Forslag til endringer i barnehageloven: nye regler om styring og finansiering av barnehagesektoren

Regjeringen vil bevare og bygge videre på det som er bra med barnehagene i Norge i dag, og vil at alle barn i hele landet skal ha tilgang til et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet. Både kommunale og private barnehager er en del av det kommunale velferdstilbudet i Norge. Regjeringen ønsker at barnehagesektoren fortsatt skal være en kombinasjon av private og kommunale barnehager. Med den kunnskapen vi har om barnehagens betydning, mener regjeringen at gode barnehager er noe av det viktigste vi kan prioritere for å utvikle et samfunn med mindre forskjeller.

Norge har i dag full barnehagedekning, og 94 prosent av barn mellom ett og fem år går i barnehage. Dette hadde ikke vært mulig uten private barnehager. Private barnehager bidrar sammen med kommunale barnehager til at barn i Norge får et godt pedagogisk tilbud før skolestart.

Både barnehagesektoren og utfordringene sektoren står i har forandret seg mye siden barnehageforliket i 2003 og det er bred enighet om at det er behov for endringer i regelverket.

Nedenfor følger en oppsummering av regjeringens forslag.

Regler om godkjenning av private barnehager

Departementet foreslår å lovfeste

• regler om en etableringsgodkjenning med rett til tilskudd som innebærer
  • at kommunen skal ta stilling til spørsmålet om den har behov for barnehagen og om barnehagen skal få tilskudd på et tidligere tidspunkt enn i dag.
  • at kommunen gis større mulighet til å bestemme om, hvor og hvilke typer barnehager som trengs i kommunen, inkludert mulighet til å kunne prioritere ideelle barnehager.
  • at kommunen kan stille vilkår for etableringsgodkjenningen.

• at en ideell barnehage er en barnehage som ikke har erverv til formål og som reinvesterer eventuelle overskudd i barnehagedrift.

• at barnehagen skal søke om godkjenning av endringer som går utover rammene som er satt for barnehagens etableringsgodkjenning eller driftsgodkjenning.
  
  
• regler om bortfall av etableringsgodkjenningen for barnehager som ikke er i drift. Forslaget innebærer at en etableringsgodkjenning faller bort for barnehager som ikke er startet opp i løpet av fem år etter at godkjenningen ble gitt, eller hvis barnehagen blir nedlagt. Forslaget gjelder også for eksisterende private barnehager med rett til tilskudd, men for disse barnehagene faller retten til tilskudd bort dersom barnehagedriften ikke er startet opp innen 1. juni 2031 eller barnehagedriften legges ned.

Forskriftshjemler for kommunen

• Departementet foreslår å lovfeste at kommunen kan gi lokal forskrift om
  • krav til åpningstid.
  • bemanning og krav til kompetanse.
  • maksimalpris for foreldrebetaling.

Regler om kommunalt tilskudd til private barnehager

Departementet foreslår å lovfeste

• at private barnehager med etableringsgodkjenning har rett til tilskudd, og at kommunen skal gi driftstilskudd, pensjonstilskudd og eiendomstilskudd til private barnehager som har rett til tilskudd og som har driftsgodkjenning.
• at kommunen skal gi driftstilskudd, pensjonstilskudd og eiendomstilskudd til private barnehager som hadde rett til tilskudd da de nye reglene om etableringstilskudd trådte i kraft.
• at regler om tilskudd til private barnehager særlig skal legge til rette for likebehandling av private og kommunale barnehagetilbud, forutsigbarhet for private barnehager, en mangfoldig barnehagestruktur og effektiv ressursbruk.

Regler om driftstilskudd til private barnehager

Departementet foreslår å lovfeste

• at kommunen skal gi et grunntilskudd til godkjente private barnehager som har rett til tilskudd (beregnet på samme måte som i dag).
• at kommunen kan holde enkelte ordinære utgifter som skyldes «særlige driftsforutsetninger» eller «særlige behov i barnegruppen», utenfor beregningen av grunntilskuddet.
• at kommunen har plikt til å gi ekstra grunntilskudd til private barnehager som har de samme særlige driftsforutsetningene eller behovene i barnegruppen.
• at kommunen har plikt til å finansiere nye krav fra det tidspunktet de får virkning for private barnehager.
• at kommunen kan gi tilleggstilskudd til private barnehager og stille vilkår til bruken av dette.
• at kommunen skal vise hvordan tilskuddene er beregnet.
• at kommunen skal likebehandle kommunale og private barnehager ved beregning og tildeling av tilskudd til drift.
• at departementet kan gi forskrift om tilskudd til drift.

Regler om pensjonstilskudd til private barnehager

Departementet foreslår å lovfeste

• at kommunen skal gi tilskudd til pensjon til godkjente private barnehager som har rett til tilskudd.
• at pensjonstilskuddet skal beregnes ved å gange antall årsverk i barnehagen med samlet lønn per årsverk i barnehagen, en prosentsats basert på pensjonsvilkårene til den enkelte barnehage og sats for lokal arbeidsgiveravgift.
• at departementet fastsetter prosentsatser som skal brukes av kommunen ved beregning av pensjonstilskudd i forskrift.

• at prosentsatsene skal være differensierte og tilpasset vilkårene i ulike pensjonsavtaler til private barnehager.
• at den høyeste prosentsatsen ikke skal overstige grensene for årlig innskudd etter lov om tjenestepensjon § 4-7. Ved fastsetting av den høyeste prosentsatsen skal det gjøres fratrekk av vanlig egenandel for ansatte i kommunale barnehager og legges til anslag på kostnader til AFP.
• at private barnehager med historiske forpliktelser basert på avtaler om offentlig tjenestepensjon, skal få dekket sine pensjonsutgifter opp til en øvre grense. Departementet skal gi forskrift om hvilke barnehager som har rett til pensjonstilskudd etter denne regelen og om en øvre grense for dekningen.
• at private barnehager skal melde fra til kommunen uten ugrunnet opphold dersom de inngår en ny pensjonsavtale med endrede pensjonsvilkår.
• at departementet kan gi forskrift om tilskudd til pensjon. Som følge av at det fremdeles er noe usikkerhet knyttet til hvordan reguleringen vil fungere i praksis, vil departementet i forskrift innføre en midlertidig søknadsordning for tilskudd til pensjon for å sikre god overgang til nytt regelverk.

Regler om eiendomstilskudd til private barnehager

Departementet foreslår å lovfeste

• at kommunen skal gi eiendomstilskudd til godkjente private barnehager som har rett til tilskudd.
• at departementet skal gi forskrift om eiendomstilskudd. Selve satsen for eiendomstilskuddet skal fastsettes i nasjonal forskrift (med årlig prisjustering).

Krav til bruk av foreldrebetaling og offentlige tilskudd

Departementet foreslår å lovfeste

• at barnehagekostnadene bare skal ha et omfang som er rimelig for å oppnå formålet med anskaffelsen eller ytelsen.
• en ny definisjon av nærstående i barnehageloven. I tillegg til de som omfattes i dag, vil endringen innebære en utvidelse til også å omfatte fysiske og juridiske personer som indirekte eier eller kontrollerer barnehagen med minst 50 prosent, samt styremedlem, daglig leder eller annen fysisk person med beslutningsmyndighet i barnehagen.
• at kravene til transaksjoner med nærstående også skal gjelde for transaksjoner med fysiske eller juridiske personer som har en felles økonomisk interesse med den som er ansvarlig for barnehagen eller med barnehagens nærstående.
• at barnehagen ikke skal låne ut midler som stammer fra offentlige tilskudd eller foreldrebetaling, men slik at kortsiktige utlån i form av en konsernkontoordning skal være tillatt.

Meldeplikt for private barnehager

Departementet foreslår å lovfeste

• at private barnehager skal melde fra til kommunen og Utdanningsdirektoratet ved overføring av eiendom (omfatter kjøp og salg av eiendom, overføring av rettigheter knyttet til eiendommen, og overføring av tomt uten eiendomsrett til bygget).

• at ved opptak av barn fra andre kommuner, skal private barnehager melde fra til kommunen barnehagen er etablert i og til kommunen der barnet er bosatt.

Tilsyns- og reaksjonsbestemmelser

Departementet foreslår å lovfeste

• at kommunen kan føre tilsyn med om barnehagen drives i samsvar med rammene som er satt for godkjenningen.
  
  
• at kommunen kan fatte vedtak om at tilskudd til barnehagen skal holdes tilbake, reduseres eller kreves tilbakebetalt ved brudd på regler som kommunen fører tilsyn med.
  
  
• at Utdanningsdirektoratet kan fatte vedtak om at tilskudd til barnehagen skal reduseres ved brudd på kravene til bruk av tilskudd og foreldrebetaling.
  
  
• at kostpengene ikke skal overstige de faktiske utgiftene barnehagen har til mat og drikke til barna, og at Utdanningsdirektoratet kan føre tilsyn med bruk av kostpenger i private barnehager og fatte vedtak om reaksjoner.
  
  
• at dersom Utdanningsdirektoratet i forbindelse med gjennomføring av tilsyn har behov for opplysninger fra barnehagens regnskapsfører, revisor eller bank, skal Utdanningsdirektoratet ha tilgang til slike opplysninger uten hinder av taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2.

Overgangsregler

Barnehageloven § 57 fjerde ledd gir hjemmel for at departementet kan gi forskrift med nærmere overgangsregler. Departementet vil i arbeidet med forskrift om tilskudd til private barnehager vurdere behovet for, og eventuelt innretningen og varigheten av, en midlertidig overgangsordning for det samlede tilskuddet til private barnehager.