Før sluttevalueringen har kunnskapsministeren også satt i gang et arbeid med veiledende innholdslister i flere fag for å hjelpe lærere i norsk skole med å skape mer konkrete, felles referanser for elever i norsk skole.

Høsten 2020 tok skolene i bruk de nye læreplanene i det som samlet kalles Fagfornyelsen. Målet med Fagfornyelsen var blant å gjøre opplæringen mer relevant og tilpasset samfunnsendringer, og at det skulle være mer sammenheng mellom fagene.

– Evalueringen av Fagfornyelsen gir et omfattende kunnskapsgrunnlag. Regjeringen er tydelig på at vi justerer kursen når vi ser at det er behov for det. Vi lytter til forskning, lærere og skoleledere, og vi handler, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

Justeringer i matematikkfaget sendes på høring

Allerede i dag sendes et forslag om justeringer av læreplanen i matematikk for 1. til 10. trinn på høring.

– Læreplanene fra 2020 har mange positive elementer, men vi ser at noen av endringene har slått uheldig ut. Dette gjelder blant annet matematikkfaget i grunnskolen. Når så mange unge sliter med å regne, må vi handle og korrigere, sier Nordtun.

Flere mener de nye læreplanene legger for stor vekt på refleksjon, utforskning og argumentasjon fremfor grunnleggende regneferdigheter. I forslaget som nå sendes på høring er regneferdigheter løftet tydeligere fram i hele læreplanen, og det kommer klarere fram hva elevene skal mestre på ulike trinn – på småskoletrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Mål som flere har oppfattet som utydelige eller for åpne, er nå gjort mer konkrete og lettere å forstå.

– Selvfølgelig må læreplanen være tydelige, relevante og gi lærerne våre gode rammer så de kan ruste elevene våre for arbeidsliv og samfunnsliv, sier Nordtun.

Målet er at den justerte læreplanen i matematikk skal tre i kraft fra skolestart 2026/2027.

Hva elevene skal lære

Målsettingen med de nye læreplanene var at de skulle bli mindre omfattende og at det skulle bli tydeligere hva som er det viktigste elevene skal lære i fagene. Funn fra evalueringen viser at det er færre kompetansemål, men samtidig er det i flere av fagene mål som er mer åpne og som gir mindre tydelig retning for valg av innhold.

I media og offentligheten diskuteres konsekvensene av åpne mål, der noen lærerutdanningsmiljø og lærere peker på handlingsrommet som utfordrende. Andre stemmer i debatten uttrykker å være svært fornøyd med et stort lokalt handlingsrom og framhever at det er viktig for å kunne tilpasse opplæringen til elevene, til lokale forhold og for å kunne aktualisere innholdet. I denne spenningen belyser evalueringen betydningen av skoleledelse og arbeid i profesjonsfellesskapene.

Kunnskapsministeren håper evalueringen vil bidra til en bred og grundig diskusjon om hvordan læreplanene kan forbedres både på kort og lengre sikt.

– Vi er opptatt av å ha en god dialog med lærere, skoleledere, fagmiljøer og organisasjoner. Skal vi lykkes med endringer, må de være godt forankret hos de som jobber i skolen, sier Nordtun.

Felles referanser og tydeligere innhold i skolen

I evalueringen av Fagfornyelsen har det også kommet frem at det er behov for å ramme inn noe av det innholdet vi ønsker at alle elever skal lære, og som forener oss i Norge.

– Vi har et tydelig verdigrunnlag i skolen og det er stor oppslutning om dette. Samtidig har skolene et stort handlingsrom og vi får tilbakemeldinger fra lærere om at de ønsker mer veiledning og inspirasjon til hvilket skolemateriell de skal velge, sier Nordtun.

Hun har derfor gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utvikle såkalte innholdslister. Listene skal vise forslag til mer konkret innhold som tema, hendelser, tekster, musikk og bilder som skoler og lærere kan bruke i arbeidet sitt i ulike fag og på ulike trinn. De skal være veiledende og lærerne står fritt til å bruke dem.

– Alle fellesskap trenger noe som binder oss sammen. Limet kan være historier, tradisjoner og kulturuttrykk – det vi har opplevd sammen. Vi vil sikre at skolen kan bidra til at alle i Norge i større grad får felles referanser. Gjennom å få innsikt i, få felles erfaringer og ta del i det som forener oss vil flere også i større grad kunne oppleve å være inkludert. Dette er et arbeid som skal prioriteres, sier Nordtun.

Elevenes motivasjon for læring synker

Evalueringen av fagfornyelsen viser at elevenes motivasjon for skolearbeidet har falt. Nesten ¼ av elevene har lav motivasjon for skolearbeidet. Antagelig er det sammensatte årsaker til dette og løsningen ligger ikke nødvendigvis i endrede læreplaner. Samtidig viser evalueringen at undervisningen har blitt noe mer praktisk.

– Arbeiderparti-regjeringen vil fortsette arbeidet med å gjøre skolen mer praktisk og variert. Vi skal ha mer fysisk aktivitet for elevene og vi skal endre skoledagen for de yngste. Motivasjon fremmer læring, og det å lære og mestre øker motivasjonen. Mer og bedre læring er et prioritert prosjekt for regjeringen og da er det svært viktig at elevers motivasjon for skole må økes, sier Nordtun.