Foreslår forenklinger i aksjeloven

- Regjeringen vil ha et regelverk som er enklere for bedriftene og legger til rette for næringsvirksomhet, sier næringsminister Monica Mæland.

Regjeringen legger frem en rekke forslag til forenklinger i aksjeloven. Forslagene har bakgrunn i aksjelovutvalgets utredning NOU 2016: 22 Aksjelovgivning for økt verdiskaping.

– Endringene vil bety penger spart, mindre papirarbeid og en enklere hverdag for aksje- og allmennaksjeselskapene. Jeg mener forslagene potensielt kan spare næringslivet for mellom 1,3-2,4 milliarder kroner årlig, sier Mæland.

Endringsforslagene gjelder først og fremst elektroniske løsninger, aksjeselskapers organisasjon, kapitalreglene, fravalg av revisjon og krav til særattestasjoner.

Digitalisering

Regjeringen foreslår at lovgivningen gjøres teknologinøytral. En rekke av dokumentene  selskapene produserer må oppbevares over lang tid. At disse skal utarbeides, signeres og oppbevares på papir er ikke nødvendig i dag, mener næringsministeren. 

 – Vi foreslår derfor at det åpnes for økt bruk av elektroniske løsninger, sier Mæland.

Et annet forslag regjeringen nå fremmer for Stortinget er å forenkle regelverket for gjennomføring av generalforsamling.

– I dag er det ikke hensiktsmessig at aksjeeiere og selskapsledelsen er nødt til å samles fysisk for å gjennomføre generalforsamling.  For at aksjeeierne bedre skal kunne gjøre seg nytte av den teknologiske utviklingen, foreslår jeg at det lovfestes en rett til elektronisk deltakelse på generalforsamling, sier Mæland.

Revisjon og særattestasjoner

I dag kan små aksjeselskaper selv bestemme at selskapets regnskaper ikke skal revideres. Regjeringen foreslår at dette også skal gjelde aksjeselskap som er morselskap, og forenkler samtidig reglene hvordan fravalg kan gjennomføres.

 – Å ta vekk unntaket for morselskaper betyr at 27 000 selskaper vil få mulighet til å velge bort revisjon, og dette vil spare næringslivet for store summer, sier Mæland.

 Det foreslås også å oppheve en del krav til revisors særattestasjoner for aksjeselskaper. Dette innebærer at selskapet sparer kostnader ved enkle kapitaltransaksjoner.

 Videreføring av krav om aksjekapital

Regjeringen vil videre beholde minstekravet til aksjekapital på 30.000 kroner for aksjeselskaper. Aksjeutvalget foreslo å redusere kravet til én krone, men dette støttes ikke av regjeringen.

 – Når du stifter nytt aksjeselskap trenger du penger til etablering og drift i oppstartsperioden. Våre erfaringer tilsier at dagens nivå på 30.000 kroner ikke er til hindring for de fleste som ønsker å drive aksjeselskap. Jeg kan ikke se at en reduksjon vil ha noen positive virkninger for næringslivet, sier Mæland. 

 Les alle forslagene her