– Med dette følger vi opp Stortingets vedtak fra den 26. mars om reduserte avgifter på drivstoff. De resterende fem avgiftsvedtakene som Stortinget fattet før påske, trer dermed i kraft den 1. mai, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap).

Den 1. mai reduseres avgiftene på diesel til veitrafikken med 1,33 kroner per liter. Sammen med endringene som trådte i kraft den 1. april, blir den anslåtte reduksjonen på pumpeprisen 4,26 kroner per liter diesel. Avgiften på diesel til bygg- og anleggsbransjen reduseres med 2,5 kroner per liter. I tillegg reduseres avgiftene for sjøfart og fiske i nære farvann (se tabell).

Dette betyr at de fem avgiftssatsene som nå settes ned, er:

  • fiske og fangst i nære farvann
  • autodiesel
  • anleggsdiesel
  • innenriks ikke-kvotepliktig sjøfart
  • innenriks kvotepliktig sjøfart

De fire første vedtakene reiste avgiftstekniske problemstillinger, som nå er løst. De fire siste reiser også statsstøtterettslige problemstillinger overfor ESA, som ikke er løst.

Endringene i både veibruksavgiften og CO2-avgiften er midlertidige og gjelder til 1. september.

 

Les mer:

 

Bakgrunn

CO2-avgiften på mineralske produkter

Stortingets CO2-avgiftsvedtak gjelder bruk av mineralolje i veitrafikk, anleggsmaskiner, fiske og sjøfart.

Tabell 1 viser satsendringene for CO2-avgiften som blir iverksatt 1. mai.

Tabell 1: CO2-avgift på mineralolje. Endringer som blir iverksatt 1. mai.  Avgiftssatser 2026.

 

Sats før 1. mai

Sats fra 1. mai

Sats fra 1. september

Fiske og fangst i nære farvann, kr/liter

4,42

0,00

4,42

Autodiesel, kr/liter

4,42

3,09

4,42

Anleggsdiesel, kr/liter

4,42

1,92

4,42

Innenriks kvotepliktig sjøfart, kr/liter

2,15

0,90

2,15

Innenriks ikke-kvotepliktig sjøfart, kr/liter

4,42

3,17

4,42

Tabell 2 viser satsendringene for CO2-avgiften på mineralolje som ble iverksatt fra 1. april.

Tabell 2: CO2-avgift på mineralolje. Endringer som ble iverksatt 1. april. Avgiftssatser 2026.

 

Sats før 1. april

Sats fra 1. april

Sats fra 1. september

Fiske og fangst i fjerne farvann, kr/liter

1,11

0,00

1,11

Fiske og fangst i nære og fjerne farvann, kr/liter

2,76

0,00

2,76
       

De midlertidige reduksjonene i CO2-avgiften anslås å gi et provenytap på om lag 2,2 milliarder kroner.

Vurderinger av statsstøtte 

EØS-avtalen gir norske bedrifter muligheten til å selge varer og tjenester fritt i det europeiske markedet. Som en del av avtalen er Norge forpliktet til å følge statsstøtteregelverket, som overvåkes av EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Regelverket skal sørge for like konkurransevilkår og hindre at statlige tiltak gir enkelte aktører urimelige fordeler.

Over flere år har ulike regjeringer arbeidet for endringer i CO2-avgiftssystemet for å kunne avvikle dobbelprising av kvotepliktige virksomheter – gjennom både avgift og kvoteplikt – på en måte som ikke strider mot statsstøtteregelverket i EØS-avtalen.

I statsbudsjettet for 2026, som ble behandlet av Stortinget i desember 2025, ble det vedtatt en struktur for CO2-avgiften som ESA har godkjent. Den nye strukturen innebærer at:

  1. Utslipp som ikke er kvotepliktige, men omfattes av innsatsfordelingen, ilegges generell avgiftssats. 
  2. Utslipp som er kvotepliktige, men ikke omfattes av innsatsfordelingen, fritas for avgift.
  3. Utslipp som både er kvotepliktige og omfattes av innsatsfordelingen, ilegges redusert sats.

Flere av stortingsvedtakene om CO2-avgiften på mineralske produkter fra 26. mars innebærer endringer som høyst sannsynlig er i brudd med avgiftssystemet som Finansdepartementet har fått godkjent. Dersom avgiftsendringene utgjør ulovlig statsstøtte, er det risiko for at virksomhetene må tilbakebetale støtten i etterkant.

Veibruksavgiften

Veibruksavgiften på drivstoff ble satt til null fra 1. april frem til 1. september. Tabell 3 viser gjeldende og ny sats for veibruksavgift.

Tabell 3: Veibruksavgift på drivstoff. Avgiftssatser 2026.

 

Gjeldende sats

Sats fra 1. april

Sats fra 1. september

Bensin, kr/liter

3,77

0,00

3,77

Mineralolje, kr/liter

2,28

0,00

2,28

Bioetanol, kr/liter

2,17

0,00

2,17

Biodiesel, kr/liter

2,28

0,00

2,28

Naturgass, kr/Sm3

3,12

0,00

3,12

LPG, kr/kg

4,07

0,00

4,07

Bensin og diesel som omsettes i Norge, er blandingsprodukter som dels består av fossile drivstoff og dels består av biodrivstoff. Veibruksavgiften beregnes av de enkelte bestanddelene i blandingen.

For diesel utgjør reduksjonen i veibruksavgiften 2,28 kroner per liter. Gitt at hele avgiftsreduksjonen veltes over i prisene, vil det gi en pumpeprisreduksjon med 2,85 kroner per liter, inkludert merverdiavgift.

For en bensinblanding bestående av 85 prosent fossil bensin og 15 prosent bioetanol, vil reduksjonen i veibruksavgiften utgjøre 3,53 kroner per liter. Gitt at hele avgiftsreduksjonen veltes over i prisene, vil pumpeprisen reduseres med 4,41 kroner per liter, inkludert merverdiavgift. Virkningen vil avhenge av blandingsforholdet mellom bensin og bioetanol.

Den midlertidige reduksjonen i veibruksavgiften anslås å gi et provenytap på om lag 3,3 milliarder kroner.

Effekter på utslipp av klimagasser

Finansdepartementet benytter normalt den generelle likevektsmodellen SNOW til å beregne utslippseffekter av avgiftsendringer. Modellen er best egnet til å gi anslag på effekter av mer varige endringer i for eksempel avgiftsnivå eller globale oljepriser.

Økningen i prisene på drivstoff vil isolert sett føre til mindre bruk av drivstoff og lavere utslipp, mens en reduksjon i avgiftene isolert sett vil kunne øke dem. Sammenlignet med utslippsfremskrivingene i Nasjonalbudsjettet 2026 vil de to effektene til dels utligne hverandre. Den samlede utslippseffekten avhenger av hvor mye høyere eller lavere pumpeprisen blir, og varigheten av endringene. I tillegg bestemmes effektene av forbrukernes forventninger og tilpasningsmuligheter, øvrig økonomisk utvikling og andre forhold.

Departementet har ikke verktøy for å kunne anslå isolerte og kortsiktige utslippseffekter av de svingende globale oljeprisene eller de midlertidige avgiftslettelsene. Departementet legger imidlertid til grunn at utslippseffektene samlet sett er beskjedne på kort sikt, sammenlignet med utslippsfremskrivingene i Nasjonalbudsjettet 2026.