgang til de nye reglene vil vi utbetale skatteverdien av fremført underskudd og ubenyttet friinntekt fra før 2022, både i særskatten og selskapsskatten.

Samlet sett ligner omleggingen mye på den vi gjorde i grunnrenteskatten på vannkraft fra og med i år. 

Omleggingen vil styrke selskapenes likviditet og redusere skatteinnbetalingene fra petroleumssektoren de første årene på grunn av at investeringskostnadene utgiftsføres umiddelbart.

Men etter hvert som avskrivninger, friinntekt og rentefradrag faller bort, vil skatteinnbetalingene øke. Over tid venter vi en provenyøkning på om lag 7 mrd. kroner knyttet til investeringer i 2022.

Olje- og gassvirksomheten er en viktig næring for norsk økonomi. Slik kommer det til å være i mange år fremover.

Arbeidsplassene disse selskapene representerer og kompetansen de sitter på, er unik og en kjemperessurs for Norge. Den kompetansen trenger vi i fremtiden også. Ikke minst i den omstillingen til lavutslippssamfunnet vi må gjennom i årene som kommer.

Vi trenger petroleumsnæringen med på laget - og det gjør vi best hvis vi gir forutsigbarhet og stabile rammebetingelser som er godt tilpasset en moden norsk sokkel.

Og vi er opptatt av å lytte til alle som påvirkes av omleggingen av skattesystemet.  Forslaget vil derfor bli sendt på høring i løpet av en ukes tid.