Finansministerens innlegg under skattekommisjonens fremleggelse

Tusen takk, Eigil, for presentasjonen, men ikke minst tusen takk til deg og alle medlemmene av kommisjonen for et solid arbeid. 

Dere fikk svært kort tid, men har likevel greid å levere en omfattende rapport med viktige vurderinger og mange forslag.

Kommisjonen har også greid å komme fram til stor grad av enighet.

Bare det er i seg selv er en prestasjon. 

Det er også til inspirasjon for alle oss som nå skal ta dette arbeidet videre i partiene, i regjering, og i til slutt i Stortinget.

Så tusen takk til dere alle i kommisjonen for jobben dere har gjort.

Noe av det første vi gjorde etter at Arbeiderparti-regjeringen overtok og jeg ble finansminister i februar i fjor, var å ta initiativet til et skatteforlik.

Det første skrittet var å invitere til en bredt sammensatt skattekommisjon.

Den invitasjonen ble bare sånn passe vellykket.

Etter noen innledende runder, var det knapt et eneste parti som ønsket å delta i kommisjonen. 

Men heldigvis endret stemningen seg etter valget i september.

Etter litt fram og tilbake ble det enighet om mandat og sammensetning, og kommisjonen ble nedsatt den 19. desember i fjor. Og i dag har jeg mottatt en innholdsrik rapport.

Skatt er blant de viktigste skillelinjene i politikken, og en av de definerende forskjellene mellom høyre- og venstresiden. 

Skattepolitikken handler om hvordan vi skal finansiere velferden, og den handler om fordeling.

På knapt noe annet område ser vi mer politisk konfrontasjon, enn vi gjør om skatt. 

Paradokset er at skattepolitikken også har vært en av de viktigste arenaene for politisk kompromiss.

Så skatt er både et område for konfrontasjon, og kompromiss. 

I 1992 fikk vi en gjennomgripende reform av skattesystemet vårt, med bredere grunnlag, lavere satser og fjerning av mange fritak og unntak.

I 2001 fikk vi et forlik som innførte moms på tjenester.

I skattereformen i 2006 innførte vi utbytteskatt og fritaksmetoden for aksjeinntekter.

Og skatteforliket i 2016 har gitt oss betydelig lavere selskapsskattesats.

Alle disse forlikene står seg fortsatt i dag, og de har hver på sin måte vært viktige for norsk økonomi. 

Ved å bidra til økt verdiskapning og ivareta et godt og omfordelende skattesystem. 

Nå ser vi muligheten til igjen å finne sammen.

Skattekommisjonens rapport er et viktig skritt på veien mot et mulig forlik til det beste for folk og bedrifter.

Et mer oppsplittet politisk landskap øker behovet for et skatteforlik, men det gjør det samtidig vanskeligere å få det til.

Vi har hele tiden visst at det ikke blir lett.

Men vi mener det er riktig å gjøre et forsøk.

Ikke fordi vi mener det er mulig å bli enig om alt.

Det vil fortsatt være politiske uenigheter – for eksempel om skattenivå og skattesatser. 

Men dersom det kan bli enighet om noen hovedelementer og systemendringer som kan stå seg over tid, vil det gi økt forutsigbarhet.

Stabile rammevilkår er viktig for bedriftene, som investerer med et langsiktig perspektiv. Og det er viktig for familiene som trenger mest mulig trygghet.

Vi ønsker mer verdiskaping og flere i arbeid.

Samtidig er det viktig at skattesystemet bidrar til å utjevne forskjeller. 

Nå har vi mottatt Skattekommisjonens rapport.

Den skal studeres nøye og den vil bli sendt på høring. 

Vi vil lytte til innspillene som kommer i høringsrunden, og deretter komme tilbake til Stortinget med våre vurderinger og synspunkter.

Så igjen, tusen takk til skattekommisjonen for deres viktige arbeid.