Næringsministeren i Lofoten under markeringen, på kommunehuset.
Foto: NFD / David Berg Tvetene

I dag ble en historisk milepæl markert med korps og kaker i Svolvær, nemlig at loven om besøksbidrag trer i kraft.

– Dette er en historisk dag. Norge spiller i toppen av ligaen som reisemål. Verden vil hit, da må vi også ha verktøyene som sikrer riktig vekst, tillit og bosetting. Et reiseliv i vekst kan gi økt press på offentlige fellesgoder. Med besøksbidrag utvider vi kommunenes verktøykasse for å kunne utvikle en fantastisk næring som er en av våre største eksportnæringer, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

Besøksbidragsloven gir kommuner med stor belastning fra reiselivet mulighet til å innføre en overnattingsavgift. Det betyr at turister kan bli med på å betale for toaletter, parkering, stier og andre fellesgoder i kommuner med høyt besøkstrykk. Avgift for cruise kommer i starten av 2027.

– Kommunene i Lofoten har i lang tid ivret etter å få på plass en løsning for besøksbidrag i Norge. Etter mitt syn representerer denne loven den største endringen i norsk reiselivspolitikk på en generasjon, sier næringsministeren.

– Med dette grepet bidrar vi til at også turistene må bidra til å betale for fellesgoder – det er rett og rimelig, slik også vi gjør når vi reiser til andre kjente destinasjoner i hele Europa.

De første kommunene skal kunne kreve inn overnattingsavgift fra 1. januar 2027. I tillegg jobber regjeringen med et forslag til cruiseavgift. Forskriften om kommunal cruiseforskrift har vært på høring og skal etter planen tre i kraft 1. januar 2027.

Oppretter innsatsgruppe for tilbydere av naturbaserte reiselivsopplevelser 

Samtidig som loven om besøksbidrag trer i kraft, setter regjeringen ned en ny innsatsgruppe. Gruppen skal gjennomgå regelverk og rammebetingelser for tilbydere av naturbasert reiseliv og vurdere tiltak som kan bidra til bedre sikkerhet, etterlevelse av regelverk og en bærekraftig utvikling av næringen.

– Reiselivet er tjent med seriøsitet og ansvarlighet med organiserte og seriøse bedrifter som bidrar til arbeidsplasser og lokal verdiskaping, som er bygget på tillit. Vi vil ta et krafttak mot useriøse aktører og cowboyvirksomhet.

Med økt trykk fra turister i Norge, opplever enkelte steder store utfordringer som brudd på regelverk, dårlig sikkerhet og trengsel – noe som skaper dårlige opplevelser for både de besøkende og innbyggerne.

– Vi er avhengig av tillit og samarbeid mellom lokalbefolkning, reiselivsbedrifter og de besøkende. Dette har vi sett er særlig utfordrende i Nord-Norge. Målet er å utvikle en konkurransedyktig reiselivsnæring som skaper verdier og helårsarbeidsplasser, og samtidig tar vare på natur, kultur og lokalsamfunn. Dette skal innsatsgruppen dykke ned i, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

Nytt steg mot en sertifiseringsordning for guider

Det er laget en nasjonal standard om kompetanse for guider (NS 11011) i regi av Standard Norge. Den omfatter hvilke kunnskaper og ferdigheter guider skal ha, blant annet om Norge, vertskapsrollen og sikkerhet.

Nå tas arbeidet videre ved at Standard Norge får støtte til å utvikle en standard for sertifisering. Denne skal beskrive hvordan guider kan dokumentere kompetansen sin og få den bekreftet av en uavhengig aktør.

– Gode guider gir tryggere og bedre opplevelser for de som besøker Norge. Derfor støtter vi arbeidet med en sertifiseringsstandard som kan bidra til høyere kvalitet i guidebransjen, sier Myrseth.

Målet er å sikre økt profesjonalitet, kvalitet og trygghet i guidede tjenester. Reiselivsnæringen har selv deltatt i arbeidet sammen med Standard Norge.

– Nå har vi på plass en standard som guider allerede kan ta i bruk, og i løpet av første halvåret 2027 vil vi ha på plass ny standard som setter krav til hvordan den enkelte guide kan sertifiseres, sier Myrseth.

Mer informasjon om standarden finner du her.

Vil bidra til enklere innkreving av overnattingsavgiften

For at en besøksbidragsordning skal fungere godt, må det være enkelt å kreve inn og betale avgiften. Derfor gir regjeringen om lag 1 million kroner i støtte til KS (Kommunenes Sentralforbund) for å utrede en felles digital løsning for kommunene.

Målet er å gi kommuner som ønsker å innføre overnattingsavgift, et enkelt og effektivt verktøy, samtidig som reiselivsbedriftene møter færre ulike systemer og mindre administrasjon.

– Vi er opptatt av å gjøre hverdagen enklere for næringslivet. En felles digital løsning kan redusere byråkratiet for både kommuner og bedrifter, og bidra til en mer effektiv innkreving av overnattingsavgiften. Det kan redusere kostnadene og gjøre det til et enklere system å forholde seg til, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

Forenklinger i næringslivet er en del av regjeringens plan for Norge, og i forrige uke ble det lagt frem en egen forenklingsstrategi du kan lese mer om her.

Reiseliv er Norges femte største eksportnæring, og har stort potensial for et helårlig, lønnsomt og bærekraftig reiseliv. Regjeringen arbeider med en helhetlig satsing på reiseliv, som blant annet inneholder en handlingsplan for reiselivet som skal legges frem i løpet av høsten 2026. De fire grepene som ble lansert i dag er en del av dette arbeidet.

Overnattingsavgiften er frivillig for kommunene å innføre og må vedtas i forskrift av kommunestyret. Satsen er 3 prosent av overnattingsprisen eksklusive merverdiavgift. Overnattingsavgiften kan innføres for alle eller noen måneder av kalenderåret.  

Avgiften kan benyttes til å finansiere tjenester, natur, kulturmiljøer, infrastruktur, bygninger og andre elementer, der bruken av eller behovet for disse øker vesentlig med antall besøkende. 

Et viktig premiss for besøksbidragsordningen er at ulike overnattingstjenester likebehandles. Avgiften legges på alle personer og virksomheter som tilbyr overnatting mot betaling i en kommune, der kommunen har vedtatt det.  

Avgiften gjelder utleie av rom, leilighet, hytte, hus mv. på hoteller, hotellskip, vandrerhjem og annen overnattingsvirksomhet. 

Fritidsbåter i gjestehavn, bobiler, campingvogner og telt som benytter campingplasser, er ikke omfattet av ordningen. Campinghytter som leies ut på campingplasser er omfattet. 

Hvis en tilbyder av overnattingstjenester som ikke er registrert i Mva-registeret, benytter en annen til å formidle tjenesten og kreve inn vederlaget for seg (Airbnb), er formidleren ansvarlig overfor kommunen.  

Kommuner som innfører overnattingsavgift, skal utarbeide en plan for bruken av inntektene. Planen skal inneholde en beskrivelse av reiselivsnæringen i kommunen og utfordringene knyttet til mange besøkende. Kommunen skal også vurdere om den kan samarbeide med andre kommuner om hvordan inntektene fra avgiften eventuelt kan benyttes for å utvikle reisemålet. Kommunen skal også legge til rette for at berørt næringsliv får komme med innspill til planen.  Planen må begrunne hvorfor innføringen av avgiften og bruken av inntektene er i tråd med formålet for loven. Departementet skal godkjenne at planen er utarbeidet i tråd med føringene som er gitt for innholdet i planen. Videre må kommunen vedta en kommunal forskrift som først kan tre i kraft etter at planen er godkjent av departementet. 


Hva reguleres i forskriften om overnattingsavgift?

Fritak: Det fastsattes fritak fra overnattingsavgiften for følgende former for overnatting:

  • Innkvartering av arbeidere i brakkehotell i tilknytning til konkrete prosjekter.
  • Overnatting på skoletur som oppfyller kravene etter opplæringslova § 4-6. Fritaket gjelder både elever, undervisningspersonell og øvrige medhjelpere som deltar på skoleturen.
  • Overnatting i midlertidig botilbud gitt med hjemmel i sosialtjenesteloven § 27.
  • Overnatting på skoler, idrettshaller og lignende i forbindelse med idretts- og kulturarrangementer.
  • Gjestehybler i borettslag, eierseksjonssameier og andre boligsammenslutninger, som er forbeholdt beboere eller gjester av beboere.
  • Overnattingstilbud som tilbys av fagforeninger, kunstnerforeninger og andre medlemsbaserte organisasjoner, når tilbudet er forbeholdt organisasjonens medlemmer og ikke er fortjenestebasert.
  • Overnatting på bedriftshytter som arbeidsgiver eier eller langtidsleier til bruk for de ansatte i fritiden.
  • Overnatting i ikke-betjente anlegg som tilbys av organisasjoner registrert i Frivillighetsregisteret, forutsatt at driften i det vesentlige er basert på ulønnet arbeid og at eventuelt overskudd reinvesteres i infrastruktur eller tilretteleggingsarbeid.
  • Innkvartering i militær forlegning og militære bygg.

Formidlere av overnattingstjenester: Formidlere av overnattingstjenester skal ikke holdes ansvarlig for manglende innbetaling av overnattingsavgift som skyldes at tilbyderen av overnattingstjenesten har oppgitt uriktige opplysninger til formidleren. Forskriften regulerer også hvilket formidlingsselskap som er ansvarlig i tilfeller der flere formidlere er involvert i salget av én overnatting.

Kunngjøring: Kommunene må vedta og kunngjøre forskrifter om overnattingsavgift senest 31. desember året før avgiften trer i kraft.

Overgangsbestemmelse: For å legge til rette for at kommunene kan innføre overnattingsavgift allerede i 2027 er det ingen frist for vedtakelse og kunngjøring for kommunale forskrifter som trer i kraft i 2027.

Hovedinnholdet i forslaget til cruiseavgift som var på høring våren 2026

Avgiftens størrelse: I høringsnotatet foreslås det at kommuner som velger å innføre besøksbidrag fra cruisevirksomhet, kan ilegge en avgift på 100 kroner pr. passasjer pr. påbegynte 24-timersperiode cruiseskipet ligger i havn i kommunen eller det setter passasjerer i havn i kommunen.

Innkrevingsmyndighet: Kommunen er innkrevingsmyndighet, og kan delegere myndigheten til havnen, hvis havnen er en del av kommunen som rettssubjekt. Kommunalt eide havner som ikke er organisert som en del av kommunen som rettssubjekt og privat eide havner kan også kreve inn avgiften på kommunens vegne, men det må i så fall fastsettes ved forskrift.

Hva er et cruiseskip: I høringsnotatet er cruiseskip definert som et passasjerskip med mer enn 100 meters lengde og som seiler i samsvar med et tilbudt turprogram som varer i minst 24 timer. Med denne definisjonen er skipene som seiler som en del av leveransen av sjøtransportjenester på kystruten Bergen-Kirkenes, omfattet av avgiftsplikten. Passasjerer som benytter kystruten som kollektivtransporttilbud, inngår imidlertid ikke i beregningsgrunnlaget for avgiften. Utenlandsferjene er ikke omfattet av avgiftsplikten.

Hva kan avgiften benyttes til? Inntektene fra avgiften skal gå til å finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder. Reiselivsrelaterte fellesgoder som kan finansieres av cruiseavgiften, er tjenester, natur, kulturmiljøer, infrastruktur, bygninger og andre elementer, der bruken av eller behovet for disse øker vesentlig med antall besøkende.

Krav til plan: Kommunen skal videre utarbeide en plan for bruken av inntektene fra avgiften. Planen skal inneholde en beskrivelse av reiselivsnæringen i kommunen og utfordringene knyttet til mange besøkende. I planen skal kommunen også vurdere om den kan samarbeide med andre kommuner om hvordan inntektene fra avgiften eventuelt kan benyttes for å utvikle reisemålet. Planen må begrunne hvorfor innføringen av avgiften og bruken av inntektene er i tråd med formålet i besøksbidragsloven. Kommunen skal legge til rette for at berørt næringsliv får komme med innspill til planen.

Hvem skal betale: Skipets eier, reder og agent er solidarisk ansvarlige for betaling av avgiften.

Når trer avgiften i kraft: Det foreslås at forskriften trer i kraft 1. januar 2027. I forskriften er det en hovedregel som pålegger kommunene å vedta og kunngjøre forskrift om cruiseavgift senest 31. desember året før avgiften trer i kraft. For å legge til rette for at kommuner kan innføre cruiseavgift allerede i 2027, foreslås en overgangsbestemmelse slik at dette kravet kan fravikes i 2027. Dersom kommunen skal fastsette forskrift om cruiseavgift med ikrafttredelse i 2027, må plan for bruk av inntektene fra cruiseavgift sendes departementet senest 31. januar 2027. I slike tilfeller oppfordres kommunene til å igangsette arbeidet med planen allerede nå.