Kjære alle sammen,

Hvis jeg skulle valgt, så hadde jeg helt åpenbart ikke lagt frem denne undersøkelsen akkurat i dag.

Men resultatene for Norge, som de norske forskerne har presentert, er så alvorlige at de bør legges frem i regi av det ansvarlige departementet. Og den øverste ansvarlige i Kunnskapsdepartementet er meg.

Hadde det vært opp til meg så ville jeg også kommentert dette på en annen måte. Men siden Stortinget har innstilt sin parlamentariske aktivitet, så vil jeg kun knytte noen få kommentarer til det som forskerne har lagt frem.

Dette er svært alvorlige resultater.

Denne undersøkelsen viser at det over flere år har skjedd et læringsfall i resultatene i norsk skole. Undersøkelsen bekrefter, som dere hørte, det vi vet fra tidligere internasjonale og nasjonale undersøkelser, nasjonale prøver, og som også er omtalt av Riksrevisjonen og Fellesskoleutvalget.

Denne testen ble utført mars til 2. mai 2025, altså for rundt halvannet år siden.

Elevene som deltok, går nå i 2. klasse på videregående skole.

Resultatene er med andre ord ikke uventet. Men er like fullt svært alvorlige, og kritiske for norsk skole. Men ikke minst for den enkelte elev.

  1. At 41 prosent av norske gutter leser så dårlig at de vil ha problemer med å klare seg i videre utdanning, er alarmerende.
  2. At Norge scorere dårligere enn OECD-snittet i både lesing, matematikk og naturfag er rett og slett uakseptabelt.

Forskerne som har analysert PISA-resultatene sier det ikke er én enkelt forklaring til fallet i læringsresultatene, men flere og sammensatte årsaker.

Jeg har merket meg at de trekker frem digitalisering.

Jeg har sagt tidligere at satsingen på nettbrett og andre digitale læringsressurser har vært kunnskapsløs og fullstendig feilslått. Og at den har vært en katastrofe for læringsresultatene i skolen.

Det står jeg ved.

Samtidig med at skjermene kom inn, så forsvant fysiske lærebøker og annet praktisk utstyr i skolen ut. Enten det var lesing, skriving eller regning, så skjedde det oftere på en skjerm – allerede fra første klasse.

Mange foreldre opplevde at det første læremiddelet barnet hadde med seg hjem i skolesekken, var en iPad – og ikke en bok.

Resultatene fra denne undersøkelsen vil utvilsomt forsterke den politiske debatten om veien videre for norsk skole. Det er jeg glad for.

Det er viktig for meg, på en dag som dette, å si at det ikke bare er regjeringen som har vist engasjement for å snu utviklingen i norsk skole. Partiene på Stortinget har de siste årene hatt ulike initiativ for å endre skolen i det de mener er rett retning.

Regjeringen vil be Stortinget om å få holde en redegjørelse om læringsresultatene i norsk skole.

Det er min oppgave som kunnskapsminister å sørge for at norsk skole, og norske kommuner som er skoleeiere, tar de riktige grepene for å snu dette. Flere grep er tatt, og Stortinget har også vedtatt endringer etter at PISA-undersøkelsen ble utført.

Men det er ikke dagen i dag for å lansere nye tiltak eller fordele ansvar tilbake i tid. Debatten om hvilke grep vi trenger fremover for å snu læringsresultatene i skolen den skal vente til etter begravelsen av Hans Majestet Kong Harald den femte.

Jeg vil derfor avslutte med å være optimistisk på en ellers mørk dag.

For endring skjer i norsk skole nå.

Endring skjer hjemme hos foreldre nå.

Stadig flere skoler dropper å tilby egen pc eller iPad til elevene.

Stadig flere foreldregrupper signerer på avtaler om å sammen vente med å gi smarttelefon til ungene sine.

Stadig flere skoler melder at lesing igjen er satt høyt på dagsorden.

Og lærere som tar imot årets skolestartere, melder om roligere og mer oppmerksomme unger.

Det er et viktig utgangspunkt for å snu denne utviklingen.

Men det vil kreve mye av oss alle: foreldre, lærere, andre ansatte på skolen, skoleledere, kommuner, lokale folkevalgte, storting og ikke minst regjeringen og meg selv.

Takk.