–  Resultatene er svært alvorlige og bekrefter en utvikling vi har sett over lang tid. Det er ikke gjort nok for å snu den negative utviklingen i norske elevers læringsresultater de siste 10 årene. Det er mitt ansvar å legge til rette for at utviklingen snus med mer kraftfulle grep framover. Det ansvaret tar jeg, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

PISA måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Elevene svarer også på spørsmål om holdninger til undervisningen og læringsmiljøet ved skolen. Undersøkelsen ble gjennomført fra 10. mars til 2. mai 2025. I dag offentligjøres resultatene samtidig i alle deltakerland.

Fra PISA 2015 til 2025 har det vært en betydelig tilbakegang i prestasjonene, også for elever i mange andre land. Norge, Island, Finland og Danmark er blant OECD-landene med størst tilbakegang i de tre fagområdene.

Direktør i Utdanningsdirektoratet, Morten Rosenkvist, er også svært bekymret over den store nedgangen i PISA-resultatene. 

– Jeg mener det mest alvorlige er at stadig flere elever presterer på de laveste nivåene i undersøkelsen. Det betyr at altfor mange mangler kompetanse som er nødvendig for videre utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse når de går ut av grunnskolen. Utviklingen tyder på at vi ikke fanger opp alle som strever tidlig nok, og det mener jeg vi må ta tak i.

Tidspunktet for publisering av PISA-resultatene settes av OECD og er likt for alle deltakerland.  Kunnskapsministeren mener resultatene er så alvorlige at de må legges frem av ansvarlig departement.

– Det er viktig at forskerne kan legge frem og forklare de norske resultatene i en norsk skolekontekst samtidig som resten av verden får tilgang til rapporten. Debatten om hvilke grep vi må ta for å snu læringsresultatene skal vi ta, men den må komme senere av respekt for sørgeperioden, sier Nordtun.

Hovedfunn i Programme for International Student Assessment (PISA) 2025

  • Norske elever har hatt tilbakegang i lesing og matematikk siden 2022. Prestasjonene i naturfag er på samme nivå som i 2022. 
  • Norge ligger under OECD-gjennomsnittet i alle de tre fagområdene, lesing, matematikk og naturfag
  • Norske elever har hatt betydelig tilbakegang på alle tre fagområder siden 2015. Fallet er på 60 poeng i norsk, 50 poeng i matematikk og 28 poeng i naturfag. Forskning gjort utenfor Norge vurderer at 20 poeng tilsvarer et helt skoleår med læring.
  • Andelen norske elever som defineres som lavpresterende har økt betydelig siden 2015. 
  • Elevers sosioøkonomiske bakgrunn betyr mindre for elevenes resultater i Norge enn i de fleste andre land.
  • Norske elever har lavere selvrapportert innsats på PISA-prøven, såkalt testmotivasjon, enn snittet blant OECD-landene
  • Norske elever rapporterer om noe høyere grad av skoletilhørighet enn gjennomsnittet av OECD-landene. Det handler om i hvilken grad elevene føler seg trygge og inkluderte.

Om mestringsnivåer 

I PISA blir elevenes resultater knyttet til mestringsnivåer. Resultatene fra PISA-undersøkelsen deles inn i seks nivåer, der mestringsnivå 2 er vurdert å være minimumskompetansen en 15-åring bør ha for å være godt nok forberedt til videre utdanning og arbeidsliv. Mestringsnivåene er definert ut fra statistiske analyser av sammenhengen mellom elevers prestasjoner og oppgavenes vanskelighetsgrad.