Historisk arkiv

Forslag til endringer i tvisteloven

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

Justis- og beredskapsdepartementet har sendt en rekke forslag til endringer i tvisteloven på høring.

– Reglene for sivile saker må legge til rette for effektiv behandling i domstolene og sikre at kostnadene står i et rimelig forhold til sakens betydning. Dette har betydning for kostnadene for både samfunnet og den enkelte, og fremmer samtidig den viktige rettssikkerhetsgarantien som ligger i en reell tilgang til domstolene, sier statssekretær Sveinung Rotevatn.

Høringen er en oppfølging av evalueringen av tvisteloven og har bakgrunn i innspill og erfaringer fra domstolene, advokater og andre aktører i årene etter at nåværende tvistelov trådte i kraft 1. januar 2008.

– Vi har et godt grunnlag for å gjøre endringer og justeringer i tvisteloven slik at man i enda større grad når formålene om en forsvarlig, effektiv og proporsjonal behandling av sivile saker i domstolene, sier Rotevatn.

For at flere saker skal kunne behandles på en enklere måte i domstolene, forslås det å heve verdigrensen for behandling av saker ved småkravprosess fra 125 000 til 250 000 kroner. Dette sikrer at en behandling av sakene om de mindre kravene står i forhold til størrelsen på kravet, og at kostnadene ved saken står i forhold til sakens betydning både for parten og for samfunnet. Forslaget om å heve beløpsgrensen for obligatorisk forliksrådsbehandling vil også legge til rette for dette.

Høyere ankesum

For at partene i ankeomgangen ikke skal ende opp med at sakskostnadene overstiger verdien av selve tvisten, er det behov for en betydelig heving av ankesummen.

Ankesummen på 125 000 kroner har ligget fast siden tvistelovens ikrafttredelse i 2008. En heving av ankesummen til 250 000 kroner bygger på en betraktning av normalkostandene ved en ankebehandling. Dette vil også kunne bidra til å redusere saksbehandlingstiden i domstolene og til at restansene går ned.

Aktiv saksstyring og lavere sakskostnader

Med forslag som skal bidra til en mer aktiv saksstyring, får man en mer effektiv behandling i domstolene. Aktiv sakkstyring også et viktig virkemiddel for å styre nivået på sakskostnadene, ved at retten allerede fra et tidlig stadium kan sørge for at saken spisses til og ikke eser ut. Forslaget søker også å legge til rette for at domstolene i enda større grad kan ha en aktiv rolle når det gjelder å overprøve partenes sakskostnadsoppgaver.For å få bukt med tilfellene der sakskostnadene blir uforholdsmessig høye sammenlignet med sakens verdi, og for å bedre forutberegneligheten for partene, foreslås det en generell kostnadsbegrensningsregel for sakskostnader.

Høringsfristen er 20. oktober 2018.

 

Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) gir reglene om domstolenes behandling av sivile rettssaker. Tvistelovens regler får anvendelse for de fleste rettssaker som ikke er straffesaker. Tvisteloven suppleres av domstolloven og av særregler for ulike typer tvister i blant annet skjønnsprosessloven, skifteloven, konkursloven og tvangsfullbyrdelsesloven.

Tvisteloven gir anvisning på ulike prosessformer. De viktigste er småkravprosess, allmennprosess og gruppesøksmål, samt egne regler for overprøving av administrative tvangsvedtak (som tvungent psykisk helsevern og tvangsvedtak under barnevernet). Loven regulerer også behandlingen i forliksråd, tingrett, lagmannsrett og Høyesterett.

(Kilde: Store norske leksikon: tvisteloven)