Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk

Regjeringen vil sørge for rask og god integrering av innvandrere, og legger i dag fram en rekke tiltak for å fremme integreringen. – Innvandrere som skal bo og leve i Norge skal komme i jobb, bli skattebetalere, lære norsk og bli deltakende samfunnsborgere, sier innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (FrP).

Den norske velferdsmodellen er avhengig av høy arbeidsdeltakelse. Regjeringen vil føre en integreringspolitikk som legger til rette for at de som får opphold i landet, raskt kan bidra ved å komme ut i arbeid. 

– Integrering er ingen quick-fix, for å lykkes må integreringspolitikken arbeidsrettes. Vi er nødt til å sette tøffere krav og legge til rette for at de kan bruke sine evner.Med denne meldingen angir regjeringen retningen for det videre arbeidet. Vi fremmer 69 tiltak som en god start for bedre og mer integrering, sier innvandrings- og integreringsministeren. 

Meldingens forside
Meld. St. 30 (2015-2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk 

De som skal inn i det norske samfunnet, må gis incentiver og muligheter til å delta i arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Den enkelte innvandrer skal møtes med krav om å bidra og delta, og det forventes stor innsats fra den enkelte. Samfunnet må samtidig legge til rette slik at for skal bruke sine ressurser i arbeids- og samfunnsliv. 

Starte integreringen tidligere – perioden i mottak

– Tiden i mottak må benyttes bedre. Norsktrening, kultur- og samfunnskunnskap og kvalifisering skal starte allerede i mottak, sier Listhaug.

  • Regjeringen vil etablere integreringsmottak for personer med beskyttelsesbehov. Formålet med integreringsmottak er å legge til rette for raskere arbeids- og samfunnsdeltakelse for nyankomne flyktninger. 
  • Det vil bli stilt høye krav til motivasjon og egeninnsats. Samtidig skal det legges til rette for at beboerne får incentiver til og tilbud om kvalifisering gjennom en strukturert hverdag med et fulltidsprogram. 
  • Frivillig sektor er nødvendig for å skape bidra til slik aktivitet. For å systematisere samarbeidet mellom mottak og frivillighet, vil regjeringen sette i verk en prøveordning med frivillighetskoordinatorer på utvalgte mottak. 
  • Regjeringen vil også legge til rette for at kommunene kan tilby gratis kjernetid i barnehage for 2- og 3-åringer i familier som har fått innvilget opphold, men som fortsatt bor i asylmottak. 4- og 5-åringer i ordinære mottak vil fortsatt ha mulighet til ordinær barnehageplass dekket av vertskommunetilskuddet. Dette vil gjelde uansett om familiens asylsøknad er behandlet eller ikke. 
  • For at nyankomne asylsøkere skal forstå det norske samfunnet, vil regjeringen at 50 timer kultur- og samfunnskunnskap skal bli en del av tilbudet om norskopplæring for asylsøkere i mottak. 
  • Regjeringen vil videre legge til rette for at asylsøkere som samarbeider om fastsettelse av identitet og som med stor sannsynlighet vil få opphold i Norge, kan komme raskere ut i arbeidslivet. Det foreslås derfor å fjerne kravet om gjennomført asylintervju som vilkår for midlertidig arbeidstillatelse, og i stedet innføre som vilkår om at det er høy sannsynlighet for at asylsøkeren vil få oppholdstillatelse.

Rask bosetting 

– Rask bosetting i en kommune er avgjørende for raskt å komme i jobb og bli en deltakende samfunnsborger, sier Listhaug. 

  • Regjeringen har styrket integreringstilskuddet til kommunene med 300 mill. kroner siden 2014. Regjeringen er opptatt av at tilskudd til kommunene skal bidra til effektiv bruk av ressurser og gode resultater i bosettings- og integreringsarbeidet. De kommunene som jobber effektivt og får innvandrere med fluktbakgrunn raskt i arbeid eller utdanning, kan innenfor dagens ordninger gå med overskudd. 
  • Regjeringen vil styrke kommunenes rammebetingelser også i 2017 og foreslår å videreføre ordningene med ekstratilskudd til kommunene på nesten 320 millioner kroner.

­– Kommunene har vært fantastisk flinke til å bosette. Regjeringen vil fortsette det gode samarbeidet med kommunene og inngår en ny samarbeidsavtale med KS, sier statsråden 

Arbeid og kvalifisering 

– Flere innvandrere med fluktbakgrunn må komme raskere inn i arbeidslivet enn i dag, og de må bli værende der, sier Sylvi Listhaug. 

  • Regjeringen vil bygge videre på ordninger som virker. Introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap er kommunenes viktigste virkemiddel i arbeidet for at innvandrere med fluktbakgrunn kommer i jobb eller utdanning. 
  • Regjeringen vil videreføre hovedprinsippene i introduksjonsloven, men foreslår en rekke tiltak for at introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap skal bli mer målrettet og effektivt. 
  • En tydeligere arbeidsretting av introduksjonsprogrammet, og et styrket samarbeid med private og offentlige arbeidsgivere er virkemidler for å få flere innvandrere med fluktbakgrunn raskere inn i arbeidslivet. 
  • Regjeringen vil også videreføre Jobbsjansen for hjemmeværende kvinner, men også bruke midler mer grunnskoleopplæring til ungdom slik at flere blir i stand til å fullføre videregående opplæring. 
  • Regjeringen vil også gjennomgå godkjenningsordninger og hindringer i utdanningssystemet, slik at innvandrere får brukt sin medbrakte kompetanse. 
  • Det skal også etableres et raskere spor for flyktninger som har med seg en kompetanse som er etterspurt i arbeidsmarkedet og som behersker tilstrekkelig norsk/ engelsk til å kunne delta i arbeidslivet. Arbeids- og velferdsetaten spiller en viktig rolle i dette. Nærmere vurdering av spørsmål knyttet til et slikt hurtigspor, inklusive bruk av ulike virkemidler og kombinasjoner av virkemidler vurderes nå i et samarbeid med partene i arbeidslivet under Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd. 

Deltakelse i fellesskapet og hverdagsintegrering 

– Det er i dagliglivet, i nabolaget, på skolen og i lokalmiljøene at folk møtes. Frivilligheten, idretten, kulturlivet og trossamfunnene spiller en særlig viktig rolle i å skape kontakt mellom folk og mellom nye og gamle innbyggere, sier Sylvi Listhaug. 

  • Regjeringen vil blant annet samarbeide med KS og frivillig sektor om å spre gode eksempler på samarbeid mellom kommuner og frivilligheten. 
  • Gi Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) en større rolle som tilrettelegger for kommuner og frivillige organisasjoner i integreringsarbeidet.

Regjeringen ønsker å unngå at større grupper av innbyggere står på utsiden av samfunnet. Et samfunn hvor de fleste deltar i arbeidslivet og storsamfunnet bidrar til å opprettholde et samfunn med høy tillit.