Fleire gode leveår med betre helsehjelp

– Vi som samfunn kan ikkje akseptere at nokre grupper har betydelig lågare forventa levealder når vi har effektive tiltak som kan iverksetjast raskt, seier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Handlingsplanen «Betre helsehjelp - fleire gode år» har som mål å redusere forskjellane i forventa levealder blant menneske med alvorlege psykiske lidingar og/eller alvorlege rusmiddelproblem. Dette er første gong ein slik plan er laga, og den skal bidra til betre helse og livskvalitet til ei utsett gruppe i samfunnet.

Planen inkluderer tiltak som å implementere nasjonale pasientforløp for somatisk helse, utarbeide retningslinjer for behandling av angst og depresjon med fysisk aktivitet, og etablere treningstilbod i kommunane. Trening skal bli ein integrert del av behandlingstilbodet i alle helseføretak.

Reduksjon av sosiale helseforskjellar

Det er store sosiale helseforskjellar i Noreg. Menn i dei lågaste inntektsgruppene lever i snitt 14 år kortare enn menn i den høgaste inntektsgruppa. For kvinner er forskjellen rundt åtte år. Menneske med alvorlege psykiske lidingar og rusmiddelproblem er sterkt overrepresentert blant dei med låg inntekt.

Personar med alvorlege psykiske lidingar og rusmiddelproblem har ofte dårlegare somatisk helse og høgare risiko for sjukdomar som hjarte- og karsjukdomar, diabetes type 2 og kreft.

Handlingsplanen legg vekt på å forbetre oppfølginga av somatiske sjukdomar og hjelp til å endre levevanar for å redusere risikoen for alvorleg sjukdom.

– Vi må gjere meir for å følgje opp dei somatiske helseutfordringane hos menneske med alvorlege psykiske lidingar og rusmiddelproblem. Difor vil vi styrke heile behandlingskjeda for desse gruppene og sikre at dei får den helsehjelpa dei treng. Ein viktig del av jobben er å byggje ned barrierar, stigma og fordommar som i realiteten lukkar døra for helsehjelp som er heilt nødvendig. Ei gjennomgang og oppdatering av dei faglege anbefalingane knytt til ADHD er ein del av dette arbeidet, seier Vestre.

Følgetenester

Regjeringa vil sikre god samhandling mellom spesialisthelsetenesta og kommunane, der fastlegane og ulike lokale tilbod er viktige for å sikre tett og målretta oppfølging av endringar i levevanar. Det blir også lagt opp til samarbeid med frivillig og ideell sektor for å utvikle følgetenester til helseundersøkingar og kontrollar.

– Mange av dei som har alvorlege psykiske lidingar og rusmiddelproblem slit med å møte opp til legetimar og helseundersøkingar og med å få bestilt time. Difor er samarbeidet med frivillig og ideell sektor om å lage følgetenester viktig, seier Vestre.

Planen må sjåast i samanheng med regjeringas tiltak for å utjamne sosiale forskjellar og det nylig igangsette arbeidet for å fjerne stigmatisering og diskriminering overfor desse pasientgruppene, og den nylig lanserte handlingsplanen mot overdoser (Helsedirektoratet.no).

Planen er også del av oppfølginga av Riksrevisjonens rapport 3:5, Myndigheitene sviktar ei sårbar gruppe (Riksrevisjonen.no).

Tiltak i handlingsplanen

• Implementere anbefalingane knytt til førebygging i nasjonale pasientforløp om somatisk helse og levevanar.
• Utarbeide fagleg retningslinje for utgreiing og behandling av angst og depresjon som inkluderer fysisk aktivitet som ein del av behandlinga.
• Bidra til etablering av treningstilbod for målgruppa i kommunane. • Inkludere trening som ein del av behandlingstilbodet i alle helseføretak.
• Tilby hjelp med røykeslutt til målgruppa og vurdere eigna finansiering av legemiddel ved røykeslutt.
• Vurdere korleis ABC for god psykisk helse kan kome målgruppa til gode.
• Forbetre oppfølging av vanlege somatiske sjukdomar ved å implementere anbefalingane i nasjonale pasientforløp.
• Vidareutvikle FACT-teamene slik at alle team på sikt inkluderer somatiske tenester og følgetenester.
• Pilotere ulike modellar for oppfølging av risikofaktorar for hjarte- og karsjukdomar.
• Involvere pårørande der det er relevant, gjennom pårørandeavtalar og ved å innhente informasjon i forkant av, under og etter eit behandlingsopphald.