Forsterker satsingen på språk i 72 kommuner
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Kunnskapsdepartementet
Pressemelding | Nr: 87 - 18 | Dato: 23.04.2018
Nå får ytterligere 17 kommuner status som språkkommuner. Dermed jobber til sammen 72 kommuner over hele landet med å styrke arbeidet med språk i barnehager og skoler. – Mange barn leser og skriver for dårlig. Derfor er det viktig med tidlig innsats, og å gi lærere og barnehagelærere bedre kompetanse slik at de finner nye og gode løsninger for å styrke språkarbeidet, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.
Språkkommuner er en del av regjeringens satsing Språkløyper - den nasjonale strategien for språk, lesing og skriving 2016-2019. Målet er å styrke det lokale språkarbeidet i barnehagene og skolene, og gjøre elever bedre til å lese og skrive.
I dag sliter mange elever med grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Resultatene fra nasjonale prøver i lesning høsten 2017 viser en bedring fra året før, men fremdeles er 20 prosent av jentene og 27 prosent av guttene på 5. trinn på det laveste mestringsnivået. Det viser at regjeringens satsing på tidlig innsats er viktig og må forsterkes.
Språk er viktig for integrering
Mange av kommunene som deltar i satsingen har et forholdsvis stort antall minoritetsspråklige elever med svake norskkunnskaper.
– Språket er nøkkelen til å bli godt integrert, og særlig viktig for at barn med innvandrerbakgrunn skal lykkes like godt som andre barn i skolen. Med språkkommuner skal kommunene ta tak i sine lokale utfordringer, og se hele læringsløpet barna har fra barnehage til videregående i sammenheng, sier Sanner.
Språkkommunene får faglig støtte
Utdanningsdirektoratet vektlegger at språkkommunene har en systematisk og helhetlig satsing på språk, lesing og skriving i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. Det er satt av 17 millioner kroner som skal gå til å etablere og drifte lokale faglige nettverk og frikjøpe ressurslærere. Lærere i skole og barnehage skal delta i disse nettverkene for å utvikle nye måter å jobbe med språk i barnehage og skole. De får også faglig støtte underveis fra Lesesenteret og Skrivesenteret.
Kommunene er valgt på bakgrunn av resulter fra nasjonale prøver, kartleggingsprøver, kompetanseutviklingsbehov, elevundersøkelsen, og statistikk knyttet til stillinger i barnehagen, gjennomføring i videregående opplæring og andel minoritetsspråklige.
Her er Norges nye språkkommuner:
Fylke |
Kommune |
Østfold |
Marker |
Hedmark |
Grue |
Oppland |
Ringebu |
Buskerud |
Lier |
Telemark |
Drangedal |
Skien |
|
Aust-Agder |
Lillesand |
Hordaland |
Osterøy |
Sund |
|
Møre og Romsdal |
Molde |
Nesset |
|
Trøndelag |
Leka |
Nordland |
Hadsel |
Dønna |
|
Leirfjord |
|
Sømna |
|
Troms |
Kvæfjord |
Fakta:
17 millioner kroner er satt av til utvidelsen av språkkommuner i 2018.
Språkløyper eren nasjonal strategi for språk, lesing og skriving som er satt i gang av Kunnskapsdepartementet. Det er første gang det satses systematisk og helhetlig på språk, lesing og skriving i både barnehage og skole.
Utdanningsdirektoratet har valgt ut 17 kommuner til å bli språkkommune i 2018. Alle kommunene som søkte var kvalifiserte til å bli språkkommune og fikk støtte.
Et viktig kriterium er at kommunen har klare mål for arbeidet med språk, lesing og skriving i barnehager, skoler og videregående.
Målet er å styrke barnehagens språkmiljø, og gjøre elever bedre til å lese og skrive.
Se mer om satsingen på Utdanningsdirektoratets nettsider.
Les hvordan språkkommunene arbeider med språk.