Flere enn én av ti søker seg til lærerutdanningene

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Aldri før har flere hatt en av lærerutdanningene som sitt førstevalg når de søker høyere utdanning. Totalt ønsker flere enn en av ti å begynne på en av lærerutdanningene til høsten.

− Jeg er veldig glad for av vi har gode søkertall til lærerutdanningene også i år. I fjor var det en kraftig økning i antall søkere til lærerutdanningene, og det er positivt at vi holder oss på et høyt nivå, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

Lærerutdanningene har i år 14 122 førstevalgssøkere. Det er 135 flere enn i fjor og det utgjør en økning på 1 prosent. Det er litt lavere søkertall til grunnskolelærer- og lektorutdanningene, mens barnehagelærerutdanningen øker med nesten 300 søkere.*

− Selv om tallene er gode og søkertallene til barnehagelærerutdanningen øker mye, så skulle jeg gjerne sett at det var enda flere som ville bli lærer for de yngste elevene i skolen. Det er på 1.- 7. trinn i barneskolen hvor behovet for lærere er størst de neste årene, sier Nybø. 

− Tidlig innsats er regjeringens viktigste tiltak i barnehage og skole. Vi må sikre at barna møter nok kvalifiserte lærere. Derfor er jeg glad for at en stor andel av søkere til lærerutdanning fortsatt ønsker å jobbe med de yngste barna, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

Solid økning til informasjonsteknologi

Totalt har 138 732 personer søkt høyere utdanning. Det er en nedgang på 2,3 prosent sammenliknet med i fjor. Utdanningsområdene med den største prosentvise nedgangen er språk (-10,1 %) og reiseliv (-10,4%). Land- og havbruk (7,5%) og informasjonsteknologi (6,3%) har den største prosentvise økningen av søkere.

– Vi har i flere år sett en økning i søkere til informasjonsteknologistudier. I år er det nesten 400 flere søkere enn i fjor. Vi vet at Norge kommer til å trenge mer IKT-kompetanse fremover, og det er bra at søkerne ser at det finnes spennende yrkesmuligheter her, sier Nybø.

Nedgang i antall søkere til sykepleierstudiet er som forventet

Etter åtte år med økning i søkertallene til helsefag, ser vi i år en nedgang. Som ventet har innføringen av karakterkrav i matematikk og norsk for å komme inn på sykepleierutdanningene ført til en nedgang i antallet søkere.  Nedgangen er på over 18 prosent, og det gir 2,6 søkere per planlagte studieplass.

– Det kreves nå minst karakteren tre i norsk og tre i den grunnleggende matematikken på videregående skole for å kunne bli sykepleier. Tidligere har vi gjort det samme på lærerutdanningene, og erfaringene er at søkertallene får en dupp når kravene til karakterer skjerpes, men at de ganske raskt øker igjen, sier forsknings- og høyere utdanningsministeren. 

Målet med å innføre karakterkrav i matematikk og norsk er å sikre sykepleierutdanning av enda høyere kvalitet. 

− God kommunikasjon med pasienter, både skriftlig og muntlig, er viktig for sykepleiere. Sammen med karakterkravet i matematikk, vil dette gi enda bedre sykepleiere og mer trygghet for pasientene. Frafallet fra sykepleierutdanningen er for høyt og økte karakterkrav vil gjøre studentene bedre rustet til å gjennomføre studiet, mener Nybø.

Stadig større kvinneandel på flere studier

Andelen kvinner som søker høyere utdanning fortsetter å øke. Kvinneandelen blant alle søkerne i år er på 59,2 prosent mot 58,7 prosent i fjor, og også innen studier hvor kvinneandel har vært høy lenge fortsetter den å stige. På veterinærstudiet utgjør for eksempel nå 90,3 % av søkerne kvinner, mens den på odontologi har økt fra 77, 2 prosent til 80,6 prosent i år.

Samtidig øker også andelen kvinner som søker seg til studier som tradisjonelt har vært mannsdominerte, som teknologifagene. Det er blant annet en prosentvis økning på 15 prosent av kvinner som har informasjonsteknologi som førstevalg. Det betyr at andelen kvinnelige søkere har økt fra 24 prosent til 26 prosent.

− Over mange år har bransjene selv, med økonomisk støtte fra staten, jobbet for å rekruttere flere kvinner til teknologiyrker. Jeg vurderer å gjøre lignende tiltak for å rekruttere flere menn til blant annet helse- og omsorgsutdanningene og lærerutdanningene, forteller Nybø.

Regjeringen har nå satt av to millioner kroner for å finne ut mer om hva som kan gjøres  for å rekruttere flere menn til kvinnedominerte yrker.

− Vi er allerede i gang med å innhente kunnskap om hvilke mekanismer som påvirker kjønnsfordeling i lærerutdanning og læreryrket. Jeg mener det er viktig at vi har en god kjønnsbalanse i alle utdanninger, sier forsknings- og høyere utdanningsministeren.

For flere tall og fakta viser vi til omtale og faktaflak på nettsidene til Samordna opptak. Eller kontakt: Seniorrådgiver i Kunnskapsdepartementets kommunikasjonsavdeling Ragnhild Skaara Imset, rask@kd.dep.no, 934 35 930.

Eller Kunnskapsdepartementets pressevakt på telefon 22 24 77 07.

*Tallene i denne saken er basert på tall fra Samordna opptak. Opptak til praktisk pedagogikk (PPU) gjøres lokalt, altså direkte til studiestedene, og er derfor ikke regnet med her. Lektorer som har søkt plass på PPU er derfor ikke talt med. I følge Norsk Lektorlag er det ikke noen samlet oversikt over det ennå, men i fjor ble det uteksaminert godt over 2500 kandidater.