Foreslår ny lov om Etterretningstjenesten

Regjeringen sender i dag sitt forslag til ny etterretningstjenestelov til Stortinget. – Vi trenger ny e-lov for å styrke Norges selvstendige etterretningsevne. Etterretningstjenesten må settes i stand til å følge den teknologiske utviklingen, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Bilde fra presentasjonen av forslag til ny etterretningstjenestelov.
Bilde fra presentasjonen av forslag til ny etterretningstjenestelov. Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret

Se opptak av pressekonferansen her.

Formålet med loven vil være å bidra til å trygge Norges suverenitet, territorielle integritet, demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser. Den skal dessuten bidra til å trygge tilliten til og sikre grunnlaget for kontroll med Etterretningstjenestens virksomhet, og sørge for at virksomheten utøves i samsvar med menneskerettighetene og andre grunnleggende verdier i et demokratisk samfunn.

– Vi lever i en tid preget av et nytt sikkerhetspolitisk alvor. Norge er et av verdens mest digitaliserte land, og det digitale domenet brukes i dag som en arena for spionasje og sabotasje. Vi må styrke vår mulighet til å oppdage og motvirke disse truslene. Loven setter Etterretningstjenesten i stand til å følge trusselaktørene i den nye teknologiske virkeligheten, samtidig som den ivaretar hensynet til personvernet og våre demokratiske og rettsstatlige verdier, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Statsrådene fra Venstre tar dissens når det gjelder forslaget om tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon. 

 – Selv om vi anerkjenner behovene som begrunner forslaget som legitime, mener vi at inngrepet i personvernet blir for sterkt. Derfor tar vi dissens på denne delen av forslaget, sier næringsminister Iselin Nybø.

Nybø peker særlig på risikoen for formålsutglidning og en bekymring for nedkjølende virkning på ytringsfriheten.

Illustrasjonsbilde: Etterretningstjenestens overvåkingsfartøy Marjata.
Illustrasjonsbilde: Etterretningstjenestens overvåkingsfartøy Marjata. Foto: Forsvaret

 

Om lovforslaget:

Lovforslaget bygger på departementets høringsnotat av 12. november 2018. I lys av høringen foreslås det flere endringer i proposisjonen, blant annet for å sikre en klar regulering av forholdet mellom Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste og for å styrke muligheten for kontroll med etterretningsvirksomheten.

Den nye loven vil i hovedsak nedfelle gjeldende regelverk og praksis, men det foreslås også nyvinninger. Departementet foreslår blant annet regler om tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon. Forslaget vil styrke Norges selvstendige etterretningsevne og vår mulighet til å oppdage og motvirke spionasje, sabotasje, terrorhandlinger og andre trusler mot nasjonale sikkerhetsinteresser.

Et hovedformål med reformen er å gi Etterretningstjenestens virksomhet en sikker rettslig forankring, særlig med hensyn til den menneskerettslige utviklingen. Lovforslaget regulerer etterretningsvirksomheten så åpent og detaljert som mulig innenfor rammen av legitime behov for skjerming og hemmelighold. Dette bygger opp under den tilliten Etterretningstjenesten er avhengig av i et åpent og fritt samfunn som det norske.

Proposisjonen er utarbeidet i nær dialog med Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Her kan du lese proposisjonen:
Ny lov om Etterretningstjenesten (etterretningstjenesteloven).  

Loven vil avløse etterretningstjenesteloven av 1998. Lovforslaget skal nå behandles av Stortinget.