Kriminalomsorgen står overfor flere utfordringer, som over tid har ført til et press på både ansattes arbeidsforhold og innsattes soningsforhold. Norske myndigheter har fått kritikk for omfanget av isolasjon og innlåsing i fengslene fra både nasjonale og internasjonale aktører. Sivilombudet har overlevert to særskilte meldinger til Stortinget om temaet, i 2019 og 2025.

Tid utenfor cellen og fellesskap med andre er viktig for innsattes utvikling, og for å unngå at de innsatte påføres helseskader. Arbeiderpartiregjeringen vil sikre at alle innsatte får tilbud om tilstrekkelig menneskelig kontakt.

– Arbeiderpartiregjeringen jobber for at alle i Norge skal være trygge. Før sommeren la vi fram stortingsmeldingen Straff som virker – straffegjennomføring for et tryggere Norge, som tar situasjonen i kriminalomsorgen på alvor og setter retning for bedre norske fengsler. I dag følger vi opp med denne lovproposisjonen, som vil redusere omfanget av isolasjon og innlåsing i fengslene. Målet er at innsatte skal ha bedre soningsvilkår, og en positiv utvikling mot et godt, trygt og lovlydig liv etter endt soning, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap).

– Menneskelig kontakt og fellesskap med andre er viktig for en vellykket tilbakeføring til samfunnet. Forsvarlige soningsforhold skaper mer trygghet, både for innsatte, ansatte og for samfunnet, fortsetter hun.

For å forebygge isolasjon er det avgjørende at kriminalomsorgen har nok ansatte til å følge opp de innsatte og tilby et meningsfullt sysselsettings- og aktivitetstilbud utenfor cellen.

– Arbeiderpartiregjeringen er opptatt av at kriminalomsorgen har gode nok forutsetninger til å ivareta sitt samfunnsoppdrag og forebygge ny kriminalitet. Vi vet at kriminalomsorgens ansatte allerede er hardt presset, og vi vil ikke sette lovforslagene i kraft før vi har fått på plass ressursene og folkene som trengs, sier Aas-Hansen.

– Til sammen foreslår vi lovendringer som vil gi et klarere og strengere regelverk, som både vil legge bedre til rette for menneskelig kontakt og sette tydeligere rammer for tiltak som kan føre til isolasjon, avslutter justis- og beredskapsministeren.

  • I proposisjonen foreslår regjeringen endringer i straffegjennomføringsloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Lovforslaget gjelder særlig straffegjennomføringslovens regler om fellesskap og utelukkelse fra fellesskap mellom innsatte i fengsel, samt reglene om bruk av tvangsmidlene sikkerhetsseng og sikkerhetscelle, siden disse tvangsmidlene også kan føre til isolasjon.
  • Blant annet foreslås det å lovfeste en nasjonal minstestandard for hvor mye tid innsatte normalt skal kunne tilbringe utenfor cellen. Forslaget går ut på at tilbudt tid utenfor cellen normalt skal tilsvare åtte timer eller mer per dag, og aldri mindre enn 4 timer per dag.
  • Innsatte som av ulike grunner ikke deltar i det ordinære fellesskapet med andre innsatte, skal som et minimum tilbys mer enn to timer meningsfull kontakt med andre personer hver dag.
  • I tillegg foreslår regjeringen tydeligere vilkår og strengere krav for bruk av utelukkelse, sikkerhetscelle og sikkerhetsseng. Dette er tiltak som innebærer at den innsatte tas ut av fellesskapet med andre innsatte og får lite menneskelig kontakt.
  • Regjeringen foreslår også strengere saksbehandlingskrav og regler som tar sikte på å styrke kontrollen med fengslenes beslutninger om bruk av utelukkelse, sikkerhetscelle og sikkerhetsseng. Lovforslaget inneholder også regler om tilsyn og oppfølging, og absolutte tidsfrister for hvor lenge utelukkelser kan vare.
  • Det foreslås også ytterligere innstramminger av regelverket for utelukkelse og bruk av tvangsmidler overfor innsatte under 18 år.
  • I tillegg foreslås det enkelte andre lovendringer, deriblant en avvikling av særreglene om klagefrister.