Hver uke samles hundretusener av barn og ungdommer på norske fotballbaner. De løper, dribler, sklir og jubler – i regn og snø, sommer som vinter. Jeg husker selv skrubbsårene fra guttedagene på grusbanen, før kunstgresset kom. I dag har vi 1500 kunstgressbaner i Norge. Det er en velsignelse for fotballen.

Men samtidig: Under fotballskoene ligger gummigranulatet – små, svarte biter av gamle bildekk som gir banen liv, men miljøet et problem. Hvert år slippes det ut rundt 6000 tonn mikroplast fra kunstgressbaner i Norge. De små gummibitene fester seg til klær og sko, skylles ut i avløp og bekker – og ender opp i havet, naturen og maten vi spiser. Det er plastforurensning i hverdagsformat.
 
Kunstgressbaner har vært en revolusjon for norsk idrett. De har gjort det mulig for barn og unge å spille fotball i hele landet, hele året. Det må vi ta vare på samtidig som vi tar steget mot miljøvennlige baner uten plastfyll.
 
For noen uker siden la regjeringen frem en nasjonal handlingsplan for å fase ut gummigranulat. Med den øker vi støtten til idrettslag og kommuner som velger undervarme og andre baner uten gummigranulat. I tillegg etablerer vi et nytt miljøfond for kunstgressomstilling, sammen med Norges Fotballforbund og Handelens Miljøfond. Det er allerede satt av 100 millioner kroner til fondet neste år. Det handler om miljø, men også om rettferdighet. Det skal være mulig å drive fotballbane i en liten kommune i Nord-Norge uten å forurense havet.
 
Norge er ikke alene om å ha dette problemet. I Europa står gummigranulat for rundt 16 000 tonn mikroplastutslipp hvert år. Derfor har EU besluttet at det fra 2031 blir forbudt å kjøpe og selge gummigranulat som fyllmateriale på kunstgressbaner. Det forbudet gjelder også oss.

Jeg har tatt initiativ til et nordisk samarbeid for å løse problemet. I det meste av Norden har vi mange av de samme utfordringene: kaldt vær, snø, behov for undervarme – og en sterk breddeidrett der fellesskapet står i sentrum.

Da jeg møtte de andre nordiske statsministerne i Stockholm denne uken, under årets sesjon i Nordisk råd, snakket vi om alt fra kriminalitet til klimaomstilling. Midt i en krevende tid for Europa, med krig, sikkerhetsutfordringer og press på økonomien, er det inspirerende å se hvordan de nordiske landene går sammen om et sterkere samarbeid – også om et forsknings- og testprosjekt for å finne alternativer til gummigranulat. Det skal teste løsninger under nordiske forhold og finne materialer som er både miljøvennlige og rimelige nok til at små klubber kan ta dem i bruk. Dette er nordisk samarbeid på sitt beste – praktisk, løsningsorientert og nært folk. 
 
Plastforurensning er i dag et av de raskest voksende miljøproblemene i verden. Hvert år havner over 11 millioner tonn plast i havet. Plast finnes i arktisk is, i fisk og i blodet vårt. Ingen land kan løse det alene. Derfor har Norge vært pådriver for en ny global plastavtale, som nå forhandles i FN. Målet er at verdens land blir enige om et juridisk bindende regelverk for å stanse plastforurensning. Norge har stått på for å få disse forhandlingene i gang. Vi er ikke i mål, samtalene er krevende og det er sterke motkrefter, men vi skal fortsette å presse på for en ambisiøs avtale.
 
Neste uke drar jeg til klimatoppmøtet i Brasil. Årets møte, COP30, holdes i Belém – porten til Amazonas. Det er første gang verdens klimaforhandlere samles midt i et av jordens viktigste økosystemer. I Belém skal vi diskutere hvordan vi kan kutte flere utslipp, bevare naturen og gjøre økonomien grønnere – i tråd med målene i Paris-avtalen. På møtet vil landenes nye klimamål, som skal leveres i 2025, stå sentralt. Et hovedspørsmål er hvordan innsatsen kan styrkes slik at verden kan begrense temperaturstigningen til 1,5 grader.

Norge vil være en tydelig stemme for høyere ambisjoner, mer handling og konkrete resultater. Uken etter klimatoppmøtet drar jeg videre til G20-møtet i Sør-Afrika – med det samme budskapet om høyere ambisjoner og konkrete resultater.

Løsningen på klimakrisen finnes i forhandlingsrom og toppmøter, men også i nærmiljøene våre, som på fotballbanen og i idrettslaget. Vi må se klima og miljø i sammenheng. Hver plastpose, hver plastkule på en fotballbane, er et lite stykke fossil energi. Å redusere plastforurensning er også et bidrag til å kutte utslipp.
  
Når vi rydder opp i gummigranulatet, gjør vi mer enn å hindre plast i havet – vi viser hvordan klima- og miljøpolitikk kan være konkret, rettferdig og nært folks liv. Og vi minner hverandre om hvorfor vi gjør det: For barna som løper over gresset, for havet som skal være rent, og for fremtiden vi deler.