Historisk arkiv

Foreslår nye regler for økt åpenhet om og deltakelse fra utenlandske aksjeeiere

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

Regjeringen foreslår nye regler som skal gi økt åpenhet om utenlandske eiere av aksjer i Norge, og økt mulighet for utenlandske aksjeeiere å delta i generalforsamlinger i selskapene de eier aksjer i.

Næringsminister Iselin Nybø
Næringsminister Iselin Nybø (V) foreslår endringer i aksjeloven, allmennaksjeloven og verdipapirsentralloven

Rundt 40 prosent av aksjeverdiene på Oslo Børs var i 2019 eid av utenlandske investorer. Flertallet av disse aksjene er forvalterregistrerte. Dette innebærer at navnene på de faktiske eierne av disse aksjene ikke fremgår av selskapets eierdata og at aksjeeierskapet er registrert gjennom en forvalter. Flere selskaper tillater ikke at slike aksjeeiere får delta og stemme på selskapets generalforsamling.

Nå legger regjeringen frem forslag til endringer i aksjeloven, allmennaksjeloven og verdipapirsentralloven som skal gi økt åpenhet om hvem som eier forvalterregistrerte aksjer. Forslaget tilrettelegger også for at eiere av forvalterregistrerte aksjer kan utøve sine aksjeeierrettigheter på lik linje med andre aksjeeiere i selskapene. Forslagene gjelder bare for allmennaksjeselskaper (ASA) og aksjeselskaper (AS) med aksjene registrert i en verdipapirsentral, og får ikke betydning for de fleste aksjeselskaper.

Flere av forslagene har bakgrunn i et EU-direktiv om langsiktig eierskap (EU 2017/828).

Økt åpenhet om eierskap

Ordningen med forvalterregistrering gjør det enklere for utlendinger å investere i norske selskaper. Det gjør at utlendingene slipper å opprette konto i en norsk verdipapirsentral, og i stedet kan få hjelp av en forvalter til å håndtere lokale lover og regler. Dette er særlig viktig for uprofesjonelle småsparere, og de som investerer i markeder i flere land.

Allmennheten har tilgang til opplysninger om hvem som er registrert som eiere i norske selskaper. Ved forvalterregistrering er det forvalterens navn som er innført i selskapets eierregister. Allmennheten har derfor ikke tilgang til opplysninger om hvem som faktisk eier forvalterregistrerte aksjer, kun hvem som er forvalter.

Regjeringen foreslår nå å gi enhver rett til å kreve opplysninger om hvem som er eiere av forvalterregisterte aksjer.

– Norge har lange tradisjoner for åpenhet om hvem som eier aksjer i norske selskaper. Likevel har det i over 40 år vært åpnet for at utlendinger kan eie aksjer anonymt. Regjeringens forslag om å gi allmennheten innsynsrett i hvem som eier forvalterregistrerte aksjer slår fast et prinsipp om at det skal være åpenhet om alle aksjeeiere i norske selskaper, sier næringsminister Iselin Nybø.

Ved innsynskrav må selskapet selv innhente opplysninger om hvem som er eiere av forvalterregistrerte aksjer. For å redusere byrdene for næringslivet, foreslås det at den som ber om innsyn skal dekke selskapets faktiske kostnader ved å oppfylle innsynskravet.

Regjeringen foreslår i tillegg en hjemmel til å gi forskrift om at selskapene periodisk skal publisere eierdata. Forslaget innebærer at slike opplysninger skal være gratis tilgjengelig for allmennheten.

Deltakelse og stemmegivning for eiere av forvalterregistrerte aksjer

Det er viktig for styringen av norske aksjeselskaper at det er et reelt aksjeeierdemokrati, hvor alle aksjeeiere kan delta og stemme på generalforsamlingen. Mange selskaper åpner ikke for at eiere av forvalterregistrerte aksjer kan delta og stemme på lik linje med andre aksjeeiere.

Regjeringen foreslår regler som sikrer at eiere av forvalterregistrerte aksjer skal ha samme rett og mulighet som øvrige aksjeeiere, til å delta og stemme på selskapets generalforsamling.

– Norsk næringsliv skal ta store veivalg i tiden fremover. Da er det viktig at aksjeeierne kan påvirke selskapets retningsvalg ved å delta og stemme på generalforsamlingen. Regjeringens forslag gjør det betydelig enklere for utenlandske aksjeeiere å engasjere seg i selskapet ved å delta og stemme på generalforsamling, sier næringsminister Iselin Nybø.

Andre endringer

  • Bare de som er aksjeeiere fem virkedager før en generalforsamling kan delta og stemme på denne, uavhengig av om aksjene etterpå skifter eier. Det gjør det enklere for selskapet å identifisere hvem som har rett til å delta og stemme. Endringen gjelder for alle allmennaksjeselskaper og aksjeselskaper med aksjene registrert i en verdipapirsentral.

  • Eiere av forvalterregistrerte aksjer må gi melding til selskapet innen to virkedager før generalforsamlingen for å ha rett til å delta og stemme. Forslaget gjør det enklere for eiere av forvalterregistrerte aksjer å delta og stemme på generalforsamlingen, samtidig som selskapet gis anledning til å føre kontroll med hvem som er eiere.

  • Nye regler for de som forvalter eller formidler aksjer. Disse skal videreformidle informasjon mellom selskapet og aksjeeierne, opplyse selskapet om aksjeeiernes identitet ved forespørsel, og tilrettelegge for at aksjeeierne kan utøve aksjeeierrettigheter.

  • Krav til to ukers innkallingsfrist for aksjeselskaper med aksjene registrert i en verdipapirsentral. Formålet er å gi økt forutsigbarhet for eierne, og tilrettelegge for økt deltakelse på generalforsamling. Innkallingsfristen kan være kortere dersom ingen aksjeeiere motsetter seg det.

  • Innføring av standardisert format for meldinger mellom selskap og eiere av forvalterregistrerte aksjer. Det skal gi en automatisert og digital behandling av meldinger, som kan redusere kostnader for alle parter. Endringen vil gjennomføres ved forskrift.

  • Teknologinøytral kommunikasjon i allmennaksjeselskaper: I dag må allmennaksjeselskaper ha eksplisitt samtykke fra aksjeeieren hvis de skal sende meldinger elektronisk til aksjeeieren. Forslaget innebærer at allmennaksjeselskaper i kommunikasjonen med sine aksjeeiere selv kan velge kommunikasjonsmåten. Børsnoterte selskaper må fortsatt ha eksplisitt samtykke for å sende meldinger til aksjeeierne elektronisk, bortsett fra ved kommunikasjon gjennom forvalter som nå skal skje elektronisk.

Endringer i aksjeloven, allmennaksjeloven og verdipapirsentralloven

  • Enklere aksjeregler gir mindre byråkrati. En rekke av regelendringene skal gi gode og forutsigbare rammebetingelser for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper .

  • Ifølge tall fra Brønnøysundregistrene var det per 31. desember 2020 registrert om lag 350 000 aksjeselskaper og i overkant av 200 allmennaksjeselskaper i Foretaksregisteret. Ifølge tall fra Verdipapirsentralen ASA var det per 31. desember 2020 om lag 700 aksjeselskaper og 200 allmennaksjeselskaper registrert i verdipapirsentral.

  • Publikum og journalister har i dag tilgang til opplysninger om alle aksjeeiere i aksje- og allmennaksjeselskaper som ikke har aksjer gjennom forvalter. Enhver kan ta kontakt med selskapene direkte og kreve innsyn i hvem som er registrert som aksjeeiere. Denne innsynsretten gjelder ikke opplysninger om hvem som eier forvalterregistrerte aksjer.

  • I tillegg finnes det opplysninger om aksjeeiere i årsregnskapet, som man kan bestille fra Regnskapsregisteret. Aksjeselskap og allmennaksjeselskap skal i noter til årsregnskapet opplyse om selskapets 20 største aksjeeiere og deres eierandeler. Opplysninger om de som eier under en prosent kan utelates. Små foretak skal i årsregnskapet opplyse om selskapets 10 største eiere og deres eierandel. Opplysninger om eiere med mindre enn fem prosent av aksjene kan utelates.