Foreslår endringer i finansieringen av private barnehager

Storberget-utvalget foreslår to finansieringsmodeller for private barnehager. Det skal gi barnehagene mer forutsigbarhet, og bidra til å sikre at foreldrebetaling og offentlige tilskudd kommer barna til gode.

Bilde av Knut Storberget og Guri Melby under overrekkelsen av rapporten om finansieringen av private barnehager
Foto: KD

I dag overleverte et utvalg ledet av statsforvalter Knut Storberget en rapport til kunnskaps- og integreringsministeren. Nå sendes rapporten på høring, for å sikre en god og åpen prosess i det videre arbeidet.  

– De private barnehagene har vært gjennom en enorm utvikling de siste 20 årene, og det er derfor viktig å se på hvordan regelverket fungerer. Slik sikrer vi at vi har et mangfoldig barnehagetilbud av høy kvalitet, samtidig som vi passer på at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode. Jeg ser nå frem til å sette meg inn i arbeidet som utvalget har gjort og de ulike modellene de presenterer. Nå håper vi på mange gode innspill i høringen, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).

Anbefaler endring i finansieringssystemet

Utbyggingen av private barnehager skjøt for alvor fart med barnehagereformen i 2003, som sikret alle barn rett til barnehageplass. Fra i stor grad å bestå av små enkeltstående barnehager, er det i dag også en rekke større barnehagekjeder og konsern. Flere rapporter og utredninger har pekt på at regelverket ikke er godt nok tilpasset dagens situasjon.

Storberget-utvalgets rapport bekrefter at dagens finansieringssystem er tilpasset sektoren mens den var i en utbyggingsfase, og at det er behov for endringer nå som barnehagesektoren mer eller mindre er ferdig utbygd og sektoren består av et større mangfold av barnehageaktører.

Utvalget peker blant annet på følgende svakheter ved dagens finansieringssystem:

  • Kjedebarnehager har god økonomi med relativt solide driftsmarginer, mens små og ideelle barnehager har utfordringer med økonomien
  • For lite åpenhet om bruken av offentlige tilskudd og foreldrebetaling
  • Systemet er komplisert, og krever for mye tid og administrative ressurser både fra kommunen og private barnehager.
  • Stimulerer i for liten grad til kvalitetssatsing i barnehagene ut over nasjonale minstekrav.

Foreslår to finansieringsmodeller

Utvalget mener forutsigbarhet og langsiktighet er en forutsetning for å kunne drive gode barnehager, og at finansieringssystemet må legge til rette for at alle barn i Norge får et godt og likeverdig barnehagetilbud. Men utvalget er delt i sin tilrådning om hvilke endringer som trengs.

Utvalgets flertall (utvalgsleder, Virke, KS, Fagforbundet og Utdanningsforbundet)

  • vektlegger velferdstjenesteutvalgets analyser som viser at lønnsomheten for noen barnehager er for høy. Det kan tyde på at det er superprofitt i sektoren, det vil si at avkastningen er høyere enn det barnehageeier normalt kunne vente seg. Dette er ikke økonomisk bærekraftig og svekker legitimiteten for at private kan bidra inn i sektoren.
  • foreslår en modell hvor kommunene gis større frihet til å styre sektoren enn i dag. Modellen åpner blant annet for å gjøre lokale tilpasninger til dagens nasjonale regler. Dette innebærer at kommune kan utforme egne lokale regler for finansering av private barnehager.

Utvalgets mindretall (PBL)

  • vektlegger at det er stor variasjon i de offentlige tilskuddene til private barnehager, og at en stor andel private barnehager ikke har bærekraftig økonomi.
  • foreslår et enklere finansieringssystem gjennom mer tydelige nasjonale regler for finansering av private barnehager som er uavhengig av hvilken kommune barnehagen ligger i.

– Barnehageutbyggingen har vært en stor suksess, og barnehagene er en stor og viktig kommunal tjeneste. Vi som utgjør flertallet i utvalget mener det er riktig å styrke kommunenes lokaldemokratiske styring med barnehagene. Forslaget vil sørge for mer effektiv ressursbruk, bidra til bedre kvalitet, og gi forutsigbarhet som vil gi også barnehagesuksess i fremtiden, sier utvalgsleder Knut Storberget.

Utvalget er partsammensatt og har bestått av leder Knut Storberget som er statsforvalter i Innlandet, og medlemmer fra Virke, KS, PBL, Fagforbundet og Utdanningsforbundet.

Les mer om utvalget som består av partene i sektor, og mandatet.

Fristen for høringen er 1. oktober.

FAKTA:

  • Ved utgangen av 2020 går vel 272 000 barn i barnehage, hvorav 50 prosent av barna går i privat barnehage.
  • Barnehageutbyggingen økte raskt etter barnehageforliket i 2003. Da gikk 42 prosent av barna i en privat barnehage.
  • I 2018 utgjorde det samlede offentlige tilskuddet til private barnehager 22 milliarder kroner. Foreldrene betalte 4 milliarder kroner.
  • I 2018 hadde 40 prosent av de private barnehagene en driftsmargin på 6 prosent eller mer, mens 40 prosent hadde en driftsmargin på under 2 prosent. Ifølge velferdstjenesteutvalget bør driftsmarginen ligge på mellom 3 til 5 prosent for private barnehager.