FN vedtar resolusjon om finansiering av politiske partier og valgkamper – Norge i førersetet

– Åpenhet om politisk finansiering er en grunnleggende forutsetning for å styrke demokratier. Uten slik åpenhet risikerer vi at partier og kandidater stiller til valg med pengestøtte fra skjulte kilder – noe som kan føre til korrupsjon. Slike skjulte pengestrømmer kan åpne døren for påvirkning av kriminelle og innblanding av utenlandske aktører i valg, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust.

Kun ett av tre land publiserer informasjon om kampanjedonasjoner til politiske partier og kandidater på Internett. Det viser undersøkelser Transparency International og International IDEA har utført om forholdene i 157 land.

Formålet med resolusjonen er å sikre større åpenhet i finansiering av politiske partier, kandidater og valgkamper, samt tydeligere regler for regnskapsføring, rapportering og offentliggjøring av finansieringskilder. I tillegg anerkjenner resolusjonen at det i visse sammenhenger kan være nødvendig med begrensninger på donasjoner for å forhindre interessekonflikter og korrupsjonsrisiko. Resolusjonen gir FN et klart mandat til å utvikle konkrete retningslinjer og bistå land med å etablere systemer og verktøy som sikrer åpenhet og forebygger korrupsjon i politiske prosesser.

Norge tar ansvar

Norge regnes som et av landene med de mest åpne og velfungerende systemene for politisk finansiering. Internasjonale eksperter anerkjenner systemet som en modell for å sikre åpenhet og integritet i demokratiet. Resolusjonen vil være et viktig bidrag til Norges internasjonale innsats for å fremme demokrati.

– Tidspunktet for konsensus mellom de 192 landene som har sluttet seg til FNs antikorrupsjonskonvensjon, er ekstra positivt, sett med norske øyne. Dette skjer samme dag som Regjeringen setter ned et utvalg som skal se på hvordan den norske partiloven kan styrkes for å sikre fortsatt høy tillit til demokratiet vårt, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran.

– Den brede støtten til resolusjonen fra et stort antall land fra alle verdensdeler og fra sivilsamfunnet viser at skjult politisk finansiering er et alvorlig problem som mange ønsker å gjøre noe med. Vi ser frem til oppfølgingen av resolusjonen og vil bidra aktivt til at den omsettes i praktisk handling, sier Aukrust.

60 statsparter stilte seg bak resolusjonen som medforslagsstillere: Albania, Armenia, Australia, Brasil, Chile, Colombia, Costa Rica, Den dominikanske republikk, Elfenbenskysten, Ghana, Honduras, Indonesia, Kenya, Laos, Libanon, Madagaskar, Mexico, Mikronesia, Moldova, Mongolia, Montenegro, Marokko, Namibia, Norge, Peru, Seychellene, Sri Lanka, Storbritannia, Sør-Afrika, Ukraina, Zimbabwe, samt EU og de 27 medlemsstatene EU.

Hvorfor er dette viktig?

Politisk finansiering er nødvendig for demokratisk deltakelse, men uten åpenhet kan slik finansiering lede til korrupsjon, utenlandsk innblanding og uforholdsmessig påvirkning. Manglende åpenhet undergraver demokratisk integritet og skaper mistillit til politiske institusjoner. Det er ikke bare et styringsspørsmål, men det handler også om rettferdighet og like muligheter til politisk deltakelse.

Åpenhet i politisk finansiering er en grunnleggende forutsetning for å lykkes i kampen mot korrupsjon. Uten innsyn i hvem som finansierer politiske partier, kandidater og valgkamper, svekkes integriteten i demokratiske prosesser og risikoen for misbruk av offentlige ressurser øker, noe som truer hele arbeidet med bærekraftig utvikling.

Resolusjonen bygger på innspill fra sivilsamfunn, forskningsmiljøer og funn fra FNs evalueringer, som har avdekket store mangler i lovgivning og tilsyn i over 100 land.

Forhandlingene fant sted i Doha, hvor den norske norske delegasjonen ble ledet av statssekretær Stine Håheim fra Utenriksdepartementet.