Forslag til ny straffeprosesslov

Runar Torgersen, leder for straffeprosessutvalget, overrekker utredningen til justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Foto: JD – se/last ned flere bilder fra Flickr)

Utvalget ble oppnevnt i juni 2014 for å foreta en bred vurdering av reglene om hvordan straffesaker skal etterforskes og forfølges i og utenfor retten.

– Endringer i kriminalitetsbildet, den samfunnsmessige utviklingen, straffesakenes økende kompleksitet og internasjonaliseringen taler for at vi trenger en ny straffeprosesslov, sier justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp).

– En straffeprosesslov tilpasset vår tid må være i forkant av den teknologiske utviklingen, og ta i bruk det effektiviseringspotensial som ligger i moderne teknologi.

– Utvalget har hatt et krevende mandat, og i løpet av bare to år levert et utkast til en av våre viktigste lover når det gjelder rettssikkerhet. Jeg ser frem til det videre arbeidet med utredningen i departementet, sier Anundsen.

Utvalgets pressemelding:

Straffeprosessutvalgets utredning NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov

Straffeprosessutvalget ble oppnevnt 20. juni 2014 for å foreta en bred vurdering av reglene om hvordan straffesaker skal etterforskes og forfølges i og utenfor retten. Utvalget legger i dag frem sin utredning NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov.

Flere forhold tilsier revisjon av straffeprosessloven. Siden ikrafttredelsen i 1986 er loven endret 183 ganger, uten et samlet oversyn.

Menneskerettighetsforpliktelser gjør seg gjeldende i en helt annen grad i dag enn da straffeprosessloven kom til. Den teknologiske utvikling, internasjonalisering og samfunnsutviklingen for øvrig har på ulike måter også innvirket på kriminalitetsbildet og straffesakenes karakter. Begrenset kapasitet i rettssystemet taler for en mer effektiv prosess, under forutsetning av at det ikke går på bekostning av grunnleggende krav til rettssikkerhet. Det er behov for saksbehandlingsregler som kan tilpasses ulike typer saker – store og små, oversiktlige og kompliserte. Videre bør det legges til rette for at man i straffesaksbehandlingen skal kunne nyttiggjøre seg moderne teknologi.

Utvalget har lagt stor vekt på at en ny straffeprosesslov skal ha en oppbygning og systematikk som gjør reglene mer oversiktlige og lettere tilgjengelige, både for de profesjonelle aktørene og for det rettssøkende publikum.

Lovutkastet synliggjør rettigheter som også følger av Norges folkerettslige forpliktelser og rettigheter. Lovutkastet har en egen del om internasjonalt samarbeid som samler et nokså uoversiktlig regelverk. Av rettigheter er uskyldspresumsjonen, vernet mot tvungen selvinkriminering og retten til kontradiksjon uttrykkelig fremhevet. For så vidt gjelder bruk av tvang understrekes prinsippet om forholdsmessighet, og det foreslås flere endringer for å begrense bruken av varetektsfengsling. Pressens kildevern foreslås styrket.

Utkastet legger til rette for mer effektiv og konsentrert straffesaksbehandling både under etterforskingen og ved iretteføring for domstolene. Det foreslås en uttrykkelig plikt for påtalemyndigheten til å styre etterforskingen slik at den utføres planmessig, konsentrert og hurtig, og slik at spørsmålet om påtale kan avgjøres innen rimelig tid. Videre foreslås det at mistenkte skal ha rett til forsvarer betalt av det offentlige i første politiavhør i saker der det kan bli spørsmål om fengselsstraff. Retten til forsvarer på dette stadiet vil foruten å styrke rettssikkerheten kunne virke effektiviserende ved at det legges til rette for tidlig avklaring av om mistenkte vil tilstå, slik at saken kan pådømmes etter forenklet behandling. Utvalgets forslag til en ordning med straffetilsagn, som vil gi mistenkte en viss forutberegnelighet for hvilken straff som kan forventes ved tilståelse, vil kunne bidra til flere tilståelsessaker.

Utvalget foreslår en klarere rollefordeling mellom partene og retten, blant annet gjennom et styrket anklageprinsipp. Dette innebærer at rammene for saken i første rekke trekkes opp av påtalemyndigheten. Fornærmedes rettigheter videreføres i all hovedsak, men ordningen med private straffesaker foreslås opphevet fordi straffeforfølgning etter utvalgets syn bør være en rent offentlig oppgave. Videre legges det til rette for at det under domstolsbehandlingen skal kunne stilles krav om avklaring fra partene om hvilke sider av saken som er omstridt og om bevisføringen. Dessuten foreslås regler om mer aktiv dommerstyring både under saksforberedelsen og under hoved- og ankeforhandlingen. Lovutkastet skjerper rettens plikt til å føre kontroll med at bevisføringen er relevant, og det åpnes i tillegg for å avskjære bevis som det vil være uforholdsmessig å føre i lys av bevisets betydning og de mothensyn som gjør seg gjeldende. Utvalgets flertall anbefaler en ordning hvor alle anker kan nektes ankebehandling dersom det er klart at anken ikke kan føre frem. Utvalgets mindretall ønsker å videreføre en ordning med automatisk rett til ankebehandling i alvorlige saker.

Utvalget foreslår å gjeninnføre ensrettingsprisnippet som lå til grunn for den tidligere straffeprosessloven, og som går ut på at dersom noen frifinnes for et straffekrav, skal det ikke i samme sak være adgang til å pådømme erstatningskrav som springer ut av samme forhold. For å sikre skadelidtes interesser foreslås det i stedet at erstatningskravet i slike tilfeller dekkes av en statlig garantiordning.

Etter lovutkastet skal rettsmøter så langt det er forsvarlig kunne gjennomføres ved bruk av lyd- og bildeoverføring, slik at aktører og vitner ikke nødvendigvis må være fysisk til stede. Utvalget foreslår dessuten at det skal tas lyd- og bildeopptak av alle rettsmøter, og at slike opptak skal kunne benyttes i stedet for eller som supplement til vitneforklaringer direkte for den dømmende rett. Forslaget innebærer blant annet at forklaringer som er avgitt for tingretten i utstrakt grad vil kunne gjenbrukes under ankebehandling for lagmannsretten. Dette vil kunne bidra til mer effektiv gjennomføring av ankeforhandlinger.