Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Folkehelsemeldinga: Gode liv i eit trygt samfunn

Fremleggelse av Folkehelsemeldinga på Sørenga i Oslo, 5. april 2019.

                                                                            Sjekkes mot fremføring

 

Kjære alle sammen. Hjertelig velkommen til framleggelsen av folkehelsemeldinga: "Gode liv i et trygt samfunn".

Et ekstra velkommen og en ekstra takk til dere som har kommet med innspill i arbeidet!

Jeg er glad i gå på fjellet. Det alle beste er å nå toppen.

Det gjør ingenting at panna er svett og pusten tung.

Det gjør ingenting at innholdet i vannflaska har nådd kokepunktet og kvikklunsjen har blitt flytende.    

Fordi jeg har greid det. Jeg har nådd toppen.

Følelsen av mestring er fantastisk. Utsikten er fantastisk.

Og tenk – det er bra for helsa i tillegg!

For meg er naturen landets flotteste og beste treningssenter.

Det er et treningssenter som blir bygget om fire ganger i året og som byr på nye aktiviteter hver eneste årstid.

Og du trenger verken medlemskort, treningstights eller sko med støtdempende såler for å bruke det!

Det enkleste er ofte det beste. Slik lyder slagordet til en kjent dagligvarekjede – jeg nevner ikke hvilken!

Et av slagordene våre i folkehelsepolitikken ligner litt: Små grep kan gjøre stor forskjell.

Dette er viktig i folkehelsearbeidet vårt.

Vi må gjøre en innsats for folk flest.

Vi må fortelle folk flest at de kan gjøre en innsats.

Vi må fortelle at små grep kan gjøre stor forskjell.

Noen går tur på fjellet. Det er bra for helsa.

Andre går tur i nabolaget. Det er bra for helsa, det også.

Noen velger matvarer uten salt, sukker og fett. Det er bra for helsa.

Andre velger matvarer med nøkkelhull. Det er bra for helsa, det også.

Noen føler mestring når de når toppen av fjellet.

Andre føler mestring når de når toppen av trappa.

Folkehelse må ikke bare handle om de store sprangene – men også de små skrittene. Begge deler er bra for helsa!

Vi mennesker er mangfoldige.

Derfor må folkehelsepolitikken være mangfoldig også.

Jeg gleder meg til å presentere den nye folkehelsemeldingen for dere.

Bærekraftig folkehelsearbeid

For noen år siden intervjuet Budstikka 24 år gamle Stian, som er døv.    Stian hadde søkt 100 jobber uten å bli innkalt til et eneste intervju.          Han ville så veldig gjerne jobbe, men fikk ikke sjansen.

– Jeg ønsker å ha noe å dra til hver dag. Å ha kolleger å snakke med betyr også mye, siden jeg er mye alene ellers, fortalte han.

Men heldigvis skjedde det noe. Ett år senere fikk Stian fikk jobb. Han var strålende fornøyd. – Selvfølelsen er blitt mye bedre. Det er godt å være i arbeid og få noe ut av dagen. Det er fint å kunne bidra litt selv også, sa han til Budstikka.

"Leaving no one behind".  Ikke utelate noen. Dette er ett av FNs bærekraftmål. Det er vondt å falle på utsiden for den som opplever det.

Utenforskap øker risikoen for helseplager og rusavhengighet.

Det er ikke bare et tap for den som ikke får brukt evnene sine. Det er også et tap for fellesskapet og for statskassen. 

Mindre utenforskap og mer fellesskap skaper både bedre helse og bedre bærekraft.

Derfor vil regjeringen forsterke innsatsen på tre utvalgte områder:

  • Vi vil ha mer tidlig innsats for barn og unge.
  • Vi vil ha mer forebygging av ensomhet.
  • Vi vil ha mindre ulikhet i helse.

Tidlig innsats for barn og unge

For noen år siden sto det en artikkel i A-magasinet som jeg tror mange husker. Den handlet om helsesøster Solveig Ude som en sommerdag i 2014 tok mot en ung mor og babyen hennes på kontroll.

Den erfarne helsesøsteren som hadde undersøkt tusener av spedbarn gjennom et langt yrkesliv rykket til da hun kledde av den lille gutten. På kroppen var det blågule merker på begge sider av brystkassen og på halsen hadde han bloduttredelser.

Solveig Ude bestemte seg for å sende den lille gutten til sykehuset. Der ble det avdekket at han hadde blitt utsatt for grov mishandling. Han kom aldri tilbake til foreldrene sine.

Å gi barna våre en god start er det viktigste vi gjør for folkehelsa. Da må vi starte tidlig. Å fange opp barn som har det vondt er en viktig del av dette arbeidet. Å gi alle barn gode barnehager og skoler der de blir sett og får utfordringene og støtten de trenger er helt avgjørende.  

Dette er de viktigste tiltakene som handler om tidlig innsats overfor barn og unge:

  • Vi har styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten med 1,3 milliarder kroner siden 2014. Vi vil fortsette å videreutvikle denne viktige tjenesten, slik at barn og unge har et godt og tilgjengelig lavterskeltilbud.
  • Vi støtter barne- og ungdomsorganisasjoner og idretts- og friluftsorganisasjoner som er med på å aktivisere barn og unge.
  • Vi vil legge fram en barne- og ungdomskulturmelding og en melding om ungdomspolitikk
  • Vi vil vurdere hvordan vi skal følge opp forskningsprosjektet som har prøvd ut mer tid til fysisk aktivitet og kroppsøving i skolen.
  • Vi vil oppfordre skoleeier til å samarbeide med foresatte, lokalt næringsliv og frivilligheten for å etablere gode matordninger.
  • Vi vil stimulere studentsamskipnader, universiteter og høyskoler å tilby tiltak for å bedre den psykiske helsa til studentene.
  • Vi vil gjøre informasjon om psykisk helsetilbud lettere tilgjengelig og vi vil styrke kompetansen om psykiske helseproblemer på utdanningsinstitusjonene.

Saman mot einsemd

Jeg var nylig innom Cathinka Guldberg-senteret i Oslo. Der får de eldre jevnlig besøk av barn fra Ila skole. Jeg fikk være med på et slikt treff.

Barna og de eldre lagde vakre vennskapsarmbånd til hverandre og skrev hilsener på kort formet som hjerter.

Theo på ni lagde et riktig flott et til sin venn Alf på 70. Der stod det: "Til Alf. Du er veldig snill og jeg håper at jeg kommer på bord med deg neste gang. Hilsen Theo."

Det var ikke bare de eldre som hadde stor glede av å møte de yngre.

Det var også helt tydelig at de ynge også hadde stor glede av å møte de eldre. Vi ser at det vokser fram stadig flere slike møteplasser mellom generasjoner rundt i landet. Det er veldig flott!    

Mange er plaget av ensomhet – spesielt de eldre og de unge.

Det er litt underlig, egentlig. Vi lever i et samfunn der toleransen har blitt større på mange områder.

Men vi skammer oss fortsatt over å være ensomme.

Det må vi gjøre noe med. 

For å bekjempe ensomhet skal vi skape mer åpenhet og flere møteplasser.

Dette er de viktigste tiltakene som handler om å forebygge ensomhet:

  • Vi vil ha kampanjer som setter søkelys på ensomhet og hva vi som enkeltpersoner og fellesskap kan gjøre.
  • Vi vil samle mer kunnskap om ensomhet og hvilke konsekvenser det har for helsa.
  • Vi vil ta grep på en rekke områder for å stimulere til flere møteplasser og flere aktiviteter i offentlig, frivillig og privat regi. Vi vil stimulere til flere møteplasser mellom generasjonene.
  • Vi vil lovfeste at kommunene skal ha oversikt over omfanget av ensomhet blant egne innbyggere, hva slags konsekvenser det har for befolkningen generelt og utsatte grupper spesielt.
  • Vi vil vurdere hvordan det forebyggende arbeidet mot ensomhet kan innrettes slik at det kommer studentene til gode.

Mindre sosial ulikskap i helse

Forrige måned skrev Dagbladet om Khadija som var på arbeids- og språkopplæring på Kiwi. Arbeidet gikk det riktig bra med, men hun fikk ikke snakket med så mange kunder.

Løsningen ble et jakkemerke – en button – der det sto: «Jeg lærer meg norsk - Snakk med meg».

Da skjedde det noe! Folk begynte å snakke med henne.

– Nå er det mange som stopper og slår av en prat, sier en strålende fornøyd Khadija. Hun lærer norsk og hun får arbeidserfaring. Hun deltar i fellesskapet på en arbeidsplass.

Å få flere ut i jobb og inn i fellesskapet er det viktigste vi gjør for å bekjempe sosial og økonomisk ulikhet.

Når vi gjør dette – bekjemper vi også ulikhet i helse.

Dette er de viktigste tiltakene som handler om sosial ulikhet i helse:

  • Vi vil videreføre arbeidet med å integrere sosiale helseforskjeller i alle aktuelle områder på folkehelseområdet.
  • Vi vil arbeide for å redusere lavinntekt blant barnefamilier og redusere frafall fra videregående skole.
  • Vi vil vurdere en ekstern gjennomgang av den norske politikken for å redusere sosiale ulikheter i helse.
  • Vi vil ta initiativ til å utrede årsakene til sosial ulikhet i bruk av helsetjenester og i resultat av behandling.

Eit trygt og helsefremjande samfunn

For en tid tilbake skrev Fædrelandsvennen om en eldre mann som kunne bli boende hjemme takket være ny teknologi.
To ganger hver natt slo et videokamera seg på i soverommet hans. Ved hjelp av kameraet sjekket en hjemmesykepleier at alt sto bra til – før kameraet ble slått av. Den eldre mannen syntes dette var flotte greier. Han følte seg trygg og han slapp å bli vekket av at noen kom innom for på natta for å sjekke at alt sto bra til.  

Ofte blir teknologi framstilt som noe menneskefiendtlig – slik er det jo ikke. Teknologi som hjelper mennesker til å mestre livet og føle seg trygge er jo menneskevennlig!  

Dette er de viktigste tiltakene som handler et trygt og helsefremmende samfunn:

  • Vi vil videreføre innsatsen mot vold og overgrep og følge opp opptrappingsplanen.
  • Vi vil utarbeide en ny strategi mot internettrelaterte overgrep.
  • Vi følger opp kvalitetsreformen for eldre – Leve hele livet og vil gjennomføre Nasjonalt program for et aldersvennlig Norge. Vi skal opprette et nasjonalt eldreombud.
  • Vi følger opp nullvisjonen for alvorlige fallulykker i hjemmet. 

Gode levevanar og helsevennlege val

For ikke lenge siden tok Adresseavisen turen innom Byåsen skole i Trondheim for å sjekke hva elevene spiste til lunsj. Det viste seg at mange av dem gikk på butikken og kjøpte seg boller, brus, kaker og energidrikk. Kantina på skolen brukte de sjelden. Der måtte de betale 40 kroner for en baguette. På butikken fikk de fem boller for 22 kroner.

For ungdommene på Byåsen skole var det åpenbart enklest –  og mer fristende – å gjøre usunne valg.

Å hjelpe unge til å velge sunt handler ikke bare om at både kroppen og toppen fungerer bedre med grovbrød enn boller.

Det handler også om at sunne vaner varer livet ut.  

Dette er de viktigste tiltakene som handler om gode levevaner og helsevennlige valg.

  • Vi vil inkludere muskel- og skjeletthelse og psykisk helse i arbeidet med en ny NCD-strategi.
  • Vi vil innføre pakkeforløp for muskel- og skjelettlidelser.
  • Vi vil oppfordre kommuner til å vurdere sansetap som element i arbeidet med å overvåke forhold som påvirker helse og livskvalitet
  • Vi vil bedre oppfølgingen og opplæringen av personer med kroniske sykdommer gjennom utprøving av primærhelseteam og frisklivstilbud.
  • Vi vil utarbeide en pårørendestrategi i tråd med Granavolden-plattformen.
  • Vi vil videreføre videre dagens satsing på tobakkskampanjer og informasjon om tobakk i skolen.
  • Vi vil videreføre hovedlinjene i dagens alkoholpolitikk, og utarbeide en ny nasjonal alkoholstrategi for å følge opp målsettingen om reduksjon i skadelig alkoholinntak. Vi vil også styrke det rusforebyggende arbeidet som er rettet mot ungdom.
  • Vi skal legge frem en tiårig handlingsplan for fysisk aktivitet.
  • Vi følger opp den femårige nasjonale handlingsplanen for bedre kosthold og videreutvikler samarbeidet med matvarebransjen gjennom næringslivsgruppen.
  • Vi tar sikte på å utarbeide en strategi for godt kosthold og sunn ernæring hos eldre, i tråd med Granavolden-plattformen.

Den norske folkehelsemodellen

I riktig gamle dager handlet folkehelsearbeid om å hindre smitte fra de store folkesykdommene. "Ikke spytt på golvet" sto det på store skilt der folk ferdes. Engasjerte kommuneleger og frivillige sanitetskvinner gjorde mye av arbeidet med folkeopplysning og smitteforebygging.

I dag handler folkehelsearbeidet om mye mer enn dette. De store smittsomme sykdommene er ikke lenger den største utfordringen.

De største utfordringene er helseforskjeller og sykdommer som ikke smitter – men som gir dårligere helse og kortere liv.

Folkehelsearbeidet er mye bredere og alle samfunnssektorer bidrar.

Kommunene har fått et stort ansvar – og tar et stort ansvar.  

Men selv om mye har endret seg – er det mye som ligner på arbeidet i riktig gamle dager.

Det er fortsatt viktig å gjøre jobben der folk ferdes.

Det er fortsatt viktig å drive folkeopplysning.

Det er fortsatt viktig å samarbeide med engasjerte kvinner og menn i frivillig sektor.

Dette er de viktigste tiltakene som handler om den norske folkehelsemodellen:

  • Vi vil starte et utredningsarbeid om prioritering på folkehelseområdet.
  • Vi vil ha en samlet gjennomgang av folkehelseloven. Da kan regelverket tilpasses ny kunnskap om forhold som påvirker helsa, slik som ensomhet.
  • Vi vil videreutvikle programmet for folkehelsearbeid i kommunene.

Helse i all politikk

I arbeidet med folkehelsemeldingen har jeg hatt innspillsmøter flere steder i landet.  

Jeg har truffet biskoper og blandakor.

Jeg har truffet ungdomsråd og eldreråd.

Jeg har truffet sjømatråd og friluftsråd.

Jeg har truffet Blindeforbundet og Musikkorpsforbundet.

Jeg har truffet Sund kommune og Sunne kommuner.

 

Skal vi lykkes i folkehelsearbeidet må både alle sektorer være med.

Den offentlige, den frivillige og den private.  

Alle ministrene i regjeringen må være folkehelseministre.

Noen mener dette gjør folkehelsearbeidet ekstra krevende.

Fordi ansvaret ikke ligger ett sted – men mange steder.

Jeg tenker motsatt. Jeg mener det er en styrke for folkehelsearbeidet at så mange aktører og så mange sektorer er med på å gjøre jobben.

 

Dette er de viktigste tiltakene som handler om helse i all politikk:

  • Vi vil videreutvikle samarbeidet med næringslivet om folkehelsearbeid på ulike områder.
  • Vi vil følge opp den offentlige utredningen om særavgifter på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer.
  • Vi vil oppfordre kommunene til å ha et aktivt forhold til frivilligheten og at de spiller på lag.
  • Vi vil revidere frivillighetserklæringen i frivillig sektor og i kommunesektoren.

Godt kunnskapsgrunnlag for folkehelsearbeidet

Vi som liker å gå i fjellet vet at det ikke er lurt å legge i vei på lange turer uten kart.

Vi trenger ikke bare oversikten kartet gir oss når vi skal planlegge turen. Vi må også bruke det underveis for sjekke hvor vi er og hvor langt det er igjen. Og noen ganger må vi justere kursen hvis det viser seg at vi ikke når målet eller hvis det viser seg at vi har satt oss feil mål.

Slik er det også med folkehelsearbeidet. Vi trenger et godt kunnskapsgrunnlag som kart og hjelpemiddel til å gjøre den viktige jobben.

Dette er de viktigste tiltakene som handler om et godt kunnskapsgrunnlag for folkehelsearbeidet:

  • Vi vil etablere helseanalyseplattformen, for å få et helhetlig analysesystem.
  • Vi vil legge til rette for evaluering av nasjonale folkehelsetiltak.
  • Vi vil arbeide for en ny finansieringsordning for befolkningsundersøkelser.

Som dere ser.

Folkehelsearbeidet er mangfoldig – slik vi mennesker er mangfoldige.

Derfor trenger vi et mangfoldig mannskap til å gjøre jobben.

Det har vi jo heldigvis!

Det er stort engasjement og stor vilje til samarbeid om folkehelse både i kommunal sektor – i frivillig sektor – og i privat sektor.

Jeg er veldig glad for at Frivillighet Norge, Finans Norge og KS er her i dag.

De skal nå fortelle hvilke forventninger de har til folkehelsearbeidet framover.

Jeg gir ordet til generalsekretær Frivillighet Norge; Stian Slotterøy Johnsen, administrerende direktør i Finans Norge; Idar Kreutzer og områdedirektør interessepolitikk i KS; Helge Eide.

Vær så god!

Til toppen